Skuffende «Richard III»

Nationaltheatret, Hovedscenen: «Richard III»

Av William Shakespeare
Gjendiktet av Inger Hagerup, bearbeidet av Kjersti Horn og Njål Helge Mjøs
Regissør: Kjersti Horn
Scenograf og kostymedesigner: Svein Haraldsson
Musikk: Nils Bech
Med blant andre: Kåre Conradi, Emil Johnsen, Erik Hivju, Ellen Horn

Jeg hadde store forventninger til Kjersti Horns «Rikard III». De ble ikke innfridd

En bred hvit trapp. På alle de høye trinnene opp mot taket står det grå vaskebøtter (etter hvert viser de seg å være fulle av «blod»), og nederst på høyre trinn en ansamling champagneflasker. Den taktfaste dansemusikken som strømmer ut over salen tiltar, og snart er trappen fylt av dansende skuespillere – samtlige kledd i løstsittende moderne svarte klær.
Dette er starten på Kjersti Horns versjon av Shakespeares historiske drama. Scenebildet, kostymene og musikken kommenterer det tidløse og allmenne i fortellingen om den samvittighetsløse Richard IIIs blodige ferd mot kongemakten.

Så stanser musikken brått Kåre Conradi (Richard III) framsier stykkets berømte åpningsmonolog der han forklarer at Himmelen har gjort at han ble født som «halvt et menneske, så skakk og så motbydelig å se på/at hunder stormgjør der jeg halter fram». Til gjengjeld har Helvete sørget for å gi ham «et sinn som passer». Kåre Conradis gjennomførte haltende og klossete kroppsspråk understreker at han er annerledes, og Kjersti Horn ser Richards utseende som en forklaring på hans ondskap: i programmet uttaler hun at stykket viser «hvordan Richard lar bitterheten over å stå utenfor overta hans sinn».

Selv om Kjersti Horn har valgt å la dramaet utspille seg i en tidløs ramme, har hun ikke gjort noe for å overføre denne tidløsheten til teksten. Slektsbåndene mellom stykkets historiske personer er svært innfløkte. Det kan tenkes at de på Shakespeares tid til en viss grad fremdeles var velkjente. Men skal en tilskuer i dag kunne følge historien, bør hun/han helst ha spesialkunnskaper om kongehusene York, Lancaster og Tudor, om Rosekrigen, for ikke å snakke om tidens mange adelsslekter.
Kjersti Horn gjør ingenting for at vi skal holde de mange ulike karakterene fra hverandre. Snarere tvert imot. Stykkets 11 skuespillere – syv menn og fire kvinner – går stadig ut og inn av ulike roller. Marika Enstad er for eksempel både Konge av England og borgermester i London, mens flere hopper fra å være menn til å være kvinner –Erik Hivju er først Henrik VIs enke Margaret, så blir han Lord Stanley, men det går ikke lenge før han igjen ifører seg Margarets blonde krøller. Emil Johnsen starter opp som Lady Anne, prinsen av Wales’ enke, hun som går med på å gifte seg med Richard til tross for han har drept hennes mann. Men en liten stund senere går Johnsen over til å være en tenåringsversjon av Richards svikefulle venn, hertugen av Buckingham. Siste gang vi ser Lady Anne, før Richard får henne myrdet, tar Johnsen av seg både aftenkjole og gravid mage, og fortsetter som hertug med bar overkropp.
Kjersti Horn har kanskje valgt denne kaotiske rollefordelingen for at vi tilskuere skal skjønne at dette er «teater», og at hun ikke har til hensikt å gi en realistisk framstilling av noe som skjedde for over 500 år siden. Resultatet blir dessverre at det er omtrent umulig å følge handlingen. Bedre blir det ikke av at hun har instruert replikkene i en gammelmodig deklamatorisk spillestil der moderniseringen består i at alt som sies, uttales fort og «naturlig», og at de aller fleste stadig roper av sine lungers fulle kraft. Ikke nok med at det er vanskelig å skjønne hvem personene er, i lange perioder blir det i tillegg uhyre krevende å oppfatte hva de sier.
Jeg skjønner heller ikke hvorfor Kjersti Horn har lagt til en helt overflødig rolle som ikke finnes hos Shakespeare, nemlig Elisabeth av York, Englands framtidige dronning. Den historiske Elisabeth var 19 år da Richard III døde, her blir hun fremstilt av en liten jente – for å antyde pedofile trekk hos Richard III? – og må pent finne seg i å sitte høyt i trappen gjennom hele den blodige slutten.
