Det klassedelte Oslo

Det Norske Teatret, Scene 3: «Elva som deler byen»

Tekstar av Oskar Braaten sett saman av Harry Guttormsen og ensemblet
Regissør: Harry Guttormsen
Med Kaja Varjord, Kadir Talabani, Øyvin Berven og Unn Vibeke Hol

Oskar Braaten skildrer en forgangen virkelighet, men hans budskap er fremdeles aktuelt

«Elva som deler byen» starter med at Kadir Talabani i en munter dialog med publikum raskt oppsummerer hvordan Akerselven lenge har delt og fremdeles deler Oslo, et klasseskille han selv har opplevd: «eg er frå austkanten.  Som dei fleste der kjem eg frå arbeidarklassen. Eg er innvandrar. Som mange på austkanten», forklarer han.

Forfatteren Oskar Braaten kom selv fra østkanten, og hadde førstehånds-kjennskap til forholdene han skildrer i romaner, noveller og scenetekster. Sønn av ugifte foreldre vokste han opp på Sagene. Den første jobben hans var som visergutt, men ble så ansatt i en bokhandel. Det var starten på en vellykket klassereise: Allerede 22 år gammel fikk han gitt ut en novelle, og tre år senere kom hans første skuespill.
Han ble etter hvert sterkt knyttet til Det Norske Teatret der han var både var konsulent, husdramatiker, og til og med teatersjef fra 1934 til 1936.
Med unntak av stykkene «Ungen» og «Den store barnedåpen» som fremdeles settes opp, er hans forfatterskap i dag mer eller mindre glemt. Det Norske Teatret ønsker å vise at han fremdeles er en aktuell forfatterstemme: Etter en idé av teatrets sjefdramaturg Carl Morten Amundsen har regissør Harry Guttormsen i samarbeid med ensemblet satt sammen utdrag fra Oskar Braatens tekster til en slags kavalkade over hverdagslivet i Oslos fattige østkantstrøk i 1920-årene.
«Stykket» har ingen egentlig handling, men en viss kronologisk utvikling: I åpningsscenen møter vi ti-åringene Jonny og Matilde fra «Ulvehiet» mens vestkant-viderverdighetene til Konsulen som bor på gamlehjemmet Sorgenfri, er kveldens nest siste episode. I mellomtiden er vi blant annet blitt kjent med prostituerte Maggi og David som nettopp har sittet i fengsel for tyveri, med et aldrende alkoholikerpar i beit for penger, og med beboerne i rike fabrikkeier Meyers leiekaserne.

Presentasjonen av «Elva som deler Oslo» på teatrets hjemmeside tyder på at teatret ønsker å vise at verden ikke har forandret seg så mye som vi bedrestilte på vestkanten gjerne vil tro. Slutten på forestillingen der fru Frimann, vestkantfruen som forbarmer seg over uteliggere, raljerer over besteborgernes veldedighet, har utvilsomt en aktuell snert.
Men selv om jeg personlig ikke har førstehåndskunnskap om livet på Oslo øst, tror jeg neppe at mange vil kjenne seg igjen i Oskar Braatens sterke, men tidsbestemte skildringer. Det samfunnshistoriske perspektivet er faktisk det mest spennende ved oppsetningen, og det forsterkes av scenebildet: Som vanlig på Scene 3’ er det ingen egentlig scenografi, men de stemningsskapende fotografiene fra datidens østkant som ensemblet projiserer på bakveggen, forsterker inntrykket av at virkeligheten Oskar Braaten beskriver, heldigvis hører fortiden, og ikke velferdsstaten til.

Ensemblet som veksler mellom å kommentere og å spille roller, og gjør en solid innsats. På scenen fungerer de litt lengere tekstene best, fordi de gir oss en langt større forståelse av personenes sosiale bakgrunn enn for eksempel den korte dialogen mellom kona til en syk mann og en lege, eller den alkoholiserte morens samtale med frelsesarméoffiser-datteren.
«Elva som deler byen» er ingen stor teateropplevelse, men oppsetningen gir en nyttig påminnelse om sosiale ulikheters betydning og følger.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 28. september 2015

Publisert: 29.09.15 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (6):

