home

Veien til ingenting

Nationaltheatret, Malersalen: «Ingenting er ingenting»

Fortalt av Thea Stabell
Regi: Jan Sælid

Alderdommen er tema for Thea Stabells nye egenproduksjon.

Thea Stabell er 76 år. Hun har en lang karriere bak seg, først som skuespiller, senere i hovedsak som regissør. Men i 2010 vendte hun selv tilbake på scenen, og fikk stor suksess med sin første egenproduksjon, «Babettes gjestebud» som fortellerteater. Hennes nye satsing, «Ingenting er ingenting», er også fortellerteater, og handler om alderdom, et tema hun ifølge programmet har vært «opptatt av å utforske» helt siden foreldrene hennes døde. Denne gangen står hun selv for den endelige teksten som både bygger på Shakespeares «Kong Lear», og på journalist Solveig Ruuds reportasje om 83-år gamle demente Jorunn Marie Bukkøy, som i 2010 frøs i hjel utenfor leiegården der hun bodde.
Når «Kong Lear» til tross for en ytterst innfløkt intrige, regnes som ett av Shakespeares viktigste stykker, skyldes det hans skildring av den gamle kongens tragiske vei inn i alderdom og galskap. Lears trofaste støttespiller, den gamle jarlen av Gloucester, står også sentralt i Stabells fortelling, og de to har til felles at de begge, kanskje på grunn av sviktende dømmekraft, og med katastrofale konsekvenser, avviser barnet som står dem nærmest.
Jorunn Bukkøy var opprinnelig fra Helgeland, men kom til Oslo som 20-åring, og var regnskapsfører for et advokatfirma til hun gikk av med pensjon. Hun giftet seg aldri og fikk ingen barn, men hun levde et aktivt sosialt liv helt til hun ble senil.
Umiddelbart er det ikke så lett å se parallellene mellom kong Lear, Gloucester og Jorunn Bukkøy, men det er nok at de alle tre, på hver sin måte, blir utsatt for omsorgssvikt: Når Lear nekter å leve slik døtrene vil, har de ingen skrupler med å stenge ham ute i kulden, Gloucesters uekte sønn, Edmund, forråder faren til fienden, og Oslo kommune sørger ikke for at Jorunn Bukkøy får det tilsynet hun trenger. Årsaken til denne omsorgssvikten er rett og slett at de alle tre er gamle, uinteressante og nærmest overflødige, «på vei til å bli ingenting».
Det er et krevende og vanskelig prosjekt Thea Stabell har gitt seg ut på, ikke minst fordi tilskueren nok bør ha grundige kunnskaper om «King Lear» for å følge den dramatiske utviklingen. Stabell legger hovedvekten på Lears og Gloucesters ferd i stormen på heden, og jeg må tilstå at jeg iblant hadde problemer med å holde Fortelleren, Lear, Narren, Gloucester og Edgar fra hverandre. Fortellingen om Jorunn Bukkøy fungerer derimot utmerket, selv om Stabell ikke lykkes helt i å overbevise meg om at de to historiene har noe å tilføre hverandre.
Men en ting er sikker: Det er en glede å følge Thea Stabells scenespill: Hun har et sterkt nærvær, og en beundringsverdig evne til lekende lett å skifte mellom Shakespeares verden og vår samtid. En prestasjon.

 

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 19. oktober 2015

Publisert: 22.10.15 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (2):

IdaLou Larsen30.10.15 09:46
Takk for hyggelig forespørsel! Jeg har planer om å se og skrive både om den og "Fulle folk", men det ble så mye teater en stund - en forestilling hver dag - at jeg faktisk ble litt sliten! Men jeg skal ta meg sammen!
Viktor30.10.15 04:15
Hei igjen! Savner dine anmeldelser av forestillingene "Helikopter" på National og "Fulle Folk" på Det Norske. Førstnevnte har jeg nettopp sett. Sistnevnte skal jeg se neste uke. Jeg spør, fordi jeg alltid synes det er interessant å lese dine anmeldelser før jeg skal se en forestilling. Og så sammenligne med mine egne inntrykk etter at jeg har sett den. Apropos "Helikopter", så likte jeg ikke den forestillingen! Jeg opplevde den som kjedelig og udramatisk, med en tidvis "kunstig" handling. Jeg hadde inntrykk av at det var flere enn meg som "slet" litt med å holde fokus underveis i forestillingen. Pussig nok har denne oppsetningen fått relativt positiv mottakelse. I hvert fall blant enkelte anmeldere. Terningkast 4 i VG, blant annet. Det hadde vært interessant å lese dine inntrykk av denne!
Ingenting er ingenting

Ingenting er ingenting

Thea Stabell som Forteller

Foto Øyvind Eide