Kjersti Horn er en interessant og begavet regissør. Men denne gangen lykkes hun ikke. Jeg fatter ikke hvor hun vil hen med denne bråkete, kaotiske og slitsomme Shakespeare-tolkningen. De få scenene som utspilles i et normalt tempo blir bemerkelsesverdige – som Richard IIIs falskt kjærlige avskjed med sin eldre bror Clarence – her utmerket spilt av en altfor ung, men dyktig Salome Emnetu.
Rett skal være rett: skuespillerne – ikke minst Conradis Richard III og Emil Johnsens Buckingham – imponerer med sin voldsomme energi og livsutfoldelse,
Jeg skulle gjerne sett deres tolkning av en forståelig «Richard III».

Publisert: 20.02.16 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (27):

Viktor	31.10.16 14:13
Takk for tilbakemelding! Nå har jeg vært inne på www.ark.no Jeg fant ut at den koster kr 499,-. Du har rett i at den er relativt kostbar. Det var jo synd at jeg ikke rakk å lese informasjonen fra Anne tidligere, dvs. før 27.august, da den var til salgs for kr 99,- Men som sagt: Det er ikke ofte jeg er inne og sjekker gamle diskusjons-tråder, når det har gått så lang tid som 5 måneder. Siden boken "Trass alt" er såpass kostbar, må jeg tenke litt på dette. Kanskje det dukker opp et nytt boksalg, eller en mulighet til å få kjøpt boken rimeligere et annet sted?
IdaLou Larsen	31.10.16 14:00
Her er linken: https://www.ark.no/ark/boker/Fidjestol- Alfred-Trass-alt-Det-Norske-Teatret- 9788252178753#.WBc_mvrhBPY
IdaLou Larsen	31.10.16 13:58
Det er mulig å få kjøpt boka, enten hos en bokhandler eller på nett. Men den er ganske dyr. Her kan du se hva ARK skriver!
Viktor	31.10.16 00:30
Til Anne: Jeg leste din kommentar først i dag, og derfor for sent til å rekke og kjøpe boken "Trass alt" på Forlagenes boksalg, som ble avsluttet 27.08.16. Det har nå gått svært lang tid (ca.5 måneder) siden denne diskusjons-trådens siste kommentar. Og jeg er sjelden inne og sjekker om det har kommet nye kommentarer (svar), når det har gått så lang tid. Mitt spørsmål til deg, eller eventuelle andre som måtte vite noe om dette: Er det fortsatt mulig å få kjøpt denne boken? Hvis du, eller Idalou, eller noen andre, vet noe om dette, vil jeg være takknemlig om dere kan informere meg om dette. Det er fint om dere kan legge igjen et eventuellt svar under Idalous siste (nyeste) anmeldelse. Takk!
IdaLou Larsen	26.08.16 15:13
Boka anbefales varmt!
Anne	25.08.16 21:18
Til Viktor og andre teaterinteresserte: Boka "Trass alt" (Det norske teatrets historie) fås nå til bare 90 kr på Forlagenes boksalg på Cinemateket i Oslo, som varer tom lørdag 27.8.
IdaLou Larsen	12.03.16 00:42
Tusen takk for tilbakemelding. Intet gleder meg mer enn å få en reaksjon på anmeldelsen! Og enda mer når det viser seg at vi har hatt samme opplevelse.
Harald	09.03.16 23:10
Takk for treffende anmeldelse. Vi hadde lave forventninger til dagens Richard III. Og de ble innfridd.Regi, scenografi og kostymevalg gjør det umulig å ta et av Shakespeares mest fengslende skuespill, om en av Englands mest omstridte konger, alvorlig, All sympati med dyktige skuespillere som må slite seg gjennom dette kveld etter kveld. For oss var én kveld for mye.
IdaLou Larsen	07.03.16 22:57
Takk! Det stemmer med de opplysningene jeg har!
Anne	06.03.16 22:18
Ang. Stein Winges "Richarder": Richard II (Ingunn Øyen) ble spilt på Prøvesalen (oppe) i 2005, men fikk ny-premiere i 2007 på Scene 2 (nede). Dette i forbindelse med at Richard III (Bjørn Sundquist) hadde premiere i 2007 på Scene 2. Men Øyen og Sundqiust (og kanskje flere andre skuespillere?) var med i begge forestillingene.
IdaLou Larsen	25.02.16 00:08
Ja, energien er imponerende. Ingen tvil om det. Men tross alt er det viktig at en tilskuer kan følge med og forstå dramaet som utspiller seg på scenen! Jeg har også lest at Shakespeares fremstilling er historisk kontroversiell, sikkert preget av den tiden Shakespeare selv levde i. Det er likevel et spennende drama som kan ha mange aktuelle referanser - iallfall når det er forståelig!
