Tramteatret lenge leve

Oslo Nye Teater, Trikkestallen: Fjerdeklasses Produksjoner viser «Det enkleste er pistol 2016» - En musikalsk lesning av Tramteatrets «Det enkleste er pistol» fra 1981

På scenen: Espen Kloumann Høiner, Helle Haugsgjerd, Ingvild Holthe Bygdnes, Eldar Skar, Ine Marie Wilman, Henriette Faye-Schjøll, Hanne Skille Reitan, Ester Marie Grenersen og Jo Adrian Haavind

Fjerdeklasses Produksjoners hyllest til Tramteatret viser at gruppens tekster bør leve videre på norske scener.

Uvanlig lystig stemning på Trikkestallen et kvarter før «Det enkleste er pistol» skal begynne. Det vinkes og ropes mens Fjerdeklasses Produksjoners ni medlemmer veksler mellom å være på scenen og i salen der de både byr på kaffe og sender rundt glass med saltstenger. Mange unge publikummere – Tramteatret har fremdeles en helt spesiell status – men også mange godt voksne som ser fram til å gjenoppleve gode minner fra 1970-80-årene: Midt oppi andre arbeidsoppgaver har ni skuespillere fra Fjerdeklasses Produksjoner bestemt å hylle Tramteatret med det de har kalt «en musikalsk lesning» av «Det enkleste er pistol» som teatret satte opp i 1981.
Tramteatret ble dannet i 1976. De elleve medlemmenes mål var å lage politisk teater med bred appell, derfor valgte de musikkrevyen som form. Den første, «Deep Sea Thriller» (1977) var «en musikkrevy om Norge i en oljealder» mens deres mest kjente nok er «Det enkleste er pistol», og «Pelle Parafins Bøljeband», teatrets TV-serie for barn og ungdom som ble overført til scenen som «Pelle Parafins bøljeshow».
«Det enkleste er pistol 2016» tar utgangspunkt i Tramteatrets originalmanus, men her sitter skuespillerne rundt et langbord med manus i hånden, og både framