home

På vei mot voksenlivet

Sogn og Fjordane Teater gjester Det Norske Teatret Scene 3: «Så vakker du er»

Av Brynjulf Jung Tjønn
Dramatisering og regi: Miriam Prestøy Lie
Musikk: Thea Hjelmeland
Scenografi og kostyme: Dagny Drage Kleiva
Videodesign: Åsmund Bøe
Med Petter Winther, Kyrre Eikås Ottersen, Idun Losnegård og Thea Hjelmeland

"Så vakker du er" - en innsiktsfull og trofast overføring av en lavmælt og poetisk roman til scenen. 

Det hører til sjeldenhetene at et regionteater gjester hovedstaden. Men i forrige uke ble Sogn og Fjordane Teaters sceneversjon av Brynjulf Jung Tjønns Bragepris-vinnende ungdomsroman «Så vakker du er!» spilt tre ganger på Det Norske Teater, alle for utsolgte hus. I seg selv en liten teaterbegivenhet.
Oppsetningen hadde urpremiere i Førde i januar i år. Den turnerte hele måneden, men har siden ikke vært spilt før det nå gjestet Oslo etter to dagers prøvetid – tydeligvis alt som trengtes for å få oppsetningen til å gjenoppstå.
I Dagny Drage Kleivas scenografi er Scene 3 blitt et litt rotete interiør, hjemmet til seksten-år gamle Henrik og moren hans. Men godt hjulpet av Åsmund Bøes suggestive videoer forandrer interiøret seg effektivt fra det ene øyeblikket til det neste  – vi følger Henriks minner, og hans nye opplevelser, på gata utenfor huset, på telttur i skogen, på fjellhytta i julen, på badestranden med Kjersti, på sykehuset eller hjemme hos onkel Simon.
«Så vakker du er» er fortellingen om noen avgjørende måneder da seksten-år gamle Henrik gjennom møtene med kjærligheten og døden går fra å være en guttunge til å bli en ung mann. Langt fra å prøve å lage en selvstendig teater-versjon av boken, har regissør Miriam Prestøy Lie valgt å følge handlingen fra åpningsscenen helt til slutt. Den eneste «endringen» hun har foretatt, er å sløyfe Sverre, Henriks bestevenn, men han spiller ingen viktig rolle i fortellingen. Hun har også kortet noe ned på originalteksten samtidig som hun har lagt til noen hverdagslige replikkvekslinger, i hovedsak mellom Henrik og moren.
I det store og hele er sceneteksten ordrett hentet fra boken. Slik tydeliggjør sceneversjonen romanens fortellerperspektiv: Vi følger Henrik fra scene til scene, og får være vitner til hans langsomme inngang i de voksnes verden. Henrik er Ptter Winthers første rolle etter endt skuespillerutdannelse, og bortsett fra litt utydelig diksjon i åpningsscenen, gjør han med sin realistiske innlevelse i Henriks karakter en usedvanlig overbevisende debut. Fra første øyeblikk er han scenisk nærværende, og han skifter tilsynelatende uanstrengt mellom å være Henrik, fanget inn i øyeblikkets følelser, og Henrik som reflekterende forteller. En tankevekkende og intens prestasjon.
Hans viktigste motstpiller er Kyrre Eikås Ottersen, som gir en nyansert og troverdig tolkning av den dødssyke onkel Simon, skildret slik Henrik har opplevd ham gjennom skiftende møter. Det første vi får vite er hva som skjer når kreftsyke Simon overnatter hos søsteren og nevøen. Noen dager er han litt bedre, men det tar ikke lang tid før sykehuset er eneste utvei. Utfallet er gitt, det er bare et spørsmål om tid. De sterkeste scenene er Henriks minner om alt han har opplevd sammen med onkelen: muntre og lærerike barndoms stunder, , men også skremmende sykdomsscener, en avgjørende samtale om kjærlighet, og den ganske fulle Simons fortvilte og rasende erkjennelse av at Døden nærmer seg.
Det er ikke bare dødens nærvær som forandrer Henrik: Det gjør også forelskelsen mellom ham og klassevenninnen Kjersti, og den sterke opplevelsen av erotisk kjærlighet like etter Simons død får ham til å undre seg over «kor glad og ulukkeleg ein kan vere på same tid».
Musikkartisten Thea Hjelmeland har laget den stemningsfulle musikken til stykket, og debuterer også som skuespiller i rollen som Kjersti. Idun Losnegård er Henriks mor, kanskje litt for voldsom i åpningsopptrinnene. Mot slutten varer festen som blir avgjørende for Kjersti og Henrik, litt vel lenge, men vi må jo huske at alt som skjer på scenen, ser vi gjennom Henriks øyne.

