home

En kriger vender hjem

Nationaltheatret, Malersalen: «Motortown»

Regi og oversettelse: Bjørn Floberg
Scenografi: Truls Kwetzinsky
Med blant andre Sigurd Myhre, Jan Gunnar Røise, Marianne Stormoen og Mariann Hole

Ikke lett å forstå hvor dramatikeren vil hen med historien om hjemvendte Danny.

Simon Stephens er i dag en av Stor-Britannias mest produktive og anerkjente dramatikere. Bortsett fra hans sceneversjon av Mark Haddons roman, «Det merkelege som hende med hunden den natta», en stor suksess på Det Norske Teatret, er hans skuespill lite kjent i Norge, men onsdag hadde Nationaltheatret premiere på «Motortown» som Stephens skrev for ti år siden.
I programmet forteller Simon Stephens at han begynte å skrive stykket den «6. juli 2005, dagen da London ble tildelt OL for 2012. Den andre dagen, 7. juli 2005, bombet Al Quaida-sympatisører undergrunnssystemet i London». Han mener selv at «denne blandingen av eufori og frykt» har satt sitt preg på stykket som han visstnok skal ha ferdigstilt på fire dager.
«Motortown» er fortellingen om en dag i livet til Danny, som nettopp er kommet hjem fra Irak-krigen etter å ha deltatt i slaget om Basra. Danny er født og oppvokst i London-forstaden Degenham, inntil nylig et blomstrende industristed, men også et typisk arbeiderstrøk.
Stykket åpner med en samtale mellom Danny og hans evneveike bror Lee, som ser ut til å bli tatt hånd om av sosialen. Av ham får Danny beskjed om at Marley, jenta han var kjæreste med før han dro til krigen, ikke vil ha mer med ham å gjøre. Danny oppsøker henne likevel. Hun avviser ham kontant. Så følger vi ham mens han skaffer seg våpen, brutalt og blodig mishandler og deretter skyter en 16 år gammel jente, og så vender hjem igjen til broren. I mellomtiden har han møtt et eldre intellektuelt ektepar, som naturlig nok er krigsmotstandere, men samtidig har ganske sære seksuelle tilbøyeligheter.
Mye tyder på at Danny var psykopat før han reiste til Irak. Han har nok aldri funnet seg helt til rette i den verden han er født inn i, men tilbake fra krigen opplever han samfunnet han kommer hjem til som «bedritent. Nå for tida. Ungdommen nå til dags. De aner jo faen ikke hva de skal gjøre med livene sine! De ser ikke klart. Ingen visjon. Ikke noe perspektiv». Men «krigen var ålreit. Jeg savner den».

Det er vanskelig helt å skjønne hvor Simon Stephens vil hen. Da han skrev stykket følte han ifølge programmet at han «burde være imot krigen, men like fullt gjorde antikrigsbevegelsen [ham] ille til mote». Med «Motortown» skal han ha ønsket å «vise frem soldatenes menneskelighet … uansett hvor brutale de måtte ha vært i krigen». Men selv om Sigurd Myhres tolkning får fram at Danny er en plaget, konfliktfylt og kompleks personlighet, er han, slik Stephens skildrer ham, først og fremst en skakkjørt og totalt selvopptatt mann, som det er vanskelig å føle sympati for. 

Som teater kan «Motortown» på mange måter minne om en slags dokumentar, som preges av den forutsigbarhet som kjennetegner sjangeren. Vi følger Danny gjennom en skjebnesvanger dag, alt tyder jo på at han ikke slipper unna, men her er ingen egentlig dramatisk progresjon. Det er svært lite psykologisk samspill mellom personene, kanskje bortsett fra mellom Danny og broren, men forholdet deres ender med et uventet homofilt incestuøst preg.
I sitt første regissør-oppdrag har Bjørn Floberg valgt å holde seg tett inntil teksten som igjen er nært knyttet til lokale forhold. Her er mange referanser som ikke er lette å følge for tilskuere som ikke kjenner til de sosiale forholdene i Degenham. Det er kanskje en av grunnene til at jeg ikke følte meg utfordret av «Motortown». Min sterkeste reaksjon var skrekk og avsky over det realistisk brutale drapet – sterk innsats her av Marianne Stormoen som drapsoffer. Mens jeg ikke helt skjønte vitsen med møtene mellom hovedpersonene og de to våpenselgerne. Men samtlige karakterer er velspilte og godt tolket.
Konklusjonen blir likevel at dette var rart, utydelig og uengasjerende teater.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen fredag 22. januar 2016

Publisert: 23.01.16 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (4):

IdaLou28.01.16 15:46
Jeg har ikke sett Nationaltheatrets "Stundesløse" og vet ikke helt om jeg har lyst til å se en tre timer lang dekonstruksjon av Holbergs komedie.Flere komedier - ja, hvorfor ikke? Men jeg er spesielt glad for mer samtidsteater - selv om jeg ofte mener at tekstene er av vekslende kvalitet.
Viktor24.01.16 16:20
Ja, det hadde vært interessant å få høre dine meninger om de spørsmål jeg stiller i kommentar-feltet nedenfor.
IdaLou Larsen23.01.16 17:01
Takk for kommentar som jeg skal besvare grundigere etter å ha sett "Johnnsen og Johnsen live" om en kort time. Dette bare for å takke deg for at du har gjort meg oppmerksom på den idiotiske navnefeilen jeg har gjort her! Naturligvis er det Marianne Stormoen som jeg også gledet meg over i "Tre søstre". Jeg retter det nå i selve teksten!
Viktor23.01.16 04:29
Her registrerer jeg at din anmeldelse avviker relativt mye, sammenlignet med anmeldelsen til Mona Levin i Aftenposten. Jeg synes det er fint at du er så ærlig om dine opplevelser av forestillingene du anmelder! Mitt generelle inntrykk er at enkelte anmeldere er redde for å skrive negativt om forestillinger, som rett og slett ikke fortjener noen god anmeldelse. Hva mener du om det? Jeg skal se "Motortown" primo februar og er spent på om jeg deler din oppfatning av at dette er uengasjerende teater. Men jeg oppfatter at dette er en forestilling man neppe blir i særlig godt humør av.? I den anledning må jeg innrømme at jeg savner flere komedier på Nationaltheatret! Gjerne noen flere klassiske komedier. For eksempel Moliere. Hva mener du? Nå har de riktig nok nettopp hatt premiere på "Den Stundesløse". Men den er visst ikke spesielt morsom, slik jeg oppfatter anmeldelsene av den forestillingen. Jeg synes det er viktig at Nationaltheatrets mange dyktige skuespillere også får prøve seg i komedie-faget. Jeg er ikke i tvil om at de vil mestre også den delen av skuespiller-faget! Du skriver lite om skuespillernes prestasjoner i "Motortown", bortsett fra Marianne Simonsen. Hvem er Marianne Simonsen? Mener du Marianne Stormoen? Hvis det er henne du mener, oppfatter jeg henne som en meget talentfull ung skuespiller. Jeg har blant annet sett henne i "Tre Søstre" hvor hun avleverte en meget sterk prestasjon. Vet du om hun kommer fra den kjente skuespiller-familien Stormoen? Den familien har fostret mange dyktige skuespillere opp gjennom årene. For eksempel: Harald, Hans, Guri, Kjell og Even. Jeg regner med at du med din lange anmelder- erfaring, har god kjennskap til disse skuespillerne? Er Marianne Stormoen datter av Even Stormoen?
Motortown

Motortown

Sigurd Myhre spiller den hjemvendte soldaten Danny

Foto Øyvind Eide