home

Er krigen uunngåelig?

Det Norske Teatret, Hovudscenen: «Andre verdskrigen - natt i verda»

Av Lukas Bärfuss, David Greig, Oleg Bogaev og Maria Tryti Vennerød
Omsetjing: Carl Morten Amundsen, Maria Tryti Vennerød og Ingrid Weme Nilsen
Songar og dokumentarisk materiale
Regi: Erik Ulfsby
Scenograf og kostymedesignar: Milja Salovaara
Med Svein Tindberg, Gjertrud Jynge, Renate Reinsve, Paul Ottar Haga, Frode Winther, Geir Kvarme, Joachim Rafaelsen, Kaia Varjord, Oddgeir Thune, Grethe Ryen, Unn Vibeke Hol og Kadir Talabani

En ujevn, men interessant fortelling om  2. verdenskrig

Teatersalen er mørklagt, vi må famle oss fram til plassene våre. Atmosfæren er dyster, tunge grå murer omgir Hovudscenen, på gulvet ligger tusenvis av brev, vitnesbyrd over den svunne tiden som regissør Erik Ulfsby vil levendegjøre. For å nå dette målet har han bedt fire dramatikere fra fire europeiske land om å skrive hver sin fortelling fra annen verdenskrig.
Russiske Oleg Bogaev skildrer krigens forløp gjennom en rekke løsrevne episoder, mens vi i «Peggy og krigen» og «Rein natur» av henholdsvis skotske David Greig og norske Maria Tryti Vennerød følger en hovedperson gjennom krigsårene.  Sveitsiske Lukas Bärfuss lar derimot «Rebekka er ikkje her» bestå av brev som i 1960-årene ble sendt til en ung jødisk jente fra Zürich.
Disse fire dramatiske verkene utgjør forestillingens hovedtyngde, men samtidig flettes mye annet inn: en rekke personlige vitnesbyrd, en scene fra Goebbels «Vandringsmannen», tablåer fra skoler i andre verdensdeler der lærerne oppsummerer krigens konsekvenser for nettopp deres land, og en oversikt over situasjonen for Det Norske Teatret, og andre norske teatre, under okkupasjonen.  Annen akt avrundes med en debatt der aktører og møteleder stadig skifter. Da jeg så forestillingen, var det et meget vellykket innslag der Terje Halvorsen, Arnfinn Moland og Alf Skjeseth under ledelse av Magnus Takvam diskuterte motstandskampen i Norge.
Det veksles stadig mellom scener fra de fire dramatikernes høyst ulike bidrag, og iblant er det ikke helt enkelt å skjønne hvor vi befinner oss. Men umiddelbart er likevel opplevelsen positivt. En ujevn, men likevel interessant oppsetning, tenkte jeg da jeg forlot teatret. Men – kanskje fordi jeg så forestillingen på dagtid en vanlig dag, ikke på selve premierenatten – bleknet opplevelsen forholdsvis fort, og spørsmålet om de fire bestilte tekstenes kvalitet ble påtrengende.
Maria Tryti Vennerød prøver å forklare den vanvittige ideologien til den psykopatiske massemorderen Josef – en slags navnebror til Auschwitz’s «dødsengel», legen Josef Mengele – som tror at mennesket snart skal kunne renskes fra alt ondt, men selv velger å drepe. Sluttscenen der Josef, som visstnok allerede er død, brått tar livet av datteren Judith som nettopp har tilgitt ham hans synder, er spesielt vanskelig å forstå.
Lukas Bärfuss tar utgangspunkt i en kasse brev han fant for tyve år siden, og som alle var blitt sendt til en unge kvinne som het Rebekka. Brevene fra moren, storesøsteren og en venninne i Caracas er temmelig banale, og det er for så vidt også brevene fra Rebekkas to kjærester, selv om de er noe mer personlige. For Bärfuss er det viktig poeng at Rebekka selv aldri er tilstede, og han legger stor vekt på at «eit stempel blir definert av det som manglar». Han mener også at selv om krigen overhodet ikke nevnes i brevene, er den «å finne i kvar einaste linje», en opplevelse han ikke evner å formidle til meg.
I skotske David Greigs «Peggy og krigen» skal unge Peggy, som jobber på en flybase i Skottland, på ball med den kanadiske flygeren Dan. Men først skal han på bombetokt over Ruhr. Da blir Peggy kjent med en gås, et slags vesen fra det hinsidige, som hun flyr avgårde med i beste Nils Holgersson-stil. Når de kommer til Tyskland, gir Gåsa henne et grusomt moralsk valg: Hun skal avgjøre om døden skal ramme kjæresten eller en liten tysk jentunge. Dette valget får store konsekvenser, og stykket er en interessant utforskning av en ung kvinnes psykologiske opplevelser og reaksjoner på krigens nådeløse brutalitet.
Men scenene som virkelig klarer å virkeliggjøre krigen står russiske Oleg Bogaev for. En sterk episode er fortellingen om postmannen (Paul Ottar Haga) som ikke makter å fordele 107 «gravbrev» til kvinnene på en liten øy der alle mennene er falt i slaget om Moskva. En annen er 100-årsfeiringen av den tyske ovnsbyggeren (Svein Tindberg) som nekter å huske hva ovnene han bygget under krigen ble brukt til. Også en humoristisk episode om «Den bengalske elefanten» – for øvrig et ekko av første verdenskrig – sier noe om krigens vilkårlighet.
Forestillingen prøver å gi en kronologisk skildring av tiden mellom 1940 og 1945, og i tredje akt avsluttes selve krigen naturlig nok med Hiroshima. Både del 3 og del 4 blir altfor langdryge og ordrike, og kunne med fordel blitt slått sammen.
I selve sluttscenen, Lukas Bärfuss’ avslutning av «Rebekka er ikkje her», leser Gjertrud Jynge, mens ensemblet bygger om scenen til en dyster kirkegård, opp navnene til 50 jødiske barn og unge som ble myrdet i den franske byen Nîmes.  En gripende og viktig påminnelse, men den ville blitt enda sterkere om Gjertrud Jynge bare hadde lest opp navnene en gang.
Sett under ett holder de fire tekstene ikke mål. Det som redder forestillingen er en presis og oppfinnsom regi, et stadig skiftende suggestivt scenebilde, glimrende lyssetting, meget velvalgte og stemningsskapende musikkutdrag som spenner fra Beethoven og Chopin til Beatles og rap, og sist, men kanskje aller mest, den energiske, nyanserte og overbevisende innsatsen til ensemblets 12 skuespillere, Svein Tindberg, Paul Ottar Haga, Renate Reinsve, Gjertrud Jynge – alle burde nevnes.
Med «Andre verdskrigen» har sjefen for ett av våre tre nasjonalteatre gitt seg i kast med et dristig og annerledes prosjekt. Han lykkes ikke helt, men han får overbevisende fram forestillingens aktuelle og deprimerende budskap: krig er uunngåelig fordi «krig er den einaste sanninga».