Miriam Prestøy Lies dramatisering av «Så vakker du er» er annerledes enn dramatiseringer flest, og det gjør den svært interessant. I stedet for å lage en egen versjon av bokens innhold, har hun valgt å følge Brynjulv Jung Tjønns tekst både trofast og innsiktsfullt. Slik gir hun dramatisk liv til en intens, lavmælt og poetisk roman i jeg-form samtidig som hun ved å gjøre bokens personer til levende mennesker av kjøtt og blod, stillferdig får fram og tydeliggjør selve bokens innhold. Sjelden har teatret til de grader levendegjort og utvidet en lese-opplevelse.

Publisert: 26.05.16 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (7):

Viktor16.06.16 01:42
Min tilbakemelding etter å ha lest din artikkel om "Heddaprisen" under "Artikler", finner du i kommentarfeltet under din artikkel om "Heddaprisen". Er spent på om jeg har gjort meg fortjent til å få en "sommerhilsen" fra deg, etter at du har lest den!
IdaLou Larsen15.06.16 13:10
Holder akkurat på med en kommentar til Heddaprisene som jeg regner med å legge ut i løpet av dagen. Den blir jeg takknemlig for å få en reaksjon på!Skal en 14-dagers tur til Frankrike fra 21/6 til rundt 10/7. Men så blir det fjellet (Heidal!) Men regner med å dekke deler av neste sesong, enten for meg selv eller for Klassekampen-Ønsker deg først en god sommer når jeg har sett om du reagerer på Hedda- kommentaren min! Skal forøvrig også skrive noen ord om årets Ibsenfestival etter at programmet ble lagt ut i går!
Viktor15.06.16 01:22
I kveld har jeg vært på Nationaltheatret og sett "En får væra som en er" - En Ole Ivars Musikal. Jeg har sett den tidligere, både på Torshov og på National. Dette er en forestilling jeg aldri blir lei av å se, med Steenstrup, Skolmen, Ellingsen og Arnø i storform, både på det komiske og på det musikalske plan. Det er en genial forestilling! Og jeg synes faktisk den gjør seg vel så bra på Hovedscenen som på Torshov! Tar du sommerferie fra teateret nå? Blir det Frankrike-ferie på deg i sommer? Tillater meg å takke deg for mange interessante og informative anmeldelser i løpet av vår-sesongen! Og for din besvarelse av mine innspill her i kommentar- feltene! Til tider synes jeg det har utviklet seg til å bli en frisk debatt. Så lurer jeg på om du har noen kommentarer til årets Hedda Pris utdeling? Er du enig eller uenig med Hedda-juryen? Synes du prisen til Ane Dahl Torp for hennes hovedrolle i "Solaris Korrigert" var fortjent?
IdaLou Larsen10.06.16 15:08
Svarte deg i forgårs, men glemte å lagre så meldingen forsvant. Jeg var i sin tid meget begeistret for "Abrahams barn" - du kan lese min omtale her http://www.idalou.no/pub/idalou/kritikker/? aid=1837 - og jeg husker jeg ikke hadde ventet å bli så betatt. Som agnostiker ser jeg derfor fram til "Etterlyst Jesus". "Herr Marmelade" syntes jeg var ganske god, men "Kvitebjørn Kong Valemon" skuffet meg - flott scenografi osv. men en så tynn og kjedelig handling! Barna rundt meg kjedet seg åpenlyst, og jeg skjønner ikke anmelderne som hevet den til skyene.Men nå er jeg særdeles kritisk til barnetater... Ja, jeg kunne virkelig ønske at det ble litt mer debatt på hjemmesiden enn bare diskusjonene mellom oss to.. I det hele tatt, jeg kunne virkelig ønske meg mer offentlighet omkring scenekunsten.
Viktor02.06.16 17:22
