Enken danser videre

Oslo Nye Teater Hovedscenen: «Den glade enke»

Musikk: Franz Lehar
Libretto Victor Léon og Leo Stein
Oversettelse, bearbeidelse og regi: Svein Sturla Hungnes
Musikalsk ansvarlig og kapellmester: Petter S. Kragstad
Koreografi: Marianne Skovli Aamodt
Scenografi: Ola Braaten
Med Herborg Kråkevik, Hans Marius Hoff Mittet, Anders Hatlo, Sindre Postholm, Mari Lerberg Fossum og mange flere

I en briljant og gjennomført oppsetning danser den glade enken videre gjennom et nytt musikkunivers

Med Franz Lehars sjarmerende og innsmigrende musikk har «Den glade enke», som hadde urpremiere i 1905, vært tidenes mest populære wiener-operette. Men det er lenge siden 1905, og i dag har vi helt andre forventninger til underholdende musikkteater.
Det har regissør Svein Sturla Hungnes tatt konsekvensene av: i hans versjon er  operetten «Den glade enke» forvandlet til en musikal. Petter S. Kragstad forklarer at hensikten har vært å «oversette» Lehars iørefallende wienermelodier «fra operetteformatet til et tonespråk som dagens publikum umiddelbart forstår». Han har lykkes: her er mange fine rytmiske nummer, ja til og med engelske sangtekster!

I sin manusbearbeidelse har Svein Sturla Hungnes valgt å gjøre den opprinnelige librettoen, en lystig skildring av Paris-overklassens lettsindige liv, om til en grovkornet og burlesk historie som uttrykkes gjennom et overtydelig fysisk ekspressivt spill. Han har også komplisert intrigen. Blant annet er Hanna Glavari blitt til datter av en avdød sirkusdirektør, og det har gitt ham muligheten til å la annen akt utspille seg i sirkuset, og dermed til å kle om hele persongalleriet – ikke minst når den naive ambassadøren, burleskt tolket av Anders Hatlo, nå iføres klovnekostyme. For øvrig bør samtlige av Christina Loverys elegante og oppfinnsomme kostymer berømmes.
Her er mange fine skuespillerprestasjoner. Ikke minst gjennom sitt artige dansenummer mot slutten av annen akt, gjør Sindre Postholm inntrykk som allestedsnærværende og diplomatisk sekretær, mens Mari Lerberg Fossum er en intens og forelsket ambassadørfrue, og Petter Vermeli en morsom og opportunistisk beiler.
Et opplagt og sprelsk ensemble med en rekke morsomme sparkepiker, elegant koreografert av Marianne Skovli Aamodt, imponerer stort, og oppsetningen har både fart og tempo, selv om det skjer svært lite, og enkelte scener med fordel kunne vært strammet inn.
Midt oppi alle ablegøyene har Hungnes uventet valgt å vektlegge kjærlighetshistorien mellom Grev Danilo og Hanna Glawari. De to har elsket hverandre en gang, men familien tillot ikke at han giftet seg med en pike av folket. Det såret henne dypt, og hun hevnet seg ved å ekte en styrtrik eldre mann som døde ganske snart. Nå treffes hun og Danilo igjen.
Herbjørg Kråkevik er en den rette som Hanna Glawari. Med sjarm, innsikt og selvironi strever hun med å vinne tilbake grev Danilo, samtidig som en del av taktikken hennes er å avvise ham – for å gjøre ham sjalu og derved mer forelsket. Hennes rene og såre tolkning av den kjente balladen Vilja er ett av forestillingens musikalske høydepunkter.
Hans Marius Hoff Mittet utvikler seg til å bli en sjarmerende og overbevisende Danilo. Jeg opplevde nok fylla og/eller bakrusen som fører til at han i de første scenene bokstavelig talt ikke klarer å stå på beina, som litt vel grotesk. Men fra han og Hanna møtes, endrer han spillestil, og deres skjulte kjærlighet blir ett bærende element i handlingen. Samspillet mellom dem er tett og hele tiden tilstedeværende. Det er en styrke ved oppsetningen, men fører samtidig til at det blir stor avstand mellom scenene der de opptrer på tomannshånd, faktisk så stor avstand at det går ut over helheten: Både musikalsk og dramatisk er det som om det her dreier seg om to forskjellige forestillinger – men det er kanskje meningen?
Uansett: Ingen tvil om at denne «Glade enke» er en briljant oppsetning, gjennomført til fingerspissene. Men samtidig er det litt vemodig at det er så lite igjen av Franz Lehars eget musikalske univers.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen lørdag 30. januar 2016

Publisert: 01.02.16 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!