Shakespeare i skoleutgave

Brageteatret: «Romeo og Julie»

Bearbeidet og oversatt av Mathilde Holdhus etter William Shakespeares originalmanus
Regi og musikk: Øyvind Osmo Eriksen
Scenografi: Bård Lie Thorbjørnsen
Kostymer: Gjøril Bjercke Sæter
Med bl. a. Henrik Hoff Vaagen, Madalena Sousa Helly-Hansen, Kikki Stormo og Terje Ranes

 En både ny og tradisjonsrik «Romeo og Julie».

Som det passer seg en skoleforestilling tar Brageteatrets «Romeo og Julie» bare en time. Handlingen, og ikke minst teksten, er kortet kraftig ned, det samme gjelder persongalleriet. Men dramaturg Mathilde Holdhus som har oversatt og bearbeidet teksten, følger trofast de forskjellige nivåene i Shakespeares dialoger: samtalene mellom Romeo og Julie beholder sin poetiske dimensjon, mens de øvrige personene uttrykker seg riktig så hverdagslig, som når en rasende fru Capulet roper til Ammen: «Shut up! Spar preket til slarveslabberaset».
Disse ulike nivåene gir seg enda sterkere utslag i Øyvind Osmo Eriksens regi som bygger på den gamle tradisjonen med veksling mellom komikk og tragedie: Kjærlighetsmøtene mellom Romeo og Julie spilles med overbevisende inderlighet, og det samme gjelder de to elskendes samtaler med Bror Lorenzo. I de øvrige scenene turer ensemblet fram med barokt og outrert overspill – ikke minst i de presist koreograferte slagsmålene, som det er mange av.
Persongalleriet er kuttet ned til 12 personer som tolkes av et opplagt ensemble på syv skuespillere. Mens Henrik Hoff Vaagen (Romeo), Madalena Sousa Helly-Hansen (Julie)) og Ulla Marie Broch (fru Capulet) bare spiller en rolle, imponerer Kikki Stormo som Ammen, Mercutio og Fyrsten, Terje Ranes som Tybalt og Lorenzo, Kai Kenneth Hansen som Paris og Montague, og debutant Arnell Basic som Benvolio, pluss et kort øyeblikk som munken Giovanni (her Johannes). Et skikkelig imponerende ensemble-spill, og Gjøril Bjercke Sæters morsomme kostymer kler oppsetningen.
Bård Lie Thorbjørnsens scenografi er noe for seg selv: Det er selve teatersalongen som er kulissen, og vi tilskuere kommer inn på scenen. Deretter tar vi plass i et svart amfiteater i tre etasjer som skuespillerne også stadig benytter: Noen ganger klatrer de opp til topps, andre ganger åler de seg inn på scenen fra gulvet under oss: En artig løsning som jeg kan tenke meg vil fungere svært godt når forestillingen spilles på skolene i fylket, men det må være skikkelig krevende stadig å bygge opp scenen i nye lokaler. 
Det viktigste ved denne tolkningen av «Romeo og Julie» er at den ikke er beregnet på en garvet teatergjenger som meg, men på ungdommer fra 5. til 10. klasse, det vil si fra 10 til 16 år. Vil de la seg gripe av «Shakespeares evig aktuelle klassiker på en ny og moderne måte» (teatrets eget uttrykk). Et spørsmål det er vanskelig for meg å svare på, ikke minst fordi målgruppen ikke var spesielt representert under premieren. Jeg har absolutt sans for de to nivåene i Osmo Eriksens regi, men for meg tok det barokke overspillet for stor plass, og overskygget både Julie og Romeo. Men det betyr ikke at dagens unge vil være enige med meg.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen fredag 25. september 2015

 

Publisert: 29.09.15 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!