Jeg ser at du nevner Svein Tindberg i forbindelse med "Songfuglen". Men han er ikke med i den. Hverken som skuespiller eller som regissør. Nevnte du kanskje Tindberg i forbindelse med forestillingen "Etterlyst Jesus"? Eller i anledning "Abrahams Barn"? Den siste har jeg ikke sett. Er ikke så veldig begeistret for såkalte "monolog-forestillinger" som teater. Har du sett den? Likte du den? Dog ser jeg frem til "Etterlyst Jesus" med Tindberg og Bjørn Eidsvåg. Har sansen for begge to, faktisk. Sistnevnte liker jeg både som musiker og predikant. For øvrig har jeg nettopp sett to forestillinger på Det Norske Teatret. Det gjelder familie-forestillingen "Kvitebjørn Kong Valomon" og "Herr Marmelade". Av disse likte jeg "Herr Marmelade" best, selv om jeg opplevde den som litt spesiell eller "bisarr", om du vil. Jeg synes Glenn Andre Kaada, som regissør, har fått mye ut av dette, på den kreative siden. Mitt inntrykk er også at han har vært dyktig hva angår person-instruksjonen. Jeg synes skuespillerne avleverte flotte rolle-prestasjoner. Det gjelder faktisk samtlige skuespillere. Hva angår "Kvitebjørn", ble jeg noe skuffet. Som voksen, opplevde jeg den som litt kjedelig, med en relativt tynn handling. Men den svære bjørnen og den fargerike flotte scenografien imponerte, samt også Hans Rønningens prestasjon som "Trollkjerringa". Til ditt spørsmål om jeg har noe kjennskap til noe debattforum hvor man diskuterer teatrenes repertoar, er mitt svar: "Nei". Men det hadde vært interessant om noen flere teater-interesserte kunne skrive litt mer her i kommentar-feltene på din hjemmeside. Det hadde vært fint å få frem litt flere meninger enn mine og dine, for å si det slik. Hvis man sammenligner National med Det Norske, er mitt inntrykk at musikalene gir Det Norske en god økonomisk gevinst. Men billettprisene på begge teatere er vel tilnærmet lik, og det er vel riktig at National, totalt sett, selger flere billetter enn Det Norske, som du skriver? Så det er litt merkelig at de ikke kan satse på noen flere nye oppsetninger pr.sesong enn hva de gjør i dag. De har jo flere arenaer å spille på, i likhet med Det Norske. At Nationaltheatret muligens kan være et litt mer "tunggrodd" teaterhus å drifte, kan godt hende. Det Norske er jo nyere og mer moderne, og derfor kanskje mer fleksibelt? Jeg har hørt rykter om at det visst nok er dyrt å spille teater på Torshovteateret, fordi National visst nok kun betaler leie for lokalene når de spiller teater der. Men dette er jeg ikke ett hundre prosent sikker på. Hvis du, eller noen andre, vet noe om dette, og-/eller har noen øvrige kommentarer, hadde det vært fint om noen kunne fremkomme med noen ytringer her!
IdaLou Larsen01.06.16 14:38
Jeg ble også litt skuffet da jeg så Nationaltheatrets høstrepertoar, men så gikk jeg inn på fjorårets og oppdaget at det ikke var særlig mer innholdsrikt. Riktignok var "Klassen vår" et interessant stykke utenlandsk dramatikk, men "Dyrene i Hakkebakke..." er enda mindre spennende enn "Reisen til julestjernen". Jeg har oppdaget at flere av barnebarna mine som nå er store savner akkurat "Reisen til..."