En urolig «Midtsommernattsdrøm»

Riksteatret: «En midtsommernattsdrøm»

Av William Shakespeare
Gjendiktet av André Bjerke
Regi, koreografi, scenografi og manusbearbeidelse: Jo Strømgren
I rollene blant andre Esther Grenersen, Jo Adrian Haavind, Hanne Skille Reitan, Nadeer Khademi og Helle Haugsgjerd

Gode tilløp til tross –Riksteatrets «Midtsommernattsdrøm» overbeviser ikke helt

I Jo Strømgrens versjon er «En midtsommernattsdrøm» blitt en barokk, høyhastighets beretning om unge menneskers forhold til kjærligheten.
Handlingen utspiller seg i oldtidens Aten, og den er ganske innfløkt. Kong Theseus forbereder sitt bryllup med amasonenes dronningen Hippolyta når en mann kommer løpende inn og skriker ut sin vrede: Hans datter Hermia nekter å gifte seg med Demetrios, mannen han har valgt til henne. Hun elsker nemlig Lysander. For å unngå at Hermia blir tvunget inn i ekteskap, beslutter Lysander og Hermia å rømme til skogs. De betror sine planer til Hermias venninne Helena. Men Helena, som tidligere var forlovet med Demetrios, og fremdeles elsker ham, varsler Demetrios om hans elskedes flukt. Demetrios følger etter Hermia og Lysander, selv tett fulgt av Helena som håper å gjenvinne hans kjærlighet.
Men skogen er eventyrets og trolldommens verden. Her hersker Oberon, alvenes konge. Han har nettopp oppdaget at når saften av en magisk blomst dryppes på øyet til sovende mennesker, vil de elske «vanvittig» den første de ser når de våkner. Nå gir Oberon alven Puck ordre om å spraye blomstersaften på øynene til Oberons egenrådige hustru Titania som han vil lure til å forelske seg under sin stand. Men også på øynene til Demetrios for at han igjen skal forelske seg i Helena. Dette er starten på en rekke kompliserte forviklinger, men som seg hør og bør i en komedie, ender alt godt til slutt, og tre lykkelige par oppdager erotikkens gleder.

Skjønner jeg Jo Strømgren rett, har han, i tett samspill med ensemblet, ønsket å gi en lystig ironisk skildring av helt unge menneskers utagerende og selvopptatte forhold til kjærlighet og sex. Demetrios og Lysander faller snart for Hermia, snart for Helena, mens de unge kvinnene er trofaste mot den de elsker, men tenker ikke på annet enn å rope ut sin skuffelse, sin smerte og sitt raseri for all verden. Forholdenes erotiske fullbyrdelse ser ut til å bety inngangen til en voksen og mindre ego-sentrert verden.
Strømgrens tolkning forsøker, og lykkes til viss grad i å aktualisere Shakespeares populære over 400 pr gamle komedie, men Riksteatrets oppsetning er dessverre ikke helt gjennomført og overbevisende. Åpningsscenens finstemte musikk og dans har den poetiske sjarmen som er en viktig del av Shakespeares komedieverden. Men snart forsvinner dette perspektivet, og vender ikke tilbake før til det vellykte avslutningsbildet.
Jo Strømgren er nok heller ingen god replikkinstruktør. Han har alliert seg med ni av de talentfulle unge skuespillerne fra Fjerdeklasses produksjoner, og i små glimt viser de at de med en mer tekstbevisst regissør nok ville evnet å yte Shakespeares slagferdige replikker større rettferdighet. Nå drukner teksten altfor ofte i skrik, skrål og fysisk overspill.
Greit nok at Strømgren har kuttet vekk den parodiske «Pyramos og Thisbe» som håndverkernes framfører under bryllupet. Men ikke lett å skjønne hvorfor forestillingen tar pause etter at alle forviklingene er avviklet: etter pause skjer det ikke mer enn at Theseus og Hippolyta ligger sammen et par ganger gjemt under et digert laken, før Puck i en for anledningen oppdiktet scene, ser ut til å forelske seg i en talefør grønn busk.
Søyler og ulike plattinger tar etter hvert mye plass i Strømgrens på mange områder vellykte og stemningsfulle scenografi, faktisk så mye plass at scenen rett og slett blir for trang. Bregje van Balens kostymer, spesielt skogmenneskenes, er et pluss.
«En midtsommernattsdrøm» har en rekke gode tilløp, men er så opptatt av å more oss at den helt glemmer allsidigheten som særpreger Shakespeare som komedieforfatter.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen lørdag 13. februar 2016

Publisert: 14.02.16 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (4):

IdaLou Larsen	21.02.16 22:42
Hyggelig å treffe deg på hjemmesiden min, Edel! Lenge siden vi møttes ansikt til ansikt. Og så mye teater er det vel ikke der du er nå?
IdaLou Larsen	21.02.16 22:41
Pussig! Jeg ser heller ikke noe om den i "Trass alt", Det Norske Teaters historie. Den eneste jeg finner er "Ein midtsommernattsdraum" i 1980, den gamle scenen, regi av Runar Borge. Synd du ikke husker regissørens navn og enda mer synd at ikke DNT har arkiv lenger, De hadde jo ett før ikke fullstendig men bedre enn ingenting.
Edel Margrethe Lohne	21.02.16 16:36
Dette stykket har jeg sett fremført av Thesbiteateret for mange år tilbake. Det var på en scene i Tønsberg. Har forøvrig ikke sett så mange teaterforestillingen jeg.
Torstein Seim	21.02.16 11:25
En sommernattsdrøm på Chat Noir av Edith Roger. 1973 var morsom. Men oppsetningen jeg husker med størst glede var i det nye teatret til Det Norske. Men finner ikke noe om den på sceneweb. Rumensk regissør. Også der skortet det litt på replikkinstruksjonen. Men driv og musikalitet.