Nok en gang har Kulturrådet avslått Lars Øynos søknad om støtte til "Jesus Kristus in Memorandum", det nye prosjektet til Grusomhetens Teater. Ikke nok med det: Juni Dahrs Visjoner, en annen av våre beste og mest innovative grupper, har også fått avslag på sin søknad. Man kan lure på hvordan det står til med det såkalte kunstneriske skjønnet til Kulturrådets Fagutvalg for teater.
Det vakte en del oppsikt da Kulturrådets faglige utvalg for teater i sin desember-utdeling avslo Lars Øynos søknad om midler til det nye prosjektet til Grusomhetens Teater, «Jesus Kristus in memorandum».
Man kunne ventet at Kulturrådet i stedet ville få det etablerte og innovative teatret inn på den mer stabile basisfinansiering. Men den gang ei: I mars ble også den søknaden avslått.
Lars Øyno ga seg ikke: Nok en gang søkte han om til prosjektet, og sendte inn en detaljert søknad om 1 947 300 kroner som Kulturrådet skulle behandle på årets første tildelingsmøte 10.juni.
I desember hadde Fagutvalget for teater imidlertid uten å nøle bevilget midler til et par mildest talt tvilsomme prosjekter som Jon Tombres «Heksejakt» og Bremanger Kulturlags «Der båra bryt». Man kunne håpe at fagutvalget nå hadde kommet på bedre tanker, og innsett Grusomhetens Teaters betydning for norsk scenekunst. Men den gang ei – avslag også denne gangen.
Konsekvensene dette vil få for teatret er svært foruroligende.
Nei til Juni Dahrs Visjoner
Et annet viktig scenekunst-institusjon som i går fikk avslag på begge sine søknader, er Juni Dahrs stiftelse "Visjoner». Bemerkelsesverdig nok er både Grusomhetens Teater og Visjoner to scenekunstkompanier som stadig representerer norsk teater utenfor landets grenser: et eklatant bevis på at deres produksjoner holder et høyt kvalitetsnivå.
Men dette er tydeligvis Norsk kulturråd totalt likegyldig: Hvorfor de bevilger midler slik de gjør, er det forøvrig ingen som vet: Det kreves ikke av dem at de begrunner sine avgjørelser! «Kunstnerisk skjønn» skal visstnok være et viktig kriterium for rådsmedlemmene, men avgjørelsene deres gir all grunn til å betvile at de er i besittelse av det skjønnet som trengs.
Din kommentar:
Kommentarer (3):
| Tove Bratten , daglig leder Danse-og teatersentrum | 13.06.15 10:44 |
| Det er veldig bra at vi får en debatt om Kulturrådets rolle nå siden vi er midt i høringsarbeidet av Utkast til endring av Lov om Norsk kulturråd. I tillegg til at vi vet at det nå utøves et press på departementet i forhold til nettopp flere av de kompaniene som vi ser faller utenfor Kulturrådets prioriteringer. Og vi vet derfor også at Stortingets kulturkomite er godt orientert om denne situasjonen for noen av disse konkrete kompaniene. I vår uttalelse viser vi innledningsvis til innsendte uttalelser i forbindelse med oppheving av Forskrift for støtteordning for fri scenekunst (2014), innspill/høring av Gjennomgang av kulturrådets organisering og arbeidsform gitt av en særskilt oppnevnt utredningsgruppe (2014) , samt innspill/høring av ”kunstens autonomi og kunstens økonomi”. (2014/15). Alle disse finnes på DTS sine sider. Vi mener at alle disse rapportene og høringsuttalelsene som er avgitt bør ses i en helhetlig sammenheng idet de griper inn i og får store konsekvenser for utviklingen av det profesjonelle frie scenekunstfeltet i Norge, for dets virksomheter både lokalt, regionalt , nasjonalt og internasjonalt. Og ikke minst for et bredt og sammensatt publikum. Styrken i feltet i dag er mangfoldet i estetiske strategier og uttrykk, mangfold i organisering av kunstneriske prosesser og ikke minst dynamikken i miljøet representert gjennom etablerte kompanier og nykommere. Utviklingen, mandatet og rollen til Norsk kulturråd er avgjørende for utviklingen innen fri scenekunst og det frie feltets naturlige plass i det totale scenekunstlandskapet i Norge. Vi er bekymret for den utviklingen vi allerede ser i Norsk kulturråd i takt med endring av poster; (frafallet av post 74 - uten politisk oppfølging) og forvaltning, som vi ser skaper et økt press på kulturdepartementet, idet Norsk kulturråds oppgaver, prioriteringer og rolle ikke i tilstrekkelig grad ivaretar det frie scenekunstfeltets estetiske og uttrykksmessige mangfold. Når så forskriften for støtteordningene til fri scenekunst også er borte, har man heller ikke lenger et verktøy til å gi det relevante utvalget i kulturrådet overordnete føringer for utviklingen på det frie scenekunstfeltet. Gjennom opphevingen av forskriften ble fri scenekunst en del av kulturrådets portefølje på lik linje med andre kunstuttrykk, og med et pennestrøk ble fri scenekunst ikke lenger sett i en overordnet kunstpolitisk sammenheng med resten av scenekunstfeltet til tross for økt dialog og kunstnerisk