Sådan er kapitalismen

Det Norske Teatret, Scene 2: «Tilnærma lik»

Av Jonas Hassen Khemiri
Omsetjing: Maria Tryti Vennerød
Regissør: Peer Perez Øian
Scenograf og kostymedesignar: Etienne Pluss
Med blant andre Thomas Bipin Olsen, Sara Khorami, Amell Basic, Espen Reboli Bjerke, Marianne Krogh, Agnes Kittelsen, Bartek Kaminski

En velspilt og treffsikker satire om pengenes avgjørende makt i vårt samfunn

Svenske Jonas Hassen Khemiri er en av Nordens mest interessante og engasjerende dramatikere. Han viderefører komedietradisjonen ved å få oss til å le og more oss over grunnleggende samfunnsproblemer. Dagens fremmedfrykt var tema for hans dramatikerdebut «Invasjon». I «Jeg ringer mine brødre» tok han opp terrorismens konsekvenser, mens «Tilnærma lik» viser hvordan kapitalismen, pengemakten, styrer vårt samfunn, og gjør at det langt fra er så likestilt som vi tror.
Khemiri skiller seg for øvrig litt fra de klassiske komedieforfatterne ved at han ikke er spesielt opptatt av å dikte fram en intrige. I stedet tar han i bruk den folkelige gjøglertradisjonen som består i å belyse et tema gjennom en rekke sketsjer og karakterer. I «Tilnærma lik» er Mani (Thomas Bipin Olsen) forsker i økonomisk historie, og håper å bli professor. Den gang ei, han har jo fremmedkulturell bakgrunn. Andrej (Amell Basic) har nettopp gjennomført kveldskurs i markedsføring, og er sikker på at han skal bli ansatt som bedriftskonsulent eller direktørassistent. Men hans bokstavrike, og for oss uforståelige, etternavn sørger for at han ikke har en sjans. Han kan regne seg som superheldig når han får jobb i en kiosk. Peter (Espen Reboli Bjerke) er tiggeren som nettopp taperne i vår pengegriske verden bare har forakt til overs for.
Martina (Sara Korami) spiller velstående overklassejente som gjør opprør mot foreldrenesrikdom, og drømmer om et økologisk gardsbruk. Men samtidig har hun en side (Agnes Kittelsen) hun helst ikke vil vedkjenne seg, men som er innstendig til stede: drømmen om luksus og penger. Som Andrejs mor Silvana gjør Marianne Krogh alt hun kan for at sønnene hennes ikke skal la sine liv og e tanker kretse om pengenes gudinne Mamonia, mens hun i rollen som Freja er villig til å gå over lik for å ta tilbake jobben hun nettopp har mistet.
Den elegante scenografien til Etienne Pluss understreker at dette er teater. Bartek Kaminski dukker opp i de mest ulike skikkelser – fra den nederlandske kjemikeren Van Houten som «revolusjonerte tilverkinga av kakaopulver» til pengegrisk prest samt kåsør og kommentator.
Iblant er det litt vanskelig å følge alle personenes gjenvordigheter, blant annet fordi drømmene og tankene deres utspiller seg side om side med «faktiske hendelser». Uklart er det også om Petter virkelig er uteligger og tigger, eller rett og slett Espen Reboli Bjerke som spiller rollen? Uansett: samfunnsgalleriet er morsomt og treffsikkert skildret. Fornøyelig er også kommentatoren som henvender seg til oss, iblant med høyttravende økonomiske teorier. Etter pause deltar vi i en markedsundersøkelse om hvor mange penger vi har brukt i baren, og vi har for lengst fått beskjed om å ta stilling til forestillingens monetære verdi som underholdning, også kalt UX.
All grunn til å glede seg over at teaterscenen fremdeles har plass til treffsikker politisk satire.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 1. februar 2016

Publisert: 01.02.16 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!