Vellykket barneklassiker

Victoria Productions AS presenterer «Dyrene i Hakkebakkeskogen»

Av Thorbjørn Egner
Musikk: Christian Hartmann og Thorbjørn Egner
Regi: Bjørn Sæter
Scenografi: Per Olav Austdahl
Kostymer: Marianne Forsberg
I rollene: Stig Werner Moe, Selma Joner, Gabrielle Bakke, Matilde Solbakken, Ragnhild Gravem og Gorm Jenseg

Fram til 21. august spilles en riktig vellykket versjon av «Hakkebakkeskogen» i Frognerparken!

Victoria Productions har overtatt teltet i Frognerparken etter Teaterhøyskolens andre klassestudenter, og spiller Thorbjørn Egners «Dyrene i Hakkebakkeskogen» fram til 21. august.
Per Olav Austdahl har ansvaret for scenografien som har måttet tilpasses de trange forholdene i Frognerparken-teltet, men for meg, som bare har sett den fullstendige utgaven på bilder, spiller det ingen rolle. Scenografien følger Egners anvisninger, og gir et fint bilde av Hakkebakkeskogen, ikke minst av det høye treet midt på scenen. Huset til leie, påbudet om å spise mere kaker, grantreet med fuglekassen – alt er som det skal  være i Hakkebakkeskogen, og her reagerer fuglen i kassen til og med iblant på det som skjer – et fiffig påfunn.

Som den på samme tid sjarmerende og litt farlige Reven gjør Stig Werner Moe en overbevisende entré i åpningsscenen der Morten Skogmus bare så vidt klarer å redde seg selv og kaken han har kjøpt til bestemoren. Opptrinnet følges opp av den kanskje beste tolkningen jeg har sett av møtet mellom Reven og Klatremus (Selma Joner) som ender med at Klatremus synger Reven i søvn.
Dermed er det gjort: I likhet med de mange unge tilskuerne i teltet er jeg fanget inn i forestillingen, og følger spent med. Jeg gleder meg over de seks skuespillerne som her gir liv til 15 av Egners skikkelser. Stig Werner Moe og Selma Joner er stort sett bare Reven og Klatremus, selv om de også stikker innom som ekornunger. Ragnhild Gravem flyr elegant til værs som Bestemor Skogmus før hun går over til å være en naiv og søt liten Brumlemann, mens Gabrielle Bakke og Matilde Solbakken veksler overraskende fort og effektivt mellom å være mus, bakergutt, gårdskone, pinnsvinn og bjørnemor. Og selv om Gorm Jenseg er seg selv lik i sine tre mannsroller, utfører han dem med humor og overskudd. Med sitt sceniske nærvær, sitt ekspressive kroppspråk og sin fabelaktig mimikk oppleves nok Stig Werner Moe som selve midtpunktet, men innsatsen fra hele det dyktige og samspilte ensemblet er overbevisende og imponerende.
For meg er «Hakkebakkeskogen» noe så sjeldent som en musikal for barn, og regissør Bjørn Sæter utnytter fullt ut Per Christian Revholts arrangement av musikken.  De mange kjente, melodiøse og tekstmessige vittige og oppfinnsomme sangene kommer til sin rett, og vekker tydelig gjenklang hos publikum. Bjørn Sæter sørger også for å å trekke de unge inn i forestillingen, og ikke bare de unge: Jeg grep meg i å rope med når vi ble spurt om hvor reven hadde tatt veien! Kort sagt – en riktig vellykket versjon av «Hakkebakkeskogen».

Victoria Productions er antakelig det eneste private norske teaterselskapet som  satser på barn, og attpåtil reiser hele landet rundt med sine oppsetninger. Årets «Dyrene i Hakkebakkeskogen» har for eksempel høsten 2015 og våren 2016 besøkt 65 kommuner, og blitt spilt totalt 83 ganger. Nå avsluttes turneen altså i Frognerparken der «Hakkebakkeskogen» vises fram til 21. august. Men forestillingen skal ut på ny riksdekkende turné i 2018/2019.
Dette gjør Victoria Productions under ledelse av Marius Podolski til et enestående og positivt fenomen. Det sier vel noe om vår holdning ikke bare til kommersielt teater, men til barneteater generelt, at Victorias produksjoner – i motsetning til for eksempel Scenekvelders musikaler på Folketeatret – ytterst sjelden blir omtalt i riksdekkende medier.
Det er synd, for et riksdekkende teater fortjener oppmerksomhet. Marius Podolski er blitt anklaget for å satse på trygge og velkjente suksesser heller enn å våge seg på nyskapende og eksperimentelle oppsetninger. Til sitt forsvar har Podolski vist til at et teaterselskap uten offentlig støtte, er avhengig av billettinntekter, og han har selv smertelig fått erfaren at publikum svikter de mer innovative forestillingene.
For min egen del vil jeg legge til at det er riktig også å satse på barneteatrets klassikere. I hovedstaden burde de være en del av det faste repertoaret, men utover landet er det nettopp viktig at et turnerende teater bringer en anerkjent kulturarv ut til målgruppen. Gjennom Den kulturelle skolesekken får mange se eksperimentell og innovativ scenekunst. Victoria Productions gir dem sjansen til å opppleve godt tradisjonelt teater. Det skal de ha takk for.

Publisert: 11.08.16 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!