home

Ikke helt konsekvent Ibsen-tolkning

Riksteatret i samarbeid med Nationaltheatret: «Samfunnets støtter»

Av Henrik Ibsen
Bearbeidelse og regi: Peter Langdal
Scenografi: Nicolaj Spangaa
Kostymedesigner: Karin Betz
I rollene: Henrik Mestad, Iren Reppen, Per Christian Ellefsen, Martin Lotherington, Nils Goldberg Mulvik og mange flere

«Samfunnets støtter» med glimrende skuespillerprestasjoner, men litt for rotete regi.

«Samfunnets støtter», Ibsens første stykke etter «Keiser og Galilæer», ble utgitt i 1877. Det ble hans største teatersuksess hittil, før utgangen av 1878 var det blitt satt opp på 25 teatre i Tyskland og Østerrike. I dag spilles det forholdsvis sjelden: Nationaltheatrets siste oppsetning fant sted for 23 år siden, i 1992. Det er kanskje ikke så rart, for jeg opplever ikke «Samfunnets støtter» som ett av Ibsens beste stykker.
Handlingen er temmelig komplisert. Stykkets hovedperson, konsul Karsten Bernick, (Henrik Mestad) er sin hjembys mest vellykte forretningsmann, han driver et stort skipsverft, og han planlegger en dristig jernbaneutbygging. Karrieren er hele hans liv, men den er bygget på en 15 når gammel løgn, og nå blir han hjemsøkt av fortiden: Han skal tvinges til å si sannheten, og handlingen når klimaks når han til slutt bekjenner noen av sine løgner for byfolket som er kommet for å hylle ham. Nå ser han fram til å leve videre som et nytt og bedre menneske.
Den danske regissøren Peter Langdal er kjent for sine originale og innovative klassiker-tolkninger. Han har med hell oppdatert Ibsens språk, men hvorfor stykkets kvinner først er kledd som i dag, for så å iføres gammeldagse kostymer, er uklart, og Langdal kunne også spart seg et anakronistisk mobiltelefon-innslag. I det hele tatt har hans regikonsept en dobbelthet som også den litt absurde scenografien uttrykker. I første akt beveger alle seg på et flatt hvitt gulv – at det i et hjørne ligger begravet en død hund som en gråtende fru Bernick prøver å grave fram, er en sak for seg. Så heiser stykkets kvinner dette gulvet opp, slik at det i annen, og enda mer i tredje akt, hviler på skrå over scenen, mens det i til slutt ender opp som tak. Langdal og scenograf Spangaa har sikkert hatt dype hensikter, men jeg må melde pass!
Uvisst av hvilken grunn har Langdal valgt å la en oppjaget teatralitet prege scenene der Ibsen driver satire med 1870–årenes bigotte samfunn. Ibsen har utvilsomt ment både adjunkt Rørlund (Martin Lotherington) og Hilmar Tønnesen (Per Christian Ellefsen) som komiske figurer, men i Langdals regi blir de to så burleske og utagerende at selve viddet i replikkene forsvinner, og erstattes med en slitsom buskiskomikk.
I programmet sier Langdal at han «håper at Ibsens fantastiske tekst … kan si noe om tiden vi lever i», og peker på at stykket blant annet handler om aktuelle politiske spørsmål. Det er riktig, men «Samfunnets støtter» oppleves ikke først og fremst som et politisk drama: i sentrum står konsul Bernicks oppgjør med seg selv. Alt tyder på at Ibsen virkelig mente at Bernick ble «omvendt» og at det ble godtatt av samtiden. I dag er det ikke så lett å tro at en durkdreven kapitalist, på mange plan en interessant forgjenger til «Vildanden»s grosserer Werle, skal være villig til å sette sitt omdømme og sin karriere på spill for sannhetens skyld. Henrik Mestads lystige selvtilfredshet og den varme responsen fra kvinnene i hans liv får først sluttscenen til å virke unødig lang og sentimental. Men ettertanken åpner for en annen, faktisk mer sannsynlig, tolkning: Kanskje Bernick har valgt å si deler av sannheten nettopp i håp om at denne «tilståelsen» kan gi ham enda større tillit hos byens borgere.