Viktor	24.02.16 17:42
Jeg har lest litt om Richard III på Wikipedia. Her står det, blant annet, at Shakespeares historiske skuespill har gjort hans navn berømt. Her tillegges han replikken: "En hest! En hest! Et kongerike for en hest!" , etter at hans fiender har omringet ham for å drepe han. Videre fremgår det at han i Shakespeare- stykket fremstilles som en tyrann, noe som er historisk kontroversielt og preget av ettertidens politiske propaganda fra de vinnende Tudorene. Mitt inntrykk er at Shakespeares historiske skuespill ofte er svært innfløkte, og vanskelige å følge for et "normalt teater- publikum". Derfor bør regissørens oppgave være å fremstille stykket på en slik måte at det er mulig, også for andre enn de såkalte "spesielt interesserte", å følge forestillingen og dens mange "tråder". Jeg oppfatter det slik, ut fra de anmeldelser jeg har lest, at regissør Kjersti Horn har skapt en forestilling som byr på enda flere utfordringer, for et "normalt teater- publikum", å følge og forstå forestillingens handling.
Kirsten Viker Lunde	24.02.16 10:14
"En hest! En hest. Mitt kongerike for en hest". Det var omtrent den eneste fullt forståelige setningen eller utropet jeg fikk med meg i går på Richard III. Men til tross for mye skriking og forvirrende rollebesetning er jeg imponert over energien alle utfolder på scenen, - må nok gå til Inger Hagerups gjendiktning for å nå inn til Shakespeares tekst.
IdaLou Larsen	23.02.16 22:54
Jeg tror nok ikke at det er laget noen elektronisk utgave av "Trass alt", Fidjestøls lange historie om Det Norske Teatret. Men det kan du sikkert sjekke!
Viktor	23.02.16 16:30
Ja, den forestillingen jeg refererer til i kommentar-feltet nedenfor, var nok "Richard II". Ikke "Richard III". Trodde det var enda lenger tilbake i tid. Men siden du har sjekket via oppslagsverket til Fidjestøl, var det nok i 2005 denne forestillingen ble spilt. Det er jo også relativt lenge siden. For øvrig, er den forestillingen blant dem jeg har hatt minst glede av, grunnet at handlingsforløp / dialog var tilnærmet umulig å følge. Jeg regner med at du ikke har sett den? (siden du ikke kunne huske den i utgangspunktet) Apropos "Trass alt": Er det et oppslagsverk som kun finnes på papir (bokform) ? Eller finnes det også på nett?
IdaLou Larsen	23.02.16 16:01
Jeg har ikke noe imot 8-timers teater, jeg husker fremdeles "Merlin" av Tankred Dorst som varte i vel seks-timer og som var en spennende opplevelse!Det var den seks-timer lange "Bibelen" også selv om den var svært ujevn. Det jeg har imot "Andre verdskrigen" er at den har premiere om natten! Men jeg vet også spilles på dagtid. Og jeg skal se den da!
IdaLou	23.02.16 15:50
I Alfred Fidjestøls "Trass alt" fant jeg følgende da jeg slo opp på Ingunn Beate Øyen: "Hausten 2005 hadde Stein Winge sett opp Shakespeares "Richard II" på Prøvesalen, men Ingunn Øyen i den mannlege hovudrolla som kong Richard II". Kan det ikke tenkes at det i din erindring har skjedd en sammenblanding her?
Viktor	23.02.16 14:37
Hva angår "Andre Verdskrigen", er jeg enig med deg i at teater fra midnatt til morgen ikke er spesielt fristende. Men det er også mulig å se denne forestillingen på dagtid. Planen er at jeg skal se den førstkommende torsdag. Da er det generalprøve. Den starter kl.14.00. Jeg er spent på hva tekstforfatterne, regissør Ulfsby og Det Norske Teatret har fått ut av dette prosjektet. Jeg registrerer at Det Norske Teatret velger å kalle denne forestillingen en "happening". Jeg regner med at du har sett "Bibelen", som gikk på Det Norske våren 2013? Det var også en veldig lang forestilling. Men en meget engasjerende forestilling! Jeg kjedet meg ikke i det hele tatt! Hvis "Andre Verdskrigen" er like engasjerende, er det ikke sikkert at 8 timer i teateret vil oppleves som veldig lenge. Jeg regner med at du vil være såpass nysgjerrig på dette prosjektet, at du i hvert fall skal se den på dagtid?
