Skuffende kaotisk

Det Norske Teatret, Hovudscenen: "Tenk om"

Av Brian Workey og Tom Kitt
Omsetjing: Ola E. Bø og Erlend Loe 
Regissør: Marit Moum Aune
Scenograf: Gjermund Andresen
Kapellmeister: Svenn Erik Kristoffersen
Med Heidi Gjermundsen Broch, Pål Christian Eggen, Jon Bleiklie Devik, Silje Lundblad, Frank Kjosås og mange flere

Meget god framføring av temmelig uinteressant musikal

Høsten 2010 valgte Vidar Sandem Workey/Kitts prisvinnende musikalsuksess «Next to normal» som åpning for sin siste sesong som sjef for Det Norske. «Next to normal» var en original og fengende musikal som briljant tok opp et alvorlig tema, bipolar lidelse.
Jeg var derfor både spent og forventningsfull da teppet gikk opp for Workey/Kitts nye musikal. Også denne gangen har de to valgt nye veier: «Tenk om» er fortellingen om de to – eller er det flere? – parallelle livsløpene til hovedpersonen, 38-år gamle Marianne (Heidi Gjermundsen Broch).
Marianne er opprinnelig fra Oslo, men har vært gift i Sogndal i over 15 år. Nå er hun blitt skilt, og hun vender tilbake til Oslo for å starte et nytt liv. På sin første dag i byen har hun avtalt å møte både sin gamle studievenn Lukas (Jon Bleiklie Devik), nå homofil by-aksjonist, og sin nye nabo Liv (Silje Lundblad). Begge ber henne med på kveldstreff, og hun velger å si ja til begge.
Konsekvensen blir at hun bokstavelig talt går inn i to helt forskjellige verdener: I den ene er hun Mari, i den andre Anne. Dessverre går alt så fort og hektisk for seg at det omtrent er umulig å skille Mariannes parallelle liv og ulike karakterer fra hverandre. Det fører til at en rekke kvikke og velspilte scener oppleves som så uforståelige at de nærmest blir uinteressante.
Etter pause tar forestillingen seg opp: nå konsentrerer handlingen seg om Mari: Hun har gjort en strålende karriere som byplanlegger, hun gifter seg med Johs fra Leger uten grenser, og paret får barn. Men ulykken rammer: Johs drar til Kongo på oppdrag og blir drept. Mari er knust av sorg.
Anne derimot fortsetter sin karriere. Så tvinger en nesten-flyulykke henne til å ta sine livsvalg opp til vurdering – handlingen går tilbake til utgangspunktet, nok en gang foretar Marianne et valg, og denne gangen velger hun Johs og kjærligheten.
Dersom Workey/Kitts har ment «Tenk om» som en dyptloddende og aktuell analyse av en moderne kvinnes vanskelige valg mellom kjærlighet og barn på den ene siden, og karriere og seksuell frihet på den andre, har de dessverre ikke kommet i mål. Til det er handlingen altfor kaotisk og komplisert, og hovedpersonenes psyke altfor slurvete skildret.
Ola E. Bøs og Erlend Loes har overført sin versjon av fra New York til Oslo. Det har gitt dem anledning til å krydre framstillingen med en mengde revyaktige innspill om Filipstad-utbyggingen, ny t-bane og planlagt sykkeltrasé. Morsomt nok, men heller ikke mer.
I første del er Gjermund Andresens scenografi skikkelig overdådig, mens den understreker alvoret i annen del ved sin spartanske nøkternhet. Under Svenn Erik Kristoffersens dyktige musikalske ledelse imponerer ensemblet med sin presise og livfulle tolkning av de mange sjarmerende, iblant melankolske, ofte humørfylte musikknumrene. Det musikalske er forestillingens bærende element sammen med skuespillernes framstilling av stykkets ulike karakterer: Frank Kjosås er en innsmigrende og ambisiøs karrierist, Silje Lundblad en lystig lesbe, Pål Christian Eggen en troverdig og varm Johs for bare å nevne noen. Diksjonen er stort sett utmerket, også i de mange sangnumrene. Her har Marit Moum Aune gjort en glimrende innsats. Om hun kunne ha tydeliggjort handlingen er vanskelig å si, men det hadde kanskje hjulpet om første del ikke hadde hatt et så forrykende tempo.
Heidi Gjermundsen Broch gjør en fantastisk innsats som Mari/Anne – hun veksler lekende og overbevisende mellom det lyse og lette til det tenksomme og undrende, og hennes tolkning av Annes store sluttarie, «Begynne heilt på nytt» er rett og slett gripende vakker. En strålende rolletolkning som i seg selv gjør «Tenk om» severdig.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen tirsdag 19. januar 2016