IdaLou Larsen	03.10.15 19:18
Helt i orden! Problemet er at jeg faktisk ikke har noe kjennskap til Oskar Braatens dramatikk! Du vet, jeg er født og oppvokst i Frankrike og har fransk artium, kom først tilbake til foreldrenes hjemland for å studere (fransk, engelsk og litteraturvitenskap) og da er det en del norske "klassikere" jeg ikke fikk med meg. Jeg ser at National satte opp "Den store barnedåpen" i 1982, det er nok sannsynlig at jeg såd en da, men husker den ikke. Så den kan ikke ha gjort særlig sterkt inntrykk. Når det er sagt, hadde det vært morsomt om noen av stykkene hans ble satt opp igjen - leste end del om ham da jeg skrev anmeldelse nå, og fant også noen tekster på nettet. Interessant tidsbilde, som egentlig er viktig at man ikke lar gå i glemmeboken.
Viktor	03.10.15 03:17
Jeg ser at mitt siste spørsmål i kommentar-feltet nedenfor, ved en feil, har blitt skrevet to ganger. Men jeg ser at det ikke er mulig å redigere, når man først har klikket på "legg inn".?
Viktor	03.10.15 03:11
Jeg har lest anmeldelsen i Dag og Tid. Det er riktig at den fikk en bedre anmeldelse der. Men jeg merket meg at Bent Kvalvik er en relativt ung mann. Sammenlignet med ham, er nok jeg noen år eldre. Min erfaring er at ulike aldersgrupper ofte har ulik smak. Slik var det vel også med deg og ditt barnebarn hva angår "Vi tygger på tidens knokler"? Når det er sagt, Braatens forfatterskap er interessant. Men det er vel kun korte utdrag fra hans diktning man blir presentert i "Elva som deler byen"? Er det noen musikalske arrangementer i forestillingen? Så er det riktig, som du skriver i anmeldelsen, at det kun er "Ungen" og "Den store barnedåpen" av hans dramaer, som fortsatt settes opp på dagens teater-scener. Musikal-versjonen av "Ungen" gikk på Torshov i fjor. En meget vellykket oppsetning. "Ungen" gikk jo også på Det Norske Teatret i en stor musikal- versjon for ca. 15 år siden, med Gjertrud Jynge som Milja. Når det gjelder "Den store barnedåpen" er det vel lenge siden den har gått på noen av byens scener? Kanskje Det Norske Teatret kan vurdere å sette den opp i 2016? Hva mener du? Kan jeg spørre deg: Er det annet fra hans dramatikk, utenom de to nevnte stykker, du mener kan egne seg for noen av byens teater-scener? Kan jeg stille deg et spørsmål: Er det annen dramatikk fra hans forfatterskap du mener kan være egnet for et liv på en av byens institusjons-teatere i dag?
IdaLou Larsen	02.10.15 22:34
Post Scriptum: Det finnes også anmeldere som liker den meget godt: Bent Kvalvik i Dag og Tid er en av dem!Så kanskje du bør beholde billetten og gjøre deg opp din egen mening!
IdaLou	02.10.15 20:51
nei, den har jeg ikke sett. Klassekampen dekker ikke denne typen oppsetninger - det kan naturligvis beklages - men økonomien spiller inn. Og jeg har det så travelt ellers at jeg dessverre ikke rekke å se alt jeg kunne ha lyst til. Tre fire kvelder i uken med ditto deadliner dagen etter er slitsom for gamle kvinner!
Viktor	02.10.15 01:06
Takk for en informativ og ærlig beskrivelse av denne forestillingen samt god bakgrunns- informasjon om Oskar Braaten! Jeg har bestilt billetter til denne forestillingen. Men etter å ha lest både din, og Mona Levins anmeldelse i dag, som beskriver en forestilling som ikke faller helt i smak hos noen av dere, lurer jeg på om jeg rett og slett skal "stå han av" ? Jeg ser mye teater. Men noen ganger, når man går ut av teateret, angrer man på at man har brukt tid og penger på noe man ikke likte, og som ikke var noen god opplevelse i det hele tatt. Det er jo derfor det er så fint at man kan støtte seg litt til dere, teater-anmeldere! Selv om vi ikke alltid har den samme smaken. For øvrig var jeg forleden dag på Teaterkjellern, Oslo Nye, hvor jeg så en liten perle av en forestilling med Kari Svendsen. Det var en særdeles trivelig forestilling hvor hun fremførte mange sanger fra sin lange karriere, akkompagnert av hennes egen banjo samt et orkester m/Per Husby og Kjetil Skaslien m.fl. I tillegg fremførte hun noen av de gamle, gode revy-visene og samtidig mye revy-historikk, inklusive Leif Juster m.fl., som frembrakte mange gode minner. I hvert fall hos meg. Jeg har ikke sett så mange anmeldelser av den forestillingen. Men den fikk topp- karakter både i VG og Aftenposten. Denne forestillingen kan anbefales på det varmeste! Har du sett den?