Norsk dramatikk på Norgesbesøk
Av Jesper Halle
Oversatt av Jarka Vrbová
Regi: Victoria Meirik
Scenografi: Olav Myrtvedt
Med støtte fra Island, Liechtenstein og Norge
Første gangen Jesper Halles «Lilleskogen» er blitt spilt på ett Oslo-teater!
Fredag var Nationaltheatret i Warszawa og gjestet festivalen Theatre Meetings med høstens store kritiker-og publikumsuksess, «Klassen vår», av den polske dramatikeren Tadeusz Slobodzianek.
Samme dag spilte det tsjekkiske National Moravian-Silesian Theater spilte Jesper Halles «Lilleskogen» på Amfiscenen. Oppsetningen hadde både norsk regissør, Victoria Meirik, og norsk scenograf, Olav Myrtvedt. Det er all grunn til å glede seg over at også institusjonsteatrene når over landegrensene.
Mens Cathrine Telle var sjef på Trøndelag Teater, hadde «Lilleskogen» i regi av Jon Tombre urpremiere på teatrets Studioscene i 2004. Samme år mottok Jesper Halle Heddaprisen for stykket: «en mørk og foruroligende tekst, som ved et originalt dramatisk grep overbevisende gjenskaper barndommens tilsynelatende så uskyldige verden».
«Lilleskogen» har ved flere anledninger vært spilt i utlandet, og her hjemme har stykket hatt mange skole- og høyskoleoppsetninger, men ikke et eneste institusjonsteater har satt det opp etter Trøndelag Teater. Det er dessverre en uskreven regel i norsk institusjonsverden at et stykke av en nålevende dramatiker som har hatt urpremiere på ett teater, er uinteressant for andre teatre.
Jeg har sett «Lilleskogen» flere ganger, men til tross for at replikkene på Amfiscenen ble projisert i norsk oversettelse, hadde jeg likevel store problemer med å følge de raske samtalene mellom stykkets 11 små gutter og jenter. Det opplevde jeg også da jeg i 2006 så norske Franzisca Aarflots portugisiske versjon under Almada-festivalen i Lisboa. Jeg poengterte den gangen hvor vanskelig det er «å gi en rettferdig og velbegrunnet kritikk» når man ikke klarer å følge replikkene. Det samme gjelder Victoria Meiriks tsjekkiske oppsetning, men det er ingen tvil om at det dyktige og fysisk meget ekspressive ensemblet meget godt får fram stykkets dystre og farlige perspektiv: Hva skjedde egentlig med Julie Nilsen? Men slik jeg opplevde det, var de 11 ungene fra starten av så opptatt av å slåss og krangle at en annen av stykkets viktige dimensjoner – barndommens lykkelige uskyld – nærmest forsvant.
Men igjen, min manglende tekstforståelse kan ha ført til en feiltolkning her. Uansett – «Lilleskogen» bør snarest mulig nytolkes på norsk!
Denne kommentaren sto i Klassekampen mandag 25. mars 2016
Publisert: 01.05.16 av IdaLou LarsenDin kommentar:
Kommentarer (5):
IdaLou Larsen | 03.05.16 14:53 |
Til Viktor: Har nå svart på din kommentar til "Mysterier" | |
IdaLou Larsen | 03.05.16 14:48 |
Alltid vanskelig å skrive om en forestilling når man ikke skriver opp mot deadline, og ikke bedre lang tid etter at man har sett den. Men nå er den ferdig og lagt ut. Helt enig med deg hva "Doktor Proktor angår", men der var nettopp hensikten å lage en "ekte familieforestilling" med like mange voksen- som barnevitser! "Stormen" var det Therese som anmeldte, og jeg droppet den, da jeg ikke helt trodde på miljø- perspektivet til Morten Cranner. Jeg var jo ikke så begeistret for hans "Soga om Egil" som du likte veldig godt. | |
Viktor | 03.05.16 01:30 |
Hvis du klarer å produsere anmeldelsen av "Martyrer" før jeg skal se den om en drøy uke, blir jeg veldig glad! Et eksempel på en barneforestilling som kjedet meg utrolig mye er "Doktor Proktors Prompepulver" på Nationaltheatret for et par sesonger siden. For meg var denne en lidelse! Rett og slett. Et annet eksempel på en barneforestilling som kjedet meg, er "Stormen" som gikk på Torshovteatret tidligere i år. Men den var vel ikke for de minste barna? Forresten, jeg kan ikke huske å ha lest din anmeldelse av denne...? Hvorfor sliter du med "Martyrer"? | |
IdaLou Larsen | 02.05.16 14:38 |
Jeg har lest din kommentar av "Mysterier" og skal svare deg så snart jeg blir ferdig med "Martyrer" som jeg sliter med akkurat nå! Morsomt at vi er uenige om barneteater, jeg har også kjedet med kraftig på barneforestillinger som legger stor vekt på å være tilpasset de voksne! Men kan du ikke gi meg navnet på en barneforestilling som har "kjedet deg utrolig mye"? | |
Viktor | 02.05.16 02:05 |
Siden jeg ikke har tenkt å se de to forestillingene du har anmeldt i dag, har jeg ingen kommentarer til disse. Hva angår "Kvitebjørn Kong Valomon", registrerer jeg at du er mer negativ til den forestillingen enn de fleste andre anmeldere. Jeg har merket meg at du mener at den ikke passer for 5-åringer. Men for barn fra 10 år og oppover. I motsetning til deg, synes jeg det er flott at et voksent teaterpublikum også kan ha glede av den. Til orientering, har jeg sett noen barne-forestillinger som har kjedet meg uendelig mye. Vel, jeg har ikke sett den ennå. Men har kjøpt billett til en kveld i siste halvdel av mai måned. Jeg vil evt. komme tilbake med en kommentar, etter at jeg har sett den. Jeg ser frem til å se den, blant annet fordi jeg oppfatter at det er en vakker og nyskapende magisk forestilling, hvor også den vakre musikken er en viktig del av teater-opplevelsen. Jeg merker meg at du ikke har nevnt forestillingens musikalske elementer med ett eneste ord. Hvorfor? Så håper jeg at du snart har anledning til å anmelde "Martyrer", som jeg oppfatter at du allerede har sett. Dette fordi jeg skal se den om en drøy uke. Det hadde vært fint å få lese hva du mener om "Martyrer" før jeg skal se den! Takk! Forresten, har du lest min kommentar om "Mysterier"? |