Kaotisk og forvirrende

Det Norske Teatret, Scene 2: «Eg heiter Bente»

Av Rikke Wölck
Omsetjing; Marit Tusvik
Regissør: Anne-Karen Hytten
Scenografi: Kari Gravklev
Kostymer: Unni Walstad
Med Hildegunn Riise, Ingunn Beate Øyen, Elisabeth Sand og Ulrikke Hansen Døvigen

Flere interessante og aktuelle temaer kommer dessverre ikke helt til sin rett i Det Norskes oppsetning av «Eg heiter Bente».

Alzheimers sykdom har vært tema for flere filmer i den senere tid, og nå inntar den også scenen. Fredag hadde Det Norske Teatret premiere på «Eg heiter Bente», fortellingen om en middelaldrende kvinnelig journalist mellom 50 og 60-årene som uventet rammes, og i slutten av neste måned setter Oslo Nye Teater opp «Fravær», et amerikansk stykke med samme tema.
«Eg heiter Bente» er skrevet av den danske skuespilleren Rikke Wölck, og hun har valgt å la stykket utspille seg i et rent kvinnemiljø. Bente er en vellykket og dyktig journalist. Hun er skilt, hun har ikke barn, og det er heller ingen mann i hennes liv. For henne betyr karrieren alt. Hennes nærmeste er tre venninner, den jevnaldrende pedagogen Hanne (Ingunn Beate Øyen), psykolog Vera (Elisabeth Sand) som er rundt ti år eldre enn henne, og den langt yngre Marie (Ulrikke Hansen Døvigen). Alle tre stiller opp når sykdommen rammer Bente.
Stykket består av en rekke samtaler, krangler og konfrontasjoner mellom disse fire kvinnene, avbrutt av «nokre små filmsnuttar» som Bente bestemmer seg for å lage av seg selv, slik at hun «kan sjå på dei når [hun] begynner å forsvinne for omverda».
Rikke Wölck har selv uttalt at stykket er en hyllest til vennskapet som ifølge henne i dag ofte betyr mer enn familien. Slik møtene mellom de fire kvinnene skildres her, er imidlertid vennskapet temmelig problematisk, ja faktisk konfliktfylt, og det er en svakhet ved stykket at Hanne, Vera og Maria framstår som ganske endimensjonale kvinneskikkelser, ikke minst fordi deres kvinnelivs mange forviklinger, et viktig moment for Rikka Wölck, dermed mangler en nødvendig psykologisk begrunnelse. Ekstra komplisert blir det ved at perspektivet ofte skifter mellom nåtid og fortid. Det er heller ikke lett å forstå vennskapet mellom Bente og Marie, den langt yngre kvinnen som Bentes ektemann har forlatt henne for, og den eneste forklaringen vi får er Bentes ord om at hun «seinare, pussig nok, blei ei veldig god venninne».

Regien vil nok til en viss grad kunne dempe svakhetene ved teksten. Men Anne-Karen Hytten, forøvrig en av våre dyktigste Ibsen-tolkere, har hatt en uheldig hånd med «Eg heiter Bente». Oppsetningen er blitt en både kaotisk og forvirrende opplevelse som ikke får fram kollisjonen mellom den mørke tragedien på den ene siden, og den ironiske utleveringen av moderne kvinneliv på den andre. I stedet for å la skuespillerne vektlegge og nyansere replikkene, har Hytten i store deler av stykket valgt en frenetisk og oppjaget spillestil der Hanne, Vera og Marie er enda mer endimensjonale enn fra dramatikerens hånd, og det faktisk blir vanskelig å følge gangen i deres ulike livsløp. De tre skuespillerne gjør så godt de kan, og det er ikke deres feil at de stort sett kommer til kort.
Handlingen i stykket alternerer mellom nåtid og glimt fra begivenheter i de fire kvinnenes fortid, et tidsperspektiv som regien må få fram. Det gjør den ikke her, og når Marie plutselig vandrer gravid rundt, men så brått er like slank i sluttscenen, er det ikke lett å skjønne hva som har skjedd og når.
Kari Gravklevs scenografi er som vanlig enkel og effektiv, men litt flere rekvisitter – som angitt i manus – hadde antakelig også bidratt til å gjøre det lettere å følge handlingen.
Umiddelbart etter premieren ble Hildegunn Riise overrakt den gjeve teaterprisen Aase Byes legat. En velfortjent utmerkelse, hvilket ble understreket av hennes sterke og innlevde tolkning av Alzheimer-rammede Bente. Overbevisende og troverdig skildrer hun Bentes utvikling fra frisk og normal yrkeskvinne til skjelvende og skrikende vrak. En virkelig prestasjon.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 31. august 2015

Publisert: 01.09.15 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!