Skremmende morsom

Det Norske Teatret, Scene 3: «Herr Marmelade»

Av Noah Haidle
Omsetjing: Gunstein Bakke
Regissør: Glenn André Kaada
I rollene: Sara Khorami, Ola G. Furuseth, Rolf Kristian Larsen og flere

Dyktige skuespillere og god regi understreker at «Herr Marmelade» er en mangebunnet og nyskapende teatertekst

Scene 3 er full av ulike kosedyr, og midt i blant dem sitter en barnlig Sara Khorami og leker i det vi tilskueren inntar plassene våre. Lysene dempes, og en velkledd herre med stresskoffert (Ola G. Furuseth) dukker opp. De første replikkene kan tyde på at han kanskje kommer som lege eller psykolog, men de to har ikke snakket sammen lenge før vi skjønner at Lucy rett og slett dikter opp scenen som utspiller seg mellom dem. Det bekreftes når Lucys mor (Ulrikke Hansen Døvigen) dukker opp og tydeligvis har godtatt at den fire år gamle datteren har en fiktiv lekekamerat ved navn herr Marmelade.
I fjor var første gangen et stykke av amerikanske Noah Haidle ble spilt i Norge: da satte Det Norske Teatret opp «Lucky Happiness Golden Express», diplomoppgaven til den svenske registudenten Jesper Berglund. «Herr Marmelade» fra 2004 er Noah Haidles debutstykke, på en og samme tid en foruroligende tragisk fortelling om en fireåring som er utsatt for omsorgssvikt, og en treffsikker komisk satire over forholdet mellom mann og kvinne i vår tid.
Store deler av stykket utspiller seg i Lucys fantasiverden, og her lar Noah Haidle bevisst fireåringen oppføre seg og snakke som en voksen kvinne. Samtidig reagerer hun infantilt på situasjonene hun fantaserer fram, og det er nettopp denne infantile, men for så vidt helt realistiske atferden som fører til mange vittige og morsomme opptrinn.
I den virkelige verden er Lucys situasjon derimot langt fra morsom. Foreldrene ble skilt da hun var to år gammel, og moren er mer opptatt av å få kloa i menn enn av å ta seg av datteren. Den kvelden vi følger Lucy, blir hun tilfeldigvis kjent med femårige Larry, også han et ensomt og vanskjøttet skilsmissebarn. Men i motsetning til Lucy har ikke han evnen til å drømme seg bort, og hans bandasjerte håndledd skyldes at han er «den yngste som nokon gong har forsøkt å ta livet av seg i New Jersey». De to får kontakt, og sluttscenen antyder at vennskapet mellom dem kanskje kan bringe Lucy ut av sitt fiktive univers. Det er nemlig i ferd med å forvandle seg til et mareritt, og til på bli mer og mer likt den voksne verden hun har villet dikte seg bort fra. Denne verdenen bygger på hennes egne sørgelige erfaringer om vold, rusmisbruk og brutte løfter som en del av hverdagslivet  - når hun for eksempel lar herr Marmelade rase over et spebarn som skriker, bygger hun nok på det moren har fortalt henne om hennes egen far.

Den skarpe og treffende samfunnsatiren, den stadige vekslingen mellom ulike univers og den barokke humoren som oppstår med bakgrunn i en tragisk virkelighet gjør at «Herr Marmelade» er original nyskapende dramatikk av høy kvalitet, og Glenn André Kaadas oppsetning overbeviser.
I sin presentasjon av stykket har teatret pussig nok valgt å framheve Ola G. Furuseth som gir en solid tolkning av Herr Marmelade. Men den som bærer forestillingen er Sara Khorami i rollen som Lucy: Med innlevelse og en utrolig evne til å være like overbevisende både som barn og som voksen, skaper hun en mangebunnet Lucy, framhever replikkenes komiske sider og gir samtidig uttrykk for det tragiske i skikkelsen. En stor prestasjon. Rolf Kristian Larsen er også meget god som femåringen Larry, og samspillet med Sara Khorami er glimrende.
«Herr Marmelade» er en annerledes, tankevekkende, skremmende morsom teateropplevelse.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 11. april 2016

