Imponerende, men litt kjedelig

Folketeatret: Scenekvelder presenterer «Mary Poppins»

En musikal basert på historien av P.L. Travers og The Walt Disney Film
Regi: Linn Olsen
Musikalsk ansvarlig: Atle Halstensen
Koreografi: Thea Bay
Scenografi: Petr Hlousek/Maria Ducasse
Kostymedesign: Maria Olafsdottir/Nell Knudsen
Med Heidi Ruud Ellingen, Mads Ousdal, Nora Bratfoss, Oscar Stålhand Arnø, Mari Maurstad og mange flere

Scenekvelder står for en briljant oppsetning av en litt gammelmodig historie.

Med utgangspunkt i australske P. L. Travers bøker om den magiske barnepiken Mary Poppins laget Walt Disney i 1964 filmen med samme navn. I sin tid vant den hele fem Oscars, blant annet for beste originalmusikk, og er nå en klassiker. I 2004 ble den til en scenemusikal som etter å ha hatt stor suksess i England, satte publikumsrekord på Broadway. Den er siden blitt spilt mange steder, men Norges-premieren fant først sted torsdag på Folketeatret. Produsent er Scenekvelder som
I løpet av kort tid har utviklet seg til å bli ledende på musikalfronten. De begynte med «klassikere» som «Annie» og «My Fair Lady», men de siste oppsetningene deres – «Billy Eliot» og «De tre musketerer» – hadde ikke vært vist i Norge tidligere. Det samme gjelder «Mary Poppins», Scenekvelders største satsing hittil.
Resultatet er imponerende: Fra første øyeblikk blir vi fascinert av et innovativt og stemningsskapende visuelt perspektiv der filmprojeksjoner i en rekke scener på mesterlig vis supplerer den klassiske scenografien, og blir en del av den. For ikke å snakke om den presise og effektive presentasjonen av de magiske innslagene – som Mary Poppins’ reparasjon av det havarerte kjøkkenet.
De mange musikalske numrene er også imponerende: Glimrende koreografert av Thea Bay, og danset med en fantastisk livsglede og presisjon av et briljant ensemble, er numre som «Utfluktsdag i parken», «Trinn for trinn» og «Superoptikjempefantafenomenalistisk» absolutte høydepunkter i forestillingen. Det er også all grunn til å glede seg over brødrene Shermans iørefallende og sjarmerende musikk, med evergreens som «Step in time» (Trinn for trinn) og «Spoonful of sugar» (Med litt sukker på skjeen) ypperlig framført av ensemblet.

«Mary Poppins» begynner med at barnepiken til familien Banks slutter fordi hun ikke lenger orker de to rampete ungene Jane og Michael. Magiske Mary Poppins kommer dalende ned fra himmelen og blir husets nye «nanny». Hennes oppgave er å få den dysfunksjonelle familien til å forstå hva som er livets sanne verdier. Spesielt gjelder det den iskalde selvopptatt familiefaren, en i våre dager usannsynlig farsfigur med sterke røtter til Victoria-tiden. Men Mary Poppins klarer å lære ham å bry seg om barna sine, og når det er gjort, trengs hun ikke lenger. I siste scene svever hun høyt opp under taket i Teatersalen.
Mary Poppins» er tydeligvis ment å være en musikal med spesiell appell til de yngste aldersgrupper, og det var mange små barn på torsdagens premiere. En del av dem moret seg, andre ikke – antakelig fordi det er vanskelig å følge den psykologiske utviklingen som utgjør hele handlingen. Det ble ikke lettere fordi diksjonen i mange partier ikke er god nok – spesielt sangtekstene er vanskelige å følge, men iblant gjelder det også replikkvekslingen.
Heidi Ruud Ellingsen har den bærende rollen som Mary Poppins. Tidligere har hun imponert stort både i «Tonje Glimmerdal» og i «Rytmar frå verdsrommet», begge beregnet på et yngre publikum, og jeg hadde store forventninger til henne. De ble ikke helt innfridd. Hun er en utvilsomt sjarmerende skikkelse, men hun mangler den magiske autoriteten som bør være hennes spesielle kjennetegn. Det er det to barna, på premieren Nora Bratfoss og Oscar Stålhand Arnø som sammen med Mads Ousdal som gatefeier Bert – Mary Poppins’ gode venn – står for kveldens topp-prestasjoner. De behersker såvel mimikk og kroppspråk som diksjon, og har attpå til scenisk nærvær. Plassen tillater dessverre ikke å nevne flere gode mindre rolletolkninger.
Konklusjonen er at dette er en fantastisk gjennomført musikal-prestasjon av en litt gammeldags og ikke så veldig interessant scenetekst.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen lørdag 19. september 2015

Publisert: 21.09.15 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (7):