IdaLou Larsen	23.02.16 09:35
sceneweb jobber med å etablere arkiv, men er avhengig av å få inn fakta. Jo, jeg skal spørre Ida Michaelsen så får vi se. De har det nok travelt nå med lørdagspremieren som jeg er glad jeg ikke skal dekke. Teater fra midnatt til morgen er ikke noe jeg tenner på. Hva angår kommentarmuligheten, hadde jeg nok ikke trykket hardt nok på "tillat kommentarer". Feilen er rettet.
Viktor	22.02.16 23:45
Man kan jo eventuellt ta kontakt med Det Norske Teatret. Det bør vel være mulig å finne ut litt om den forestillingen der? Siden du ikke finner noe på sceneweb.no. De har vel et arkiv over tidligere spilte forestillinger? For øvrig: Kommentar-feltene under din siste anmeldelse "Frukost i det grøne" mangler. Skyldes det en teknisk feil?
IdaLou Larsen	22.02.16 15:53
Vanskelig å si! Den gangen skrev jeg i Nationen og jeg har ikke noe arkiv over alt jeg skrev den gangen. Jeg finner den heller ikke på sceneweb. Merkelig!
Viktor	22.02.16 14:25
Mitt poeng er også at den Richard-forestilling av Shakespeare som jeg så, er en annen forestilling enn den du anmeldte i 2007. Jeg mener at den forestillingen som jeg referer til, gikk en eller annen gang på 90-tallet. Jeg husker også at den gikk på Prøvesalen øverst i bygningen, dvs. dagens Scene 3. Av din anmeldelse i 2007 fremgår det at den versjonen du anmeldte i 2007, ble spilt på Scene 2, altså i underetasjen. Samtidig husker jeg, som jeg skriver under, at man som publikum satt på gammeldagse stoler litt rundt omkring i salen, og at skuespillerne beveget seg rundt omkring blant publikum. Det er denne forestillingen jeg skriver om nedenfor. NB! Jeg husker også at det var Ingunn Øyen som spilte Richard i den versjonen. Og som sagt: Jeg mener denne versjonen ble spilt en eller annen gang på 90-tallet. Kan du huske den? Har du sett den?
IdaLou Larsen	22.02.16 10:39
Jeg har sett "Frukost i det grøne" og anmeldelsen står i Klassekampen i dag, dvs. at jeg legger den ut i kveld!Så bra at vi ikke nødvendigvis er uenige om Winges "Richard III". Hva "Den glade enke"angår, var jeg jo også meget positiv, selv om jeg nok savnet Franz Lehars musikk!
Viktor	22.02.16 03:13
Når jeg leser ditt svar nedenunder, må jeg innrømme at det nok ikke var "Richard III" jeg så på Det Norske Teatret den gangen. Jeg har rett og slett tatt feil, og har kommet i skade for å forveksle Richard III med en annen av Stein Winges konge-forestillinger. Jeg har lest din anmeldelse fra september i 2007. Du skriver at Harald Heide Steen hadde en rolle i den oppsetningen. Jeg kan ikke huske at han var med i den, så det var nok en annen av Stein Winges konge-forestillinger jeg har sett. Muligens var det "Richard II" eller "Henrik IV". Mest sannsynlig "Richard II". Jeg mener også at den forestillingen jeg så, ble spilt på Prøvesalen, dvs. dagens Scene 3. Ikke på Scene 2. Jeg husker også at publikum satt litt rundt omkring i salen på gammeldagse stoler. At jeg syntes handlingen i den forestillingen var vanskelig å følge, skyldtes nok mye at jeg ikke hadde lest noe om disse kongene og deres slekt, på forhånd, før jeg så forestillingen. Og det er nok en fordel, som du skriver i anmeldelsen, at man setter seg inn i dette stoffet, slik at man har forhånds-kunnskapen i orden. For øvrig har jeg skaffet meg billett til Richard III. Skal se den i løpet av våren. Kan eventuellt kommentere den her i kommentar-feltet senere, når jeg har sett den. Apropos "Den glade enke", har jeg nylig sett på Oslo Nye. Det var en flott og prangende forestilling med iørefallende musikk. Men det var noen dødpunkter, spesielt i 2.akt. Jeg likte forestillingen. Men den "gikk ikke helt inn sjela" , for å si det slik. Forresten: Har du sett "Frukost i det grøne" på Det Norske Teatret? Den hadde premiere på Scene 3 lørdag. Jeg vurderer å se den allerede tirsdag. I Aftenposten har den fått terningkast 4. Mona Levin var ikke veldig fornøyd, slik jeg oppfatter henne. Hun skriver bl.a. at den inneholder litt for mye såkalt "buskis". Jeg oppfatter at hun mener at den mangler vesentlige elementer. Kan du anbefale denne forestillingen? Jeg spør, fordi jeg har planer om å se et par andre forestillinger denne uken også, blant annet "Andre Verdskrigen" og "Tilnærmet lik". Benytter meg av gode tilbud i vinterferien. Tre forestillinger i løpet av en uke, kan fort bli litt for mye. Derfor er det fint å få en tilbakemelding fra deg i løpet av mandag, om du har anledning.