Publisert: 21.01.16 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (2):

IdaLou Larsen	22.01.16 10:17
e spørsmål ovenfor! «Motortown» kommer på idalou.no i morgen tidlig. Anmeldelsen står i KK i dag. Verken musikken i «Next to normal» er «Tenk om» er iørefallende, og ikke av den typen melodier man husker eller nynner på, men likevel: de kler musikalene og er behagelige å høre på. Som jeg prøver å få fram i min omtale er problemet at det blir svært vanskelig å skille Mariannes to parallelle liv fra hverandre. Spesielt i første akt hvor scenene avløser hverandre med en formidabel hastighet, det ene øyeblikket er Marianne i seng med den homofile Lukas, den neste med legen fra Lege uten grenser, og i en tredje scene ligger den lesbiske venninnen hennes i senga! Uten at jeg ble klar over når hovedpersonen var Mari og når hun var Anne, og heller ikke oppfattet jeg helt forskjellen mellom dem. I en amerikansk versjon var visstnok den ene av Mariannes to personligheter utstyrt med briller, for at tilskueren lettere skulle kunne skille de to fra hverandre, men likevel var det visst ikke alltid lett å gjøre det. Det er noe frustrerende ved en handling man ikke helt klarer å følge med i. Det ble som sagt bedre i annen akt – fremdeles fulgte vi begge personenes livsløp, men den sørgende sto sentrum. De parallelle livene skulle likesom utsi noe dypt, fikk jeg inntrykk av, men de gjorde ikke det, slik jeg opplevde det. Når det er sagt, var oppsetningen meget velspilt – et dyktig og overbevisende ensemble og en glimrende Heidi Gjermundsen Broch. Og hvem vet – kanskje teatret sørger for å gjøre dem litt mer tydelig etter hvert?
Viktor	21.01.16 23:47
Slik jeg oppfatter din beskrivelse av handlingen i denne forestillingen, dreier det seg om hvordan det går med Marianne, etter at hun kommer tilbake til Oslo, etter at hennes ekteskap har havarert i Sogndal. Man blir presentert for hvordan hennes liv vil bli, hvis hun velger kjærlighet og barn med Johs., og hvordan det går hvis hun velger en annen type liv, nemlig et liv der hun prioriterer en jobb- karriere og sexuell frihet. Er det riktig oppfattet? Er det også slik at 1.akt handler om hennes liv, hvis hun velger et liv med Johs og kjærlighet? Mens 2.akt handler om hennes liv, hvis hun velger et liv som karriere-kvinne? Eller veksler handlingen i hver av aktene mellom hennes to mulige liv, siden du skriver at du oppfatter handlingen i forestillingen, (det gjelder vel mest 1.akt slik jeg oppfatter deg) som rask og hektisk, slik at det blir vanskelig å henge med i handlings- forløpet? Når det gjelder "Next to normal" fikk jeg dessverre ikke sett den forestillingen. Men jeg fikk med meg en Bikubekveld på Det Norske for en tid tilbake, der noen av sangene og musikken fra forestillingen ble fremført. Etter å ha vært tilstede på denne Bikubekvelden, var mitt inntrykk at de fleste sangene fra "Next to normal" var ganske umelodiøse, etter min smak. Det vil si: Ingen av sangene var så melodiøse at man husker dem eller nynner på dem etterpå. Hvordan oppfattet du sangene og musikken i "Tenk om" ? Kan man karakterisere dem som vakre og melodiøse? Så til en annen forestilling: Du skriver at du skal anmelde "Motortown" på Nationaltheatret. Jeg regner med at du har sett den, siden den hadde premiere i går, dvs. 20.januar. Det er jo samtidig Bjørn Flobergs debut som regissør, med skuespillere fra Nationaltheatrets øverste hylle. Jeg er meget spent på hva du mener om "Motortown". Når legger du ut anmeldelsen på idalou.no? Har ikke lest noen anmeldelser av den i noen andre medier ennå. Det skal bli interessant å få høre dine svar på mine spørsmål ovenfor!