Henrik Mestad spiller Bernick fram til midten av oktober, deretter overtar Kim Haugen rollen. Det er vanskelig å tro at Bernick vil kunne være den samme mannen, tolket av to så ulike skuespillere. Mestads Bernick er bevisst, viljesterk og hensynsløs, villig til å gå over lik for å nå sine mål, og de intense scenene mellom ham og Iren Reppens Lona er høydepunkt i en meget velspilt, men regimessig ujevn Ibsen–tolkning.

Dene anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 14. september 2015

Publisert: 15.09.15 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (4):

IdaLou Larsen19.09.15 11:46
Beklager altfor sent svar, men det har vært en veldig travel tid med to premierer og dermed to deadlines, pluss diverse møter og lignende. Ja, Therese Bjørneboe har sluttet i Aftenposten og er nå Klassekampens hovedanmelder. Såvidt jeg vet, søker Aftenposten nå etter en ny anmelder som kan avlaste Mona Levin. Hva angår ditt siste spørsmål - om kvaliteten på Hildegunn Riises og de tre andres innsats - har jeg vanskelig for å si om det er et sterkt nok element til at oppsetningen kan anbefales. Det avhenger veldig av ditt teatersyn. Så jeg fastholder at den kan være severdig for deg selv om den ikke var det for meg.
Viktor17.09.15 17:28
Takk for svar! Ja, det er mange premierer om dagen, og jeg forstår at du har en travel tid, med influensa-symptomer på toppen av det hele. God bedring! Jeg registrerer i ditt svar nedenfor at Therese Bjørneboe har meldt overgang fra Aftenposten til Klassekampen. Jeg har jo registrert at Mona Levin har anmeldt samtlige av høstens premierer i Aftenposten. Hun har jo tidligere pleid å få noe avlastning fra Therese Bjørneboe. Kan jeg spørre: Har Therese Bjørneboe meldt overgang fra Aftenposten til Klassekampen på permanent basis? Eller er det kun en midlertidig affære? Når det gjelder "Eg heiter Bente", mente jeg å spørre: Er Hildegunn Rises rolle-tolkning av Bente så eminent at man kan tillate seg å hevde at den veier opp for de svakheter som finnes i stykkets tekst, slik at forestillingen er severdig, kun på grunn av Hildegunn Rises, og eventuellt de andre skuespillernes, prestasjon?
IdaLou Larsen17.09.15 15:53
"Seks roller søker en forfatter" har Therese Bjørneboe anmeldt i Klassekampen, og der har hun også anmeldt "Strategier for en lysere framtid". Jeg holder på å skrive anmeldelse av Pirandello nå, blitt litt forsinket pga. mange andre anmeldelser pluss influensa. Men vet ennå ikke om jeg skal se "Strategier". Jeg vet ikke riktig hva jeg skal svare på ditt spørsmål om "Eg heiter Bente" - kanskje at du bør se forestillingen selv, og dermed selv bestemme om den er severdig eller ikke? Den kan jo være severdig for deg selv om den ikke er det for meg!
Viktor17.09.15 03:08
Jeg har registrert flere interessante anmeldelser fra deg i løpet av de siste dagene. Dog savner jeg anmeldelse av forestillingene "Seks roller søker en forfatter" og "Strategier for en lysere fremtid" på Nationaltheatret, som begge hadde premiere for en tid tilbake. Mitt spørsmål: Vil anmeldelse av disse forestillingene komme her på din nettside? Eller er det andre anmeldere i Klassekampen som vil anmelde disse? I så fall: Hvor finner jeg dem? Så har jeg noen spørsmål vedr. forestillingen "Eg heiter Bente" på Det Norske Teatret. Jeg opplevde din anmeldelse som relativt negativ. Men jeg oppfattet at dette skyldtes mest svakheter i teksten, som du påpeker i din anmeldelse. Mitt spørsmål: Vil du anbefale forestillingen, fordi den gir en god skildring av hvordan sykdommen utvikler seg hos et menneske, les Bente, og blant hennes omgivelser, samt på grunn av skuespiller-prestasjonene? Er forestillingen severdig?
Samfunnets støtter

Samfunnets støtter

(adjunkt Rørlund (Martin Lotherington), Dina Dorf (Julie Støp Husby), Marta Bernick (Ida Cecilie Klem), Olaf Bernick (Victor Berg), Betty Bernick (Anne Ryg) og Himar Tønnesen (Per Christian Ellefsen).

Foto L-P Lorentz

Samfunnets støtter

Samfunnets støtter

Kunsul Karsten Bernick (Henrik Mestad)

Foto L-P Lorentz