Teater som angår oss alle
Inspirert av Anna Odells 2013-film: «Gjenforeningen»
Manus: Even Torgan, Aslak Maurstad, Even Standal Vesterhus
Regi: Even Standal Vesterhus
Scenografi: Ida Skjefstad
Med Elvira Haaland, Even Torgan, Rebekka Jynge og mange flere
I vår «Gjøkeredet», i høst «Reunion»: Antiteaterets forestillinger skildrer en virkelighet vi kjenner oss igjen i.
«Reunion» er den 10. oppsetningen til Antiteatret, en teatergruppe som ble opprettet for tre år siden av en vennegjeng som hadde gått på Romerike folkehøyskole. Jeg oppdaget gruppen da den i vår inviterte meg til sin niende forestilling, «Gjøkeredet» som var basert på filmversjonen av Ken Keseys roman.
Det ble en helt annerledes teateropplevelse. Jeg var ikke et øyeblikk i tvil: Dette var godt og nyskapende teater. Antiteaterets nye produksjon befester inntrykket. «Reunion» er en gjennomført, samtidsaktuell forestilling som ikke bare henvendte seg til spesielt teaterinteresserte, men som tøyer dagens grenser for scenekunst-begrepet. Slik jeg oppfatter det, arbeider gruppen med en viktig, men i våre dager litt glemt form for teater, som angår oss fordi den først og fremst gir et realistisk bilde av samfunnet vi lever i. I dag er det filmen som har påtatt seg oppgaven av å skildre en virkelighet vi kan kjenne oss igjen i. Antiteateret er et bevis på at dette innblikket i virkeligheten faktisk berører oss sterkere når det utspiller seg på scenen, takket være den umiddelbare nære kontakten mellom skuespillere og tilskuere.
Da jeg i vår kom inn i Fyrhuset i Kværnerbyen, gikk jeg ikke inn i en teatersalong. Nei, det var som om jeg kom rett inn i «Gjøkeredet»s ungdomspsykiatriske avdeling med pasienter, sykepleiere og psykolog. Ensemblet overbeviste meg om at de var rollene sine, og ikke spilte dem, og det skapte en nær og intens opplevelse.
Det samme får Antiteateret til med «Reunion». Her blir vi publikummere invitert inn på «klassefesten» som en gjeng ungdommer har stelt i stand ti år etter at de gikk på skolen sammen. Vi blir plassert ved langbord i hestesko, får servert et glass så vi kan skåle med festdeltakerne, og sammen med dem synger vi sangen som er blitt diktet opp til ære for jubileet! Det småprates ivrig, og det er ikke umiddelbart lett å skille mellom kveldens skuespillere og tilskuerne.
Snart reiser en ung mann seg og holder innledningstalen, en varm, men klisjéfylt hyllest til samholdet i klassen. Det går noen minutter, og så, helt uventet, griper en av de unge kvinnene ordet: Thea (Elvira Haaland) gir klar beskjed: For henne var klassen slett ikke så fantastisk som siste taler ville ha det til, gjennom alle årene på skolen var hun et mobbeoffer, den som alle gjorde narr av og ingen ville være sammen med.
Dette er stykkets første del, et nyansert innblikk i mobbing som samfunnsfenomen. Mobbeofferet Thea fremstår som ubalansert, ensporet, litt hysterisk, og man kan spørre hva som gjør at hun fremdeles er like såret og sint etter at ti år er gått –– en konsekvens av avvisningen hun opplevde som barn? Klassekameratene gjør for øvrig særdeles lite for å forstå og hjelpe henne, og ved å bortforklare og ikke påta seg ansvar, fortsetter de faktisk å mobbe henne. Dette gjør Thea stadig sintere, og til slutt ender hele festen i vilt munnhuggeri, konflikt og kaos.
Tilsynelatende har «Reunion»s annen del et annet, noe mer distansert perspektiv på mobbing som fenomen. Men bare tilsynelatende. Og konklusjonen er klar: Dette er noe som angår oss alle.
En riktig morsom iscenesettelse signert Even Standal Vesterhus som også har samarbeidet om manus med to av gruppens sentrale skikkelser, og en glimrende innsats fra et solid skuespillerteam som presterer å opptre akkurat som alle oss andre, samtidig som de har en mønstergyldig diksjon!
Ingen tvil om at Antiteateret er et viktig og spennende innslag i norsk teater.
Din kommentar:
Kommentarer (4):
| IdaLou Larsen | 10.11.15 16:33 |
| VKlart det! Dessverre får jeg ikke sett "Egil Skallagrimsson" før neste uke pga en slags influensa, men fredag ser jeg Tiller, anmeldelsen kommer mandag i Klassekampen og blir lagt ut mandag eller tirsdag på hjemmesiden! Men du aner ikke hvor hyggelig det er at du liker å lese anmeldelsene mine! Beste hilsen IdaLou | |
| Viktor | 10.11.15 00:13 |
| Takk! Ja, det er fint om dine anmeldelser kan komme så tidlig som mulig! Helst i god tid før oppsetningene blir tatt av plakaten. Som du skriver under anmeldelsen av Dyrene i Hakkebakkeskogen, er teater blitt kostbart. Det gjelder spesielt forestillinger hvor ulike rabatt-ordninger ikke gjelder, for eksempel, Hakkebakkeskogen. Jeg har vurdert å se den. Men det er mye man ønsker å se. Noen ganger må man droppe noen oppsetninger. Anmeldelsene blir derfor ofte lest med omhu, før man bestemmer seg for å se en forestilling. I din aldersgruppe er det mange som pensjonerer seg. Jeg forstår derfor at det kan bli litt mye teater noen ganger, og at du ikke kan anmelde alle forestillinger. Men, som sagt: Når du anmelder noe, er det fint om anmeldelsen kan komme snarest mulig etter premiere. Dette gjelder også her på hjemmesiden. Takk! | |
| IdaLou Larsen | 07.11.15 23:21 |
| Har ikke sett den ennå- det var Therese som anmeldte for Klassekampen. Men skal prøve å få billetter i neste uke, og da skal jeg skrive for hjemmesiden! Antiteateret som du absolutt burde ha sett, spilte i Kværnerbyen i vår, og nå i Den tyske menigheten i Eilert Sundtsgate 37. Men nå er nok spilletiden over. Et virkelig artig teater - skal si fra neste gang de setter opp noe! Takk for morsom dialog! | |
| Viktor | 06.11.15 17:52 |
| Jeg fant ikke noen adresse til dette teateret. Du nevner Fyrtårnet i Kvernerbyen. Har du deres adresse? Så lurer jeg på om du har sett "Soga om Egil Skallagrimsson" på Det Norske Teatrets Scene 3. Har du sett den? Og i så fall, var dette en forestilling du likte? | |
Reunion
Til høyre Thea (Elvira Haaland)
Foto Stine Raastad/Andrea Frost