- den er en glimrende og stemningsfull juleklassiker, men den bør ikke være teatrets neste satsing for barn. Hva med nok en barneforestilling på Torshov? "Karsten og Petra" var midt i blinken, her burde det satses mer i stedet for ikke å spille noe før neste Torshovgruppe overtar. Malersalen hadde nesten ingenting i fjor: 12. september: Strategier for en lysere fremtid, av Fiona Mergel, Angelina Josefine Stojčevska, Marco Reinertsen og Markus Nekrem Neby. Diplomoppgave i regi for Angelina Josefine Stojčevska 16. oktober: Ingenting er ingenting. Idé og manus Thea Stabell, gjestespill og urpremiere 11. og 12. september SPKRBOX, hiphop–festival, festivalsjef Cici Henriksen og Torshov var også uten oppsetninger. Amfi hadde "Seks personer", i og for seg en god idé å sette opp Pirandello selv om jeg ikke synes Hanne T. lyktes helt, og "Helikopter" som jeg dessverre ikke fikk sett. Jeg synes det er bra med urpremiere på et stykke av Arne Lygre - det var vel Ellen Horn som i sin sjefstid innførte at Ibsenfestivalen skulle ha en ny norsk urpremiere i tillegg til alle Ibsen- oppsetningene. Nå prøver Hanne T. jo å "fornye" Ibsen, både med å slå sammen "Vildanden" og "En folkefiende" og med å overlate "Borkman" (uten fornavn) til en tysk regissør som jeg ikke hadde hørt om før, Jan Bosse, men som i følge teatret er "en av Tysklands ledende". Det samme gjelder "Brand" i en modernisert versjon av Armin Petras. Men jeg tror en Ibsen-festival hvert 5. år hadde vært nok, og jeg ville ikke overlatt den til et enkelt teater, slik som det ble etter Stein Winge, men latt en uavhengig organisasjon ta seg av festivalen slik at det ble større spredning. Jeg skulle også gjerne sett et mer allsidig program på National - vet du om noen som kunne startet en debatt om Oslo-institusjonenes repertoar? Det Norske er bedre, det kan se ut som om de har bedre råd, men det kan de jo ikke ha, ettersom National selger flere billetter enn DNT. Men National sliter med lokalene. Her må det nok snart gjøres noe. Jeg er også spent på Demian Vitanzas dramatiseringen av Jan Roar Leikvolls "Songfuglen", og ikke minst på Peer Perez Øians regi. Men Frank Kjosås gleder jeg meg til å se. tror Svein Tindberg kan bli spennende her. Synes også det blir spennende å se "Festning Europa" som har premiere under Festspillene, er interessert i ny norsk dramatikk, ikke minst i dramatikk som griper tak i samfunnsaktuelle problemer. Morsomt også at representanter for nedlagte Baktruppen gjester i en institusjon. I det hele tatt synes jeg nok DNT har mange flere spennende tilbud enn National - men kanskje DNT er et lettere hus å styre enn National?
Viktor29.05.16 03:59
Siden jeg neppe vil få anledning til å se denne forestillingen, velger jeg å forholde meg taus til din anmeldelse av denne. Dog kunne jeg tenke meg å følge opp vår "diskusjons-tråd" under "Martyrer" hva angår repertoar-valget til institusjons-teatrene i hovedstaden. Ved første øyekast, synes jeg nok at høst-repertoaret til Nationaltheatret virker litt kjedelig, det vil si: lite kreativt og veldig tynt. Rett og slett! Kun 2 premierer på Hovedscenen, 2 på Amfiscenen samt 1(en)premiere på Malersalen, er ikke mye å "rope hurra for" på landets største og viktigste teater. Ellers vises enkelte av vårens forestillinger også i høst. Gammelt nytt, med andre ord. På Torshovteateret skal det ikke spilles teater i det hele tatt til høsten, noe jeg oppfatter som ufattelig trist! Hvorfor? På Hovedscenen