home

Lite overbevisende fanatisme

Nationaltheatret, Amfiscenen: «Martyrer»

Oversettelse, bearbeidelse, regi og scenografi: Anders T. Andersen
Kostymer: Urd Maria Sørgaard
Med blant andre Lena Kristin Ellingsen, Kjersti Botn Sandal, Gisken Armand og Ingjerd Egeberg

Marius von Mayenburg er en interessant dramatiker, men med «Martyrer» lykkes han ikke helt.

Av den tyske dramatikeren Marius von Mayenburg har vi i Norge tidligere sett «Flammefjes» (2001) og «Det kalde barnet» (2003) på Nationaltheatret. Rogaland Teater satte opp «Øyelys» i 2009 og Det Norske Teatret «Den stygge» i 2010. Jeg opplevde Mayenburg som en interessant moderne dramatiker. De to første stykkene var skarpe angrep på den moderne familien, mens, som jeg skrev den gangen, «Den stygge» var «noe så sjeldent som en skarp samfunnskritikk formet som et grovkornet lystspill med klare farsetrekk».
«Martyrer» som hadde urpremiere i 2012, er blant annet blitt spilt i både New-York, Chicago og London, og hadde Norgespremiere på Hålogaland Teater i 2014, i regi av Kjersti Horn. En populær dramatisk tekst med andre ord, antakelig fordi Mayenburg her lager en egen vri på et aktuelt problem: en ungdoms overgang til ekstremisme. Men det er ikke islam som gjør Benjamin til fanatisk fundamentalist – det er vår egen, kristne tro.
Regissør og oversetter har «bearbeidet» Mayenburgs tekst, kan vi lese i programmet. Han har blant annet skiftet kjønn på hovedpersonen: Benjamin er her blitt til Benedicte, ifølge Nationaltheatrets hjemmeside fordi Anders T. Andersen vil vise at «kvinner kan være kvinnefrigjøringens verste fiende – og at ekstremisme kan oppstå der vi minst venter det». Andersen har også gjort Benjamins to lærere, i originalen en kvinne og en mann, til et lesbisk par. Jeg er skeptisk til disse kjønnsskiftene. De fører til at lesbisk legning i seg selv blir et hovedmotiv, og det forstyrrer utviklingen  i stykket.
Når og hvorfor 13-år gamle Benedicte (Lene Kristin Ellingsen) har omvendt seg til en fanatisk og streng kristendomsvariant, får vi aldri vite. Stykket starter med at hun ikke lenger vil delta i skolens svømmeundervisning fordi jentene bruker bikini, mens «Herren befaler at kvinnens klespryd skal være anstendig, hennes fremtoning blyg og forbeholden» (1.Tim. 2:9-10 (NT). For hver dag som går, blir hun mer fanatisk, deklamerer stadig flere bibelsitater, protesterer mer intenst mot alt og alle, spesielt mot klasseforstanderen Erika Roth (Gisken Armand). Benedicte finner plutselig på at Erika Roth må være jøde, og skyr ingen midler for å kvitte seg med henne, blant annet ved simple bakvaskelser og løgner.
For øvrig skjer det svært lite i de nærmere to timene stykket varer. Det hele slutter med at Benedicte klarer å få Erika Roth sagt opp med øyeblikkelig virkning. Med ett overtar Roth som hovedperson, nekter å forlate skolen, og nærmest spikrer seg fast til veggen mens hun forkynner alt hun skal gjøre for skolebarna til neste år. En utenpåklistret slutt, og langt fra en katarsis.
Det er i det hele tatt ikke lett å skjønne hvor Mayenburg vil med «Martyrer». Greit nok at også vår europeiske kristendom kan skape ekstremister, fundamentalister og terrorister, den betydde for eksempel en del for Anders Behring Breivik. Benedicte sier selv at hun ikke «lever for [sin] tro», men «kommer til å dø for den», men slik hun fremstår her, virker det helt usannsynlig at hun i våre dager ville få utfolde seg fritt, og ikke underkastes psykiatrisk behandling, og det svekker «Martyrer»s budskap.
Det er mulig at Marius von Mayenburg også har tenkt stykket som en satire over dagens moderne skole – det kan en grotesk seksualundervisningsscene der gulerøtter påføres kondomer tyde på. Men satiren treffer ikke godt, og resultatet er at alle de voksne – de to lærerne, rektor, pastoren og Benedictes mor –  er så grovt karikerte at de blir usannsynlige.
Amfiscenen er gjort om til et stort klasserom, og hver ny scene starter med at tittelen Mayenburg har gitt den, skrives med store bokstaver på en tavle. Greit nok. Skuespillerne gjør en innsats som hadde vært en bedre tekst verdig: Lena Kristin Ellingsen er helstøpt fanatiker fra begynnelse til slutt, Gisken Armand gjør alt hun kan – og det er ikke lite – for å sannsynliggjøre Erika Roth, mens Kjersti Botn Sandal som Benedictes handikappede venninne Lydia nesten alene er verd teaterbilletten.
Kunne «Martyrer» blitt en noe bedre forestilling med en mer distansert og reflektert regi? Det er mulig, men selve stykket er ikke helt godt.