samarbeid mellom ulike produksjonsmiljø innenfor og utenfor institusjonene. Dette har videre skjedd uten at man har utredet konsekvensen av hvilken betydning forskriften faktisk hadde og ville ha hatt for fri scenekunst. Og det skjedde m o t DTS, Norsk Skuespillerforbund, Norske Dansekunstnere og Danseinformasjonens ønske. Altså alle som kan sies å representere feltet forskriften var til for. Den gamle post 74 var på sitt beste et dynamisk bindeledd mellom Storting, departement og kulturråd. Den er nå borte uten at det virker som om man har en strategi for de virksomhetene innen fri scenekunst som faller utenfor Norsk kulturråds tilskuddssystem, og som har utviklet en viktig rolle lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det kunne se ut som om man hadde tenkt at post 78 kunne ivareta dette behovet i og med at Grenland Friteater kom inn på denne i en delemodell med statlige og lokale myndigheter ( sist gang i 2013) . Men foreløpig er det ingenting som tyder på politisk vilje til å gå videre med en slik utvikling på post 78, til tross for at flere kompanier nå har lokal støtte og nå anmoder ledsaget av sterk lokal politisk støtte om tilskudd direkte over statsbudsjettet. En slik utvikling av post 78 vil også kunne fange opp de videregående kompaniene som i 2019 faller for 12 årsgrensen som bevilgning på Basisfinansieringen har. Det kompaniene som faller utenfor Kulturrådets ordninger og de som går ut av Basisfinansieringen har til felles, er at de har stor etterspørsel nasjonalt og internasjonalt. En etterspørsel som gjerne handler om visninger, coproduksjoner og samarbeid flere år frem i tid. Og de representerer kunstneriske virksomheter helt avhengige av offentlig støtte, slik denne Regjeringen har sagt de skal prioritere. Det haster derfor med å få på plass en helhetlig og sammenhengende tilskuddsyklus allerede fra budsjettåret 2016 slik både vi og flere utvalg/rapporter har vært inne på: Kortvarig støtte, flerårig tilskudd og langvarig støtte. Smetter den langvarige (stats) støtten på plass, faller også Norsk kulturråds armlengdebaserte og skjønnsmessige tilskuddsrolle på plass. En slik tilskuddsstruktur fordelt mellom stat og Kulturråd, med Nasjonale kompanier (langvarige tilskudd) på statsbudsjettet, prosjekttilskudd(kortvarige tilskudd) og Basisifinansiering (flerårige, men tidsbegrensete tilskudd) vil også ivareta større maktspredning i og med at beslutninger vil tas flerhendig innenfor og utenfor Norsk kulturråd, både uavhengig av lokal støtte (kulturråd) og avhengig - Nasjonale kompanier. Og basert på både fagfellevurdering (kulturråd) og politisk styring (Nasjonale kompanier) . Grepet med Nasjonale kompanier må tas n å - ellers mister vi viktige kunstnerskap arbeidet frem over lang tid og som representerer unike stemmer etterspurt både hjemme og ute. Det vil virkelig være politisk å prioritere "det frie feltet" som det heter i Regjeringserklæringen. Så Statsråd Widvey, tar du grep? Trine Skei Grande? Knut Arild Hareide? | |
| IdaLou Larsen | 12.06.15 16:41 |
| Jeg tror dessverre du har rett - fagutvalgenes definisjon av hva slags scenekunst som bør støttes, ser ut til å bli trangere og trangere. Og prosessen stadig mer lukket. Jeg beklager også at ikke mediene er mer opptatt av det som foregår innenfor Kulturrådets lukkede rom, mer offentlig oppmerksomhet ville nok øvd et press på medlemmene av Rådet, og på fagutvalgene. Det er jo bemerkesesverdig at verken Yngve Slettholm eller Iren Reppen møtte Lars Øyno for å forklare hvorfor han ikke fikk støtte i desember 2014, men i stedet sendte direktør Anne Aasheim som ikke kan påta seg noe kunstnerisk ansvar. Det samme skal ha gjentatt seg i går. Jeg håper virkelig det snart vil skje noe. | |
| Lise Nordal | 12.06.15 13:03 |
| Vi er mange som lurer på hvordan det står til med det kunstneriske skjønnet i Kulturrådet - eller smaks tyranni, som jeg velger å kalle det. Jeg har deltatt i det frie dansekunstfeltet siden tidlig 70-tallet og fulgt utviklingen fra driftsstøtte til prosjektstøtte og tilbake til driftsstøtte, som nå kalles basis finansiering. Det spiller liten rolle om du kan vise til kvalitet, utstrakt turne virksomhet både i Norge og internasjonalt, internasjonal oppmerksomhet med deltagelse på store festivaler - så lenge prosjektets "form og innhold" ikke faller i smak i Kulturrådets scenekunstutvalg. Bak Kulturrådets tildelinger burde synes en strategi om å bidra til stor bredde og tilgang på kunstens mangfold. De siste årene synliggjør en trangere og trangere definisjon på hva som er tilgangsverdig. Er dette et resultat av en manglende forankring av en strategi og manglende demokratisk prosess bak valg av medlemmer i råd og utvalg? | |