Publisert: 17.03.16 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (8):

Viktor14.04.16 03:57
Apropos min henvisning til "Markens Grøde" i min kommentar nedenfor, mente jeg ikke å hevde at det ikke var krevende å fremføre denne på teateret. Det er jeg ganske overbevist om at det må ha vært! Det jeg mente å si var at jeg synes det var en sjelden flott teater-opplevelse! (i motsetning til andre Hamsun-forestillinger jeg har sett)
Viktor14.04.16 03:25
Jeg har full forståelse for at du er opptatt på hjemmebane med både det ene og det andre, og at det således kan gå litt tid før anmeldelsen din kommer her på hjemme- siden. Samtidig må jeg innrømme at jeg setter stor pris på å lese din anmeldelse før jeg skal se en forestilling! Dette skyldes også at jeg synes du benytter et klarere og tydeligere språk i dine anmeldelser, sammenlignet med enkelte andre anmeldere. Du nevner at du er skeptisk etter å ha sett "Mysterier". Men kan vi være enige om at Hamsun generellt og "Mysterier" spesielt, kan være svært krevende å fremføre på en teater- scene? (selv om det finnes unntak, som "Markens Grøde", på Nationaltheatret, med Sven Nordin som Isak, for noen år siden)
IdaLou Larsen13.04.16 22:17
"Mysterier" kommer, men jeg har hatt så mye å gjøre i det siste at jeg er blitt forsinket med anmeldelsen - hadde jo ikke deadline ettersom Therese dekket den for Klassekampen. Til gjengjeld blir det forhåpentligvis grundig og gjennomtenkt når jeg får den ferdig! Har lagt ut "Herr Marmelade" litt for sent. Må skylde på travle tider på hjemmebane - sameiet der jeg bor og hvor jeg er styreleder. Er helt enig med deg i at "Andre verdskrigen" ikke var noen stor opplevelse. Dessverre. Og jeg er kanskje noe mer skeptisk til "Mysterier" enn du ser ut til å være!
Viktor13.04.16 17:08
Hei igjen! Jeg fikk ingen tilbakemelding fra deg på min kommentar nedenunder. Da betyr vel det at vi er ganske enige om at "Andre Verdskrigen" ikke var noen storslått opplevelse, hverken for deg eller for meg? Så lurer jeg på om det kommer noen flere anmeldelser fra deg snart? For eksempel, hadde "Mysterier" av Hamsun, premiere på Nationaltheatret for noen dager siden. Det samme gjelder "Herr Marmelade" på Det Norske Teatret, Scene 3. "Mysterier" har jeg faktisk allerede sett. Jeg gir den "terningkast 4". Det er jo ikke så ofte at dette stykket blir satt opp som teater-forestilling. Det kan vel skyldes at dette er et stykke som ikke er spesielt enkelt å lage en scene-versjon ut av? Hva angår versjonen på Nationaltheatret, likte jeg deler av forestillingen. Den inneholder, blant annet, noen humoristiske elementer, som jeg synes de har fått mye ut av. Ellers synes jeg noen av de lange og innfløkte monologene til Nagel, til tider ble litt slitsomt og vanskelig å følge med på. For øvrig er jeg noe forundret over at det ikke har vært mulig å finne et annet og mer spennende repertoar på Nationaltheatret denne våren. Jeg savner noen stykker med et sterkere drama, og stykker som er enklere å følge enn, for eksempel, "Richard III" og "Mysterier". Forestillingen "Øy" likte jeg heller ikke spesielt godt, selv om jeg synes den er bedre enn "Tidens Knokler". Jeg kan ikke helt forstå at stykkene til Petersen er gode nok ril å bli satt opp på Nationaltheatret. Jeg har forstått at "Øy" også sliter litt med publikums-interessen. I tillegg savner jeg flere komedier i Nationaltheatrets repertoar. Det er vel viktig at folk kan få litt å le av når man skal gå i teateret, i tillegg til alt det dystre man blir servert? I tillegg er det viktig at Nationaltheatrets skuespillere kan få anledning til vise hva de duger til innenfor komedie-faget! Jeg ser med forventning frem til å lese hva du mener om "Mysterier"!