Publisert: 03.05.16 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (11):

IdaLou Larsen25.05.16 14:02
Beklager sent svar, men det er noe med våren! Jeg har selv spekulert på om lærere og annet helsepersonalet ville grepet inn like fort som jeg mener de ville ha gjort overfor ei jente. Vanskelig å si, men jenter i puberteten har ofte flere problemer - menstruasjon blant annet og større fysiske og fysiologiske endringer enn gutter - det kan føre til at det rettes mer oppmerksomhet mot dem. Men jeg tror også det ville bli grepet inn overfor en gutt som oppførte seg så besynderlig som Benedicte gjør her. Morsomt at forestillingen funker for deg - det gjør den altså ikke for meg, og det sier noe om hvor forskjellig vi mennesker reagerer på de samme opplevelsene. Jeg hadde problemer med å tro på Benedictes religiøse fanatisme, og det lesbiske perspektivet forkludret historien for meg. Hvorfor ingen setter opp Alexander Kielland - det skulle jeg også gjerne visst. I det hele tatt burde flere stille spørsmål ved institusjonsteatrenes repertoarvalg - det er mulig å forene det klassiske med det moderne - det klarer iallfall andre kulturnasjoner. En hovedårsak her er nok en rent økonomisk - teatrene må jo tjene penger, og har liten tro på klassikere som er ukjente for de fleste. 2015's store publikumsvinnere var "Hakkebakkeskogen" på National (43 555 tilskuere) og "Halve kongeriket" på Det Norske (38 287). "Seks roller søker en forfatter" hadde 3518 tilskuere på National Amfiscenen, mens "Mor Courage" på Hovudscenen til DNT bare hadde 6811. Ja, dte var det jeg kom på i farten! Håper samtale våre holder frem!
Viktor25.05.16 01:39
Hei igjen! Kommer tilbake med en ny kommentar i anledning av at jeg nå har sett "Martyrer" for annen gang. Denne gangen fikk også jeg med meg det homoseksuelle / lesbiske aspektet, dvs. det lesbiske forholdet mellom de to lærerne. Men jeg synes ikke det var et veldig dominerende element i forestillingen. Hvis det hadde vært veldig dominerende, er det vel også sannsynlig at jeg hadde fått det med meg da jeg så forestillingen første gang? For øvrig synes jeg altså at forestillingen fungerer bra! Men du har ikke besvart mitt spørsmål om du mener det er mindre sannsynlig at noen voksne hadde grepet inn hvis 13-åringen hadde vært en gutt? Det hadde vært interessant å få vite hva du mener om dette! Etterlyser også en tilbakemelding på mitt spørsmål om hvorfor en såpass betydelig forfatter som Alexander Kielland aldri oppføres på noen av hovedstadens institusjons-teatere. Imøteser din mening om dette samt øvrige av mine spørsmål. Takk!
Viktor18.05.16 23:59
Kjære fru Larsen. Nei, jeg har på ingen måte gitt deg opp! Jeg synes snarere at det er spennende med litt uenighet, med mulighet for en frisk debatt! Jeg så "Martyrer" torsdag 12.mai. I forkant av den forestillingen, hadde regissør Andersen en introduksjon i publikumsfoajeen på Nationaltheatret. Han fortalte, blant annet, at han hadde valgt å skifte kjønn på hovedpersonen i stykket, fra gutt til jente, for å vise at en slik religiøs fanatisme kan oppstå hos hvem som helst, både gutt og jente, for å si det slik. Du skriver at det er usannsynlig at "Benedicte" får ture frem som hun gjør, uten at noen av de voksne griper inn, eller sørger for at hun får psykiatrisk behandling. Mener du at det er mindre sannsynlig at noen voksne hadde grepet inn hvis hovedpersonen hadde vært en gutt? Jeg mener, i motsetning til deg, at det slett ikke er så usannsynlig at det som skjer i stykket, kan skje også i virkeligheten. Når det gjelder det homoseksuelle/lesbiske aspektet, som du mener blir alt for