IdaLou Larsen	29.09.15 11:52
Så morsomt at ikke du heller var opp skyene etter å ha sett "vi tygger på tidens knokler" som jeg ikke likte, men som begeistret ett av mine barnebarn. Skal overveie om jeg rekker "Strategier" som jeg også var skeptisk til. Hva angår "Elva som deler byen" har Lillian Bikset anmeldt i Dagbladet, VG er mer til og fra, mens Mona Levin kanskje fikk "fri" ettersom det vel var den dagen hun lanserte boken om sin mor på Litteraturhuset! Nå er min anmeldelse også ute på nettet! Flere aviser har kuttet ut oppsetningene på DNTs Scene 3, Aftenposten gjorde det faktisk i fjor hvis jeg ikke husker helt feil!
Viktor	28.09.15 15:50
Jeg har prøvd å søke etter anmeldelser av forestillingen "Elva som deler byen", på Det Norske Teatret. Men finner ingen anmeldelser av denne forestillingen. VG og Aftenposten pleier å være tidlig ute med sine anmeldelser. I VG kan man ofte lese dem samme kveld. I Aftenposten dagen etter. Hvorfor blir ikke denne forestillingen anmeldt i de store mediene? Skyldes det at denne forestillingen regnes som for liten og ubetydelig til at man vil bruke spalte-plass på den? Eller er det andre årsaker?
Viktor	26.09.15 14:40
Jeg ser frem til å lese dine anmeldelser av "Fravær" og "Elva som deler byen"! Disse forestillingene skal jeg se i løpet av høsten! Billetter er allerede bestilt! For øvrig har jeg nå også sett "Strategier for en lysere fremtid" på Malersalen, Nationaltheatret. På forhånd var jeg noe skeptisk til denne forestillingen, fordi jeg har assosiert den litt med forestillingen "Vi tygger på tidens knokler", som jeg ikke likte. Til tross for at "Strategier" er en noe "blodig" forestilling, har den også mye humor i seg. Min konklusjon er at jeg likte denne forestillingen mye bedre enn "Vi tygger på tidens knokler". Er man teater-interessert, bør man få med seg denne forestillingen!
IdaLou Larsen	26.09.15 11:42
Så morsomt at vi er enige om "Eg heiter Bente", "Fravær" står i Klassekampen i dag, noe kortet ned, men jeg skal legge ut den uavkortede versjonen på idalou.no imorgen. Ha en fin helg! I kveld skal jeg se "Elva som deler byen"!
Viktor	26.09.15 01:11
Apropos forestillingen "Eg heiter Bente" på Det Norske Teatrets Scene 2, som jeg nå har sett, må jeg si meg enig med deg: Denne forestillingen "beveget" meg lite. Jeg syntes det var litt vanskelig å følge deler av handlingen i forestillingen, som jeg opplevde som noe "springende" og usammenhengende. Det var rett og slett vanskelig å komme skikkelig "under huden" på kvinnene i forestillingen. Er enig med deg i at skuespillerne nok ikke kan lastes for dette. Her var det snarere teksten og regissøren som sviktet. Jeg er også enig med deg i at forestillingen, som er tilnærmet uten rekvisitter, bortsett fra noen få stoler, kunne ha blitt bedre, med flere rekvisitter. For øvrig ser jeg frem til å lese din anmeldelse av "Fravær" på Oslo Nye, Trikkestallen! Når kommer den? Jeg har lest anmeldelsen i VG. Iflg. denne anmelderen er "Fravær" en mer helhetlig forestilling og har elementer i seg som "Eg heiter Bente" mangler. Som gjør den til en bedre forestilling.
IdaLou Larsen	22.09.15 00:09
Jeg så ikke "Billy Eliot" dessverre, men ble meget begeistret for de "Tre musketerer" og " My Fair Lady" som jeg syntes var meget gode musikaler. Er like spent som deg på hva neste satsing blir! Og er også enig med deg i at "Chicago" ikke var god nok.
Viktor	21.09.15 17:37
Stor takk til Folketeateret og Scenekvelder for å være såpass innovative i valg av sine musikal-oppsetninger! Det er korrekt at Folketeateret nå har blitt det ledende teateret i Norge hva angår musikaler. Jeg har sett de fire siste oppsetningene ved teateret. Og har latt meg imponere av samtlige: Store, spektakulære,trivelige musikalske oppsetninger, hvor også barne- skuespillerne gjør store prestasjoner. Ved hvilke andre teatere ser vi dette? Den forrige musikalen til Oslo Nye, Chicago, var en stor skuffelse, synes jeg! Kjedelig og lite innovativ. Etter å ha sett Mary Poppins, som er en fantastisk flott og sjarmerende forestilling, venter jeg i spenning, og med stor forventning, på neste oppsetning ved teateret!