IdaLou Larsen	21.02.16 22:53
Det er nok vi som har et gammeldags og utdatert teatersyn!
IdaLou Larsen	21.02.16 22:51
Jeg husker godt Stein Winges moderniserte "Richard III" som jeg likte meget godt, Skrev blant annet: Og nå er turen kommet til det mest kjente av Shakespeares historiske dramaer, fortellingen om Richard III med Bjørn Sundquist som Richard. Også denne oppsetningen er blitt en stor kunstnerisk seier – både for regissøren og for hovedrolleinnehaveren. Helt uten lyter er Richard III ikke, og de kan like godt nevnes først som sist. Stein Winge er og blir Stein Winge, og måtehold er ikke hans sterkeste side. Enkelte ganger blir Richard III litt for voldsom, litt for melodramatisk, litt for tydelig. Men dette er mindre skjønnhetsfeil, og det er forestillingens kvaliteter som bør fremheves. Det er ikke lett for oss nordmenn å følge med i den historiske bakgrunnen for intrigen med de kompliserte slektsbåndene, og den .blodige rivaliseringen mellom kongeslektene Tudor og Plantagenet. Stein Winge gjør det lettere for oss. Han lar oss for det første stifte bekjentskap med alle personene på videoskjerm før forestillingen begynner, men – enda viktigere – han flytter handlingen over til nåtid der de historiske detaljene nødvendigvis kommer i annen rekke. Ved å legge handlingen til vår tid, understreker Stein Winge det allmenngyldige ved Richards skikkelse. Her kan hans omgivelser like gjerne være et kriminelt mafiasamfunn som et korrupt politikermiljø. Budskapet er klart: vi trenger ikke gå tilbake til Richard IIIs eller Shakespeares tid for å finne mennesket som er villige til å gå over lik for å nå sitt mål: Det er nok å nevne Hitler, Stalin, Mao Te Tung, Ceacescu, og utallige mafiabosser, både i Italia og i USA. Hva angår kvinner i mannsroller: Her tror jeg det var for å understreke at dette ikke er en versjon med innlevd spill, men teater. Hva Marie Blikuns som Hamlet og hennes mann Frank Kjosås som Ofelia kan en forklaring være at på Shakespeares tid var det jo unge menn som spilte kvinne roller. I våre likestilte dager kan jo det hele snus opp ned! Sender deg en morsom link om synet på hva teater skal være: http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/nyheter/ ?aid=417. Hva mener du om "utypisk casting"?
Viktor	20.02.16 23:13
Jeg så Richard III på Det Norske Teatret for noen år siden, i regi av Stein Winge. Jeg mener å huske at det var en eller annen gang på 90-tallet? Det jeg husker fra den gang, var at handlingen i forestillingen var meget vanskelig å følge. Det er nok en fordel, som du skriver, at man bør ha forhånds-, og spesialkunnskaper, blant annet om de ulike kongehusene, for å kunne følge historien i forestillingen, og således ha noen glede av den. Jeg husker at jeg oppfattet Richard III som en meget tung og kjedelig forestilling. Rett og slett som vanskelig tilgjengelig teater. Jeg regner med at det er flere enn undertegnede som er av samme oppfatning. Således kan man lure på hvorfor dette teater-stykket i det hele tatt blir oppført, når det finnes så mange andre stykker å velge blant? Så forstår jeg ikke poenget med at kvinnelige skuespillere spiller mannlige karakterer og omvendt. Dette forekommer mye i dagens teater. For eksempel ble det praktisert i Det Norske Teatrets Hamlet-forestilling nylig. Det finnes også andre eksempler. Dette oppleves ofte som noe kunstig og unaturlig. Gjøres dette for at kvinnelige skuespillere skal bli mer aktivisert ved teatrene? Jeg imøteser din tilbakemelding på mine synspunkter ovenfor.