dominerende, skal det sies at jeg faktisk ikke fikk med meg at de to kvinnelige lærerne, spilt av Gisken Armand og Ingjerd Egeberg, var lesbiske. Pussig at jeg ikke fikk med meg det aspektet. Men, som sagt, jeg skal se forestillingen en gang til, om få dager. Når det gjelder skuespillernes innsats, er jeg, ganske riktig, opptatt av den, samt å studere hvordan de har valgt å tolke sine respektive roller. Synes det er interessant å få oppleve at en skuespiller har utviklet seg kunstnerisk, eller om skuespilleren besitter et talent, som gjør at man som publikum får en større kunstnerisk opplevelse, enn man ellers ville ha hatt, med en annen skuespiller, som ikke besitter det samme kunstneriske talentet. I gamle dager skilte man gjerne mellom såkalte "karakter-skuespillere" og såkalte "håndverks-skuespillere". Husker du? Men også jeg er opptatt av innhold og regi. Selvsagt er jeg det! Uten en god tekst, eller et godt drama, og en god regi, blir det neppe noen god teater-forestilling heller. Er hjertens enig med deg i at Ibsen spilles alt for ofte. Jeg mener at det er for ofte å arrangere "Ibsenfestivalen" annet hvert år. I anledning festivalen, setter man jo opp Ibsen-stykker. Og enkelte av disse spilles lenge. Noen ganger nesten ett år. Da rekker man knapt å ta Ibsen av plakaten før han skal innstuderes og settes opp på nytt, i anledning neste "Ibsenfestival". Eller ser det ut som om vi er enige om at klassiske komedier er mangelvare både på Nationaltheatret og Det Norske Teatret. Hvorfor er det så galt at teaterpublikumet kan få seg en god latter i teater-salen? Er enig med deg hva angår stykkene til Jonas Corell Petersen. Hans to forestillinger har ikke gitt meg mye. Alt for eksperimentelt. Jeg synes ikke slikt passer på Nationaltheatret i det hele tatt. Slikt kan, for eksempel, spilles på Black Box, eller andre eksperimentelle scener. Og så lurer jeg på om du kan besvare følgende spørsmål: Hvorfor spilles aldri noe av Aleksander Kielland på noen av Oslos institusjons-teatere? For eksempel: "Skipper Worse" eller "Garmann og Worse". Jeg spør deg om dette, fordi han vel vitterlig fortsatt regnes som en av våre "4 store"? (Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie)
IdaLou Larsen18.05.16 20:12
Jeg tror hovedårsaken til at vi er så uenige om "Martyrer" skyldes at vi vektlegger forskjellig. Du er først og fremst opptatt av skuespillernes innsats, og her er jeg enig i at "Martyrer" er meget godt spilt. Men jeg synes stykket ikke holder mål, iallfall ikke i Andersens bearbeidelse, der det homoseksuelle/lesbiske aspektet blir altfor dominerende. Lærerparet - i stykket et samboende mann/kvinne par - er her blitt til to kvinner. Det er lett å se, forholdet går jo nærmest i stykker når Erika blir for opptatt av religion. Ved å forandre hovedpersonen fra ung gutt il tenåringsjente fordreies også perspektivet. Ei jente på 13 år som brått blir så gæern ville skolen, kanskje også moren, sørget for at fikk psykiatrisk behandling. Altfor usannsynlig at hun får ture fram som hun gjør. Det er mulig at Mayenburg, som jo er en samfunnskritisk dramatiker, har ønsket å gjøre narr av den "forståelsesfulle og tolerante" moderne skolen. Det treffer dessverre ikke. Med andre ord, jeg er mer opptatt av innhold og regi, i betydningen tolkningen av teksten, ikke bare av skuespillernes prestasjoner. Så for meg holdt ikke "Martyrer". Hva angår teaterrepertoaret er jeg enig med deg. Synd at Ibsen snart er den eneste klassikeren vi får oppleve - i altfor store mengder. En årsak til repertoarvalget kan være at det moderne eksperimentelle teatret som vi kjenner fra Black Box, nå