Viktor19.03.16 03:34
Jeg tviler på om tidspunktet hadde særlig mye å si for hvordan jeg opplevde denne forestillingen. For egen del, kan jeg vanskelig tenke meg at min opplevelse av forestillingen hadde vært større, eller annerledes, dersom jeg hadde sett den om natten. På generellt grunnlag må man vel kunne si at en forestilling skal være meget god og engasjerende for å holde tilskuerens oppmerksomhet og fokus så lenge som 8 timer. Jeg regner med at for et normalt menneske vil det være et enda større problem å holde dette fokuset, når en så lang forestilling spilles om natten. Jeg synes rett og slett ikke at "Andre Verdskrigen" hverken var god nok, eller engasjerende nok, til å holde min oppmerksomhet, ett hundre prosent, under hele forestillingen lengde, dvs. i 8 timer. Til sammenligning, synes jeg teaterets forrige maraton-forestilling, "Bibelen", var så engasjerende at jeg overhodet ikke opplevde forestillingens varighet som noe problem. Det er mulig at mine opplevelser av tidligere maraton-forestillinger ved Det Norske Teatret, som "Bibelen", skapte en forventning hos meg til å få en like stor opplevelse hva angår "Andre Verdskrigen". Det skjedde dessverre ikke!
IdaLou Larsen19.03.16 00:21
Det ser ut til at vi er ganske enige denne gangen. Tror du det kan ha noe å gjøre med at vi så den om dagen og var helt "våkne"? Men hvis "den andre verdskrigen" for virkelig å "gripe" tilskueren, må sees om natten, mener jeg det er en svakhet!
Viktor18.03.16 16:44
Jeg så denne oppsetningen dagen før premiere-natten, altså general-prøven på dagtid. Mitt inntrykk er, stort sett, det samme som ditt, nemlig at opplevelsen bleknet relativt raskt. Det vil si: Forestillingen "grep" meg ikke. Hvis man sammenligner med tidligere maraton-forestillinger på Det Norske Teatret, som "Bibelen" og "Merlin", var denne oppsetningen en stor skuffelse. Det skyldes nok, i all hovedsak, som du skriver, at tekstene ikke holder mål i tilstrekkelig grad. Enkelte sekvenser av forestillingen var, riktig nok, interessante og tankevekkende. Konklusjonen for min del blir dog at dette, på ingen måte, var noen stor og gedigen teater-opplevelse. Og samtidig en for lang forestilling. For eksempel gjorde "Klassen vår" på Nationaltheatret, som også omhandler 2.verdenskrig, et mye sterkere inntrykk.
Lillian Bikset18.03.16 14:17
Veldig interessant, godt begrunnet tekst. Jeg så oppsetningen premierenatta, og den gjorde et sterkere inntrykk på meg enn på deg. (Min ligger åpent som kun tekst i bloggarkivet nå, http://lillianbikset.blogspot.no/2016/03/februar-2016-andre-verdskrigen-natt-i.html - den som evt. vil se den med bilder får gå til Dagbladet Pluss-utgaven, http://www.dagbladet.no/2016/02/28/kultur/pluss/sceneanmeldelser/sceneanmeldelse/scene/43311180/)
Andre verdskrigen

Andre verdskrigen

Geir Kvarme og Oddgeir Thune

Foto L- P Lorentz

Andre verdskrigen

Andre verdskrigen

Svein Tindberg og Paul Ottar Haga

Foto L-P Lorentz