velger man nok en gang en "gammel traver" som barneforestilling, nemlig "Reisen til Julestjernen". Som voksen-forestilling tilbys publikum kun 1 (en) premiere, som er 2 Ibsen-stykker slått sammen til en forestilling. Nemlig: "Vildanden + En Folkefiende". Handlingen i denne forestillingen er visst nok endret fra Ibsens opprinnelige historie om "forurensningen av drikke-kilden i et lokalsamfunn" til å skulle handle om vår tids oljerikdom, mm. Ibsens tekst er altså skrevet om og oppdatert til vårt moderne samfunn og vår tid. Hva mener du om det? De to premierene på Amfiscenen er: nok et Ibsen-stykke, les: Borkman, samt et stykke av Arne Lygre. Den eneste premieren på Malersalen er "Brand", som nylig har vært oppført på Det Norske Teatret. Dog i en annen versjon. Jeg forstår jo at Ibsen må spilles når man arrangerer "Ibsenfestival". Men som både du og jeg er enige om: Ibsen spilles for ofte! Jeg tviler imidlertid på at Nationaltheatret vil droppe denne festivalen. Men å arrangere den annet hvert år, synes jeg blir for hyppig. Jeg tror teater-publikumet, generellt, er av samme oppfatning som du og jeg, altså: Ibsen spilles alt for ofte! Et teater subsidiert av Staten, slik Nationaltheatret er, bør ha "tid og rom" for å vise også andre klassikere enn Ibsen i sitt repertoar, i langt større utstrekning enn dagens praksis. Hva angår repertoar-valg, synes jeg faktisk høstens repertoar på Det Norske Teatret er noe mer kreativt og spennende enn på National, selv om jeg savner flere klassikere, både utenlandske og norske, også der. Dessuten mener jeg oppriktig at også Det Norske Teatret satser for lite, og for sjelden, på å oppføre typiske komedier i sitt repertoar. Som nevnt tidligere. På Hovedscenen skal de i høst oppføre en religiøs musikalsk forestilling med Bjørn Eidsvåg m/band og Svein Tindberg, samt et stykke av Jon Fosse. I tillegg skal de oppføre "Påfuglen" som er en familie-musikal, annektert fra Trøndelag Teater. Denne forestillingen fikk mye ros og positiv omtale da den gikk på Trøndelag Teater. Jeg ser frem til å se den på Det Norske Teatret i ny versjon! Dessuten: Tyra Tønnesen skal ha regi. Hun er en meget spennende regissør! Hva angår de øvrige av høstens premierer på Det Norske Teatret, er det mye nyskrevet dramatikk som skal oppføres, slik jeg oppfatter det. Blant annet ser jeg frem til "Songfuglen" med Frank Kjosås, på Scene 2. En musikalsk forestilling, visst nok. På Scene 3, har man, blant annet, mulighet til å bli bedre kjent med noe av Tor Jonssons diktning. Og det kan jo være interessant nok i seg selv. Mitt total-inntrykk er at Det Norske Teatret har et noe bredere og mer spennende høst-repertoar enn Nationaltheatret. Nå må Nationaltheatret skjerpe seg! Det forventes mer av vårt nasjonale teater enn det vi vil bli presentert for til høsten! Nå "spiller jeg ballen" over til deg, og venter på å få høre hva du mener om høstens repertoar på hovedstadens teater-scener. Jeg imøteser ditt svar!
Så vakker du er

Så vakker du er

I bakgrunnen Kjrsti (Thea Hjelmeland). Foran Henrik (Petter Winther) og onkel Simon (Kyrre Eikås Ottersen)

Foto Sogn og Fjordane Teater

Så vakker du er

Så vakker du er

Henrik (Petter Winther), moren (Idunn Losnegård) og onkel Simon (Kyrre Eikås Ottersen)

Foto Sogn og Fjordane Teater