Publisert: 13.04.16 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (5):

IdaLou Larsen	24.04.16 16:54
Ser fram til å høre fra deg! Snart kommer også "Martyrer", og i morgen har jeg en liten kommentar i Klassekampen om tsjekkisk gjestespill på National: "Lilleskogen" av Jesper Halle. Spent på om, vi er enige eller uenige om "Mysterier"!
Viktor	24.04.16 14:02
Takk for din tilbakemelding! Jeg ser nå at du har anmeldt både "Kvitebjørn Kong Valomon" og "Mysterier". Jeg vil eventuellt fremkomme med mine kommentarer i kommentarfeltet under hver enkelt forestilling. Jeg synes det er fint at man kan ha en dialog med deg her, slik at ulike syn og oppfatninger om forestillingene kan fremkomme. For øvrig skal det sies at jeg er imponert over at du, ca. 10 år etter inntruffet pensjonsalder, fortsatt ser og anmelder så mange forestillinger som du gjør. Hva angår "Herr Marmelade", ser jeg nå at Det Norske Teatret har utvidet spilleplanen med 7 ekstra forestillinger frem til 11.juni. Men det fremgår av hjemmesiden deres at det er solgt relativt få billetter til forestillingene. Til orientering, er min plan å se "Herr Marmelade" i løpet av mai måned.
IdaLou Larsen	21.04.16 10:53
Takk for utfordrende innlegg. Jeg holder på å skrive om "Mysterier", men både en del arbeid i forbindelse med sameiet der jeg er formann, og et sterkt antall av senebetennelsen tendinitt i skulder og hofte, har forsinket anmeldelsen. Håper å lbi ferdig i dag, men er ikke sikker. Enig i at det er rart ikke flere har lyst til å se "Herr Marmelade", men kanskje tittelen er litt lite lokkende? Forøvrig vil du ha sett at jeg har anmeldt "Kvitebjørn kong Valemon" og ikke er like begeistret som mange andre.
Viktor	20.04.16 13:17
Hei igjen! Siden det har vært noen premierer på teater- fronten de seneste dagene, blant annet: "Martyrer" på Amfiscenen og "Kvitebjørn Kong Valomon" på Det Norske, som har fått fantastisk kritikker, håper jeg det vil være mulig å lese dine anmeldelser også her på hjemmesiden! Siden jeg oppfatter at du ikke lenger har deadline på dine anmeldelser, da du ikke anmelder for papirutgaven av Klassekampen, forstår jeg at det kan ta noe lenger tid før anmeldelsene fremkommer på hjemmesiden. Men jeg tillater meg likevel å stille spørsmålet. Spesielt interessant skal det bli å lese din anmeldelse av "Mysterier", som jeg oppfattet at du var i gang med sist vi hadde en dialog. Men at du ikke hadde klart å ferdigstille den. Kommer den i løpet av uken? Og hva med de andre to forestillingene?
Viktor	14.04.16 02:35
Jeg har lest din anmeldelse, og slik jeg oppfatter deg, er dette en forestilling vel verdt å se. Samtidig registrerer jeg, etter å ha vært inne på hjemmesiden til Det Norske Teatret, at de kun skal spille denne forestillingen 10 ganger. Siste forestilling spilles 12.mai. Hvis forestillingen er så morsom som du mener, noe også andre anmeldere mener, skulle man tro at den vil kunne tiltrekke seg en viss interesse fra teaterpublikum. Og da er det jo litt pussig at den kun skal fremføres 10 ganger på Scene 3, som er en liten scene med relativt få publikums-plasser. Nå registrerer jeg også at Det Norske Teatret har solgt relativt få billetter til de gjenværende få forestillinger. Jeg undrer meg over dette, som jeg opplever som en selvmotsigelse, og "spiller ballen" over til deg, i håp om å få høre hva du mener om dette. Kan det tenkes at årsaken er at forestillingen fokuserer på et tema som mange vil oppleve som ubehagelig og grotesk?