er i ferd med å innta institusjonene. Bare tenk på de to stykke til Jonas Corell Petersen - ingen dramatisk handling her!Og Ibsen må stadig fikses på - nå kommer jo "En folkefiende" og "Vildanden" som en oppsetning! Jeg som er oppvokst i Frankrike skulle gjerne sett Molière, Beaumarchais, Claudel - for ikke å snakke om Shakespeare, Oscar Wilde og Bernard Shaw. Og ja både til Arthur Miller, Tennessee Williams og Bertolt Brecht. For ikke å snakke om alle de norske dramatikerne etter Ibsen! Har du lest Ivo de Figureidos "Kjøtt/Ord" som analyserer positivt alle dramatikere fra 1900 til 2000! Veldig spennende. Etter at boka kom, håpet jeg å gå oppleve Heiberg,Obstfelder, Grieg, Borgen og flere. Men den gang ei. Vi har glemt våre klassikere. En årsak er nok at teater er en forholdsvis ung kunst i et grisgrendt land der det lenge nesten ikke fantes byer. Og scenekunsten kom for alvor omtrent samtidig som filmen. I Frankrike er teater fremdeles god folkelig underholdning, ikke "finkultur".Håper du ikke har gitt meg opp og at jeg får høre fra deg!
Viktor18.05.16 14:12
Hvis du leser anmeldelsen til Liv Riiser i Vårt Land, vil du se at hennes syn på "Martyrer" er et annet enn ditt. Hun opplever "Martyrer" som "voldsomt godt teater", som hun skriver i anmeldelsen. Denne gangen er jeg faktisk veldig enig med henne. Sammenlignet med andre forestillinger jeg har sett denne våren, vil jeg rangere "Martyrer" som en av de beste. Kanskje den aller beste. Og jeg har faktisk sett de fleste av vårens forestillinger i Oslo. Den inneholder så mye: Den er "tankevekkende" , "sjokkerende" og, tidvis, "morsom". Jeg synes regissøren og skuespillerne har skapt en meget god teater-forestilling! Så god synes jeg den er, at jeg snart skal se den på nytt. Jeg ønsker å fordype meg litt i dette stoffet.
IdaLou Larsen17.05.16 00:23
Beklager taushet! Må skylde på pinse, familie - den finnes faktisk! Men du hører snart fra meg! Vi har ikke sett samme forestilling av "Martyrer"!
Viktor13.05.16 00:49
Hei igjen! I kveld har jeg sett "Martyrer" og her kommer min tilbakemelding, iht. avtale. Det er mulig du har rett i at selve teksten i stykket kunne ha vært bedre. Men jeg synes dette var en meget god teater- forestilling, mye takket være glitrende skuespiller-prestasjoner! Lena Kristin Ellingsens tolkning av den fanatiske "Benedicte" var fabelaktig! Hun klarte å fremstille denne jentas skremmende fanatiske personlighets-trekk på en overbevisende måte. Også Gisken Armand som læreren "Erika Roth" var en strålende prestasjon. Hun klarte å fremstille sin karakter som en kvinne med både komiske og alvorspregede trekk. Men jeg oppfattet ikke at de to lærerne var lesbiske. Hvordan oppdaget du det? I tillegg til overnevnte skuespillere var både Marika Enstad som Benedictes mor og Kai Remlov som rektoren meget overbevisende og gode. Og selvsagt Kjersti Botn Sandal som den handikappede venninnen. Dette er en forestilling jeg vil anbefale alle teater-interesserte å se! Og jeg synes, i motsetning til deg, at den er vel verd å se to ganger. Det skal jeg! Imøteser din tilbakemelding!
Viktor11.05.16 13:52
Hva angår 4.klassen, har jeg ikke sett noen av deres egenproduksjoner tidligere. Men på teateret har jeg sett både Nader Khademi og Ine Marie Willmann, samt Henriette Faye Schjøll på Oslo Nye. Ine Marie skal jo også spille "Sonja Henie" i den nye norske storfilmen som skal produseres nå. Etter hva jeg forstår, øver hun fortsatt på å bli en habil nok kunstløperske (skøyteløperske) til å kunne utføre den rollen tilfredsstillende. Vet du når den skal ha premiere? Evt, kan du finne det ut? Nader Khademi imponerte meg mye i Nationaltheatrets oppsetning av Peer Gynt nylig. Jeg synes han var veldig god som Mads Moen og som presten, eller den såkalte "imamen". Han har, uten tvil, et veldig stort komisk talent! Det er hyggelig å høre at også Nationaltheatret har lest noen av mine kommentarer her på din hjemmeside. Er enig med deg i at Ibsen spilles for ofte. Det må jo gå på bekostning av andre mulige oppsetninger av andre betydelige dramatikere, skulle jeg tro? Kanskje de kunne vurdere å arrangere "Ibsenfestivalen" kun hvert tredje år, i stedenfor annet hvert år? Det er lenge siden Nationaltheatret har spilt noe av "Arthur Miller" og-/eller "Tennesse Williams". Jeg kunne tenke meg å se, for eksempel: "Alle mine sønner" av Arthur Miller. Eller "Frakt under havet". For øvrig, ønsker jeg flere typiske komedier, gjerne klassiske komedier på Nationaltheatret. Det er greit nok at de satser på ny og aktuell norsk, eller utenlandsk dramatikk. Men det hadde vært fint om de kunne sette opp noen flere komedier. Det trenger teater- publikumet! For eksempel: Moliere eller Holberg. Jeg kunne tenke meg å se "Den Gjerrige" eller "Erasmus Montanus". Jeg likte svært godt "Den Stundesløse" som gikk på Amfiscenen tidligere i år, selv om det var en litt annen type oppsetning enn hva man er vant til. Jeg er også helt enig med deg hva angår Torshovteatret. Når Nationaltheatret, av en eller annen grunn, velger bort den scenen i høstsesongen, mister de en vesentlig dimensjon eller et viktig tilbud i sitt repertoar, synes jeg. Jeg lover å komme tilbake med en kommentar etter at jeg har sett "Martyrer".
IdaLou Larsen11.05.16 11:33
Takk for morsomt svar!Jeg ble virkelig skuffet over Strømgrens "Midtsommernattsdrøm",men jeg hsker at du, før premieren i Drammen, var veldig spent på 4.klassen. Akk sånn kan det gå. Var ikke på pressekonferansen fordi jeg i det siste ikke har fått så mye ut av dem. Jeg ble skuffet over at det ikke blir noe særlig aktivitet på Torshov til høsten - og så er jeg så lei av Ibsen!Men morsomt at du er i stand til å kjemme meg igjen, mens jeg ikke vet hvem du er! Til og med Nationaltheatret har spurt meg om hvem denne "Victor" er, og jeg har måttet svare at det aner jeg ikke! Du skrev for en ukes tid siden at du skulle se "Martyrer" om en drøy uke, derfor ble jeg litt forbauset over ikke å høre noe. Jeg synes ikke den er verd å se to ganger!
Viktor11.05.16 02:32
Hei, hei! Min taushet skyldes nok mye det fine været og de høye temperaturene. Jeg har faktisk vært ute og forlystet meg litt. Så får du tolke det som du vil.. Vel, nok om det. I kveld har jeg faktisk vært på Centralteatret og sett "En Midtsommernattsdrøm" av Shakespeare. En forestilling som ga meg null og niks. Når jeg leser dine anmeldelser, har jeg merket meg at du ofte skriver: "Men denne forestillingen lykkes ikke helt". Og jeg er faktisk enig med deg i at det er mye kjedelig teater i Oslo nå om dagen. Hva angår "Martyrer", har jeg ikke sett den ennå. Har billett både til en kveld senere i denne uken + en kveld i neste uke. Men jeg vet ikke om den er verd å se to ganger. Hva mener du? Forresten, jeg hadde håpet å få hilse på deg i anledning Nationaltheatrets lansering av høstsesongen. Jeg var der. Men jeg så deg ikke der..? Du pleier jo å skrive litt om repertoaret til Oslo-teatrene. Derfor trodde jeg at denne lanseringen var en begivenhet du nødig ville gå glipp av?
IdaLou Larsen10.05.16 21:57
Ja, Victor, du hyggelige ukjente! Nå har du vel sett "Martyrer" men du er taus som graven! Venter spent!
Martyrer

Martyrer

Benedicte (Lene Kristin Ellingsen) og Lydia (Kjersti Botn Sandal)

Foto Kim S Falck-Jørgensen