home

Flyktningkrisen som komedie

Nationaltheatret Malersalen: «Noen kommer til å komme (Ah! Ah! Ah! Ah!)» En forviklingskomedie om flyktningkrisen

Tekst, regi og scenografi: Sara Li Stensrud
I rollene Madalena Sousa Helly-Hansen og Dag Håvard Engebråten

Sara Li Stensrud lykkes ikke helt med sitt prosjekt.

Sara Li Stensrud debuterte som dramatiker på Black Box Teater i 2012 med «Lykkelig til mine dagers ende», «et orgastisk lærestykke fra den markedslibidinøse skogen». I 2014 ble hun sammen med Maria Tryti Vennerød, Fredrik Brattberg og Demian Vitanza, valgt til å representere ny norsk dramatikk på Théâtre de la Colline i Paris, og hennes «Hans og Grete i parterapi» var en del av Dramatikkfestivalen 2015.  Hun driver omstreiferteatret «Didaktisk dukketeater», og som en del av årets Ibsenfestival hadde hennes nye stykke «Noen kommer til å komme (Ah! Ah! Ah! Ah!)» urpremiere på Nationaltheatret mandag.
Som tittelen antyder, har dramatikeren tatt utgangspunkt i Jon Fosses «Nokon kjem til å kome». Settingen er den samme – et par der kvinnen stadig uttrykker frykt for at noen skal komme. Men Stensrud trekker også Ibsen inn –det er kanskje derfor stykket er en del av Ibsen-festivalen? Både åpnings- og sluttscenen er hentet mer eller mindre ordrett fra «Et dukkehjem» bortsett fra at Stensrud har snudd på rollene: Noras replikker framføres av Torvald og motsatt – uten at jeg helt skjønner den egentlige hensikten med rolleskiftet. Uansett, gjennom hele stykket imponerer de to skuespillernes innsats.

Stykket har fått undertittelen «en forviklingskomedie om flyktningkrisen», og Norges flyktningpolitikk gir seg uttrykk i Kvinnens grenseløse redsel for at noen skal komme. Hos Fosse får paret besøk av en eldre nabo. Her er det liket av en flyktning som Kvinnen trekker inn i stuen, og som paret ender med å spise en del av – mens de uttaler en rekke ordspill om «fordøyelsen»s betydning for toleransen for det fremmede. Resten av liket stapper de ned i grønne avfallsposer, og gledesstrålende utbryter Torvald at «det vidunderligste» er at «organisk avfall blir til verdifull biogass og biogjødsel», før han avslutter stykket med Brands «evig eies kun det tapte».

Ordene er Stensruds viktigste dramatiske element, og det beste ved stykket er den satiriske gjengivelse av dagens moteriktige sjablonger. Svakheten er at hun later til å mene at når hun bruker kjente teaterskikkelser, trenger hun ikke selv å bygge en handling eller skildre karakterer. Det fører til at de mange voldsomme farseaktige effektene, slik jeg opplever det, ikke har noen sammenheng med stykkets innhold, og derfor ender med å bli bråkete og utvendige. Men igjen – humor er svært forskjellig, og mange lo hjertelig på premieren.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 19. september 2016

Bookmark and Share
«Noen kommer til å komme (Ah! Ah! Ah! Ah!)»

«Noen kommer til å komme (Ah! Ah! Ah! Ah!)»

Madalena Sousa Helly-Hansen

Foto Markus Li Stensrud