home

Skuffende «Pinocchio»

Riksteatret: «Pinocchio»

Av Carlo Collodi
Dramatisering og regi: Teodor Janson
Scenograf og kostymedesigner: Kathrine Tolo
Med blant andre: Hanne Gjørstad Henrichsen, Ivar Nergaard, Ingolf Karinen og Elisabeth Moberg

Riksteatret legger for altfor stor vekt på å more de voksne som tar med barna på teater

Riksteatret har ikke benyttet noen av de eksisterende sceneversjonene av Collodis klassiker, men har overlatt både dramatisering og regi til skuespiller Teodor Janson som har vært langt mer opptatt av å lage et gøyalt show enn av å gjenfortelle Pinocchios kronglete utvikling fra tredukke til menneske.
Prologen angir tonen: to dansende sangere (Håkon Moe og Kristian Winther) forteller oss at takket «teatrets magi» skal det bli plass til «en helt stor hval» i teatersalen der det også «skal løpe rundt noen esler/som tror at de er gærne/en gresshoppe som tar helt av» og en dukke av tre.
Åpningsscenen mellom Gepetto (Ingolf Karinen) og Pinocchio (Hanne Gjørstad Henrichsen), vekker forventninger. Men så gjør Feen (Elisabeth Moberg) entré, tett fulgt at Gresshoppen (Ivar Nergaard), her med «et hovedfag i barn» som skal gjøre ham spesielt egnet til å være Pinocchios samvittighet. Fra nå av blir det vanskelig å følge handlingen, og det er heller ikke så mange av Pinocchios viderverdigheter det er blitt plass til: Ikke uventet har Janson beholdt den kjente episoden med Katten og Reven, og han har ellers funnet plass til en ultrakort scene fra Dukketeatret, til et langdrygt nummer fra Slaraffenlandet der Pinocchio får eselører, og til Gepettos og Pinocchios gjenforening i i hvalens buk.
Til gjengjeld har show-numrene fått meget stor plass, til og med i Hvalens buk: der vi både får oppleve lanternefiskens mislykte sang og dans, og se fire skuespillere, som visstnok skal være fisker, men er kledd i ballettkjoler enda tre av dem er menn, utføre en såkalt klassisk danse-opptreden. Kanskje gøy for de voksne, men ikke spesielt for barna, like lite som vitser om moms og renter, og en haug med ordspill og dobbeltbunnede utsagn som hører hjemme i den voksne språkforståelsen.

Både kroppsspråk og mimikk gjør Hanne Gjørstad Henrichsen til en meget troverdig Pinocchio, og det er synd at hun ikke har fått utdype rollen i en mer gjennomført og innholdsrik oppsetning. Men hun og resten av ensemblet danser, gjøgler og synger med beundringsverdig iver og innlevelse, og rett skal være rett, enkelte av numrene moret også barna, kanskje spesielt de litt eldre. Men det skal mere til for å skape godt teater.
Med Det Norske Teatret som gledelig unntak er institusjonsteatrene, også Riksteatret, dessverre altfor ofte så opptatt av at barneforestillingene deres skal more de voksne, at de nesten glemmer at barna er den egentlige målgruppen. Det er synd.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen lørdag 3. oktober

Publisert: 06.10.15 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (6):

IdaLou Larsen22.10.15 15:36
Spesielt syntes jeg det svenske manuset i sin nåværende form var svakt. Men den aller beste "Pinocchio" jeg har sett var det Teater Manu som sto for, med Ipek D. Mehlum som en fantastisk tredukke!
IdaLou Larsen22.10.15 00:02
Enig! Jeg var ikke hundre prosent begeistret for 2. klasses forestilling - litt problemer med regien, men den var mye mye bedre og riktigere enn Riksteatrets!
Reynert20.10.15 15:37
God anmeldelse. Jeg så selv forestillingen i Nydalen og det var lite magi på scena. Finner det merkelig at forestillingen høstet såpass gode kritikker i rikspressen. For de som var så heldige å se 2.kl v skuespillerlinja på khio i frognerparken i sommer forstår nok. Den versjonen hadde alt det som denne manglet.
Viktor11.10.15 03:39
Jeg spør deg om dette, fordi jeg skal se den i desember sammen med en voksen person som har sett "Jul i Blåfjell" på tv for noen år siden. Hun moret seg mye over tv-versjonen. Selv så jeg enkelte episoder på tv, og ble litt imponert over den noe originale historien og flere festlige musikalske innslag. Selv er jeg noe skeptisk til barne- forestillinger på teater, fordi noen av dem faktisk har vært relativt kjedelige og lite underholdende. Det gjelder, bl.a. "Doktor Proktors Prompepulver" på Nationaltheatret forrige sesong, som var en stor skuffelse for både undertegnede og en annen voksen person som så den sammen med meg. Vi kjedet oss begge, til tross for relativt positive anmeldelser i pressen. Herunder også din. Hvis jeg husker rett? Men det kan jo tenkes at den forestillingen moret barna mer enn de voksne? Når det er sagt, finnes det også eksempler på barne-forestillinger jeg, som voksen, har hatt mye glede av. For eksempel: "Tonje Glimmerdal" på Det Norske Teatret forrige sesong, samt "Folk og Røvere i Kardemomme by" på Nationaltheatret for et par år siden.
IdaLou10.10.15 22:42
Så den i fjor, og den var iallfall ikke morsom for oldebarna mine!Og de voskne jeg hadde med moret seg ikke noe særlig!
Viktor10.10.15 01:18
Apropos barne-forestillinger: Hva mener du om "Jul i Blåfjell" som snart skal settes opp på Oslo Nye? Jeg regner med at du har sett den? Tror du det er en forestilling et voksent publikum også kan ha glede av å se?
Pinocchio

Pinocchio

Hanne Gjørstad Henrichsen er en meget troverdig Pinocchio. 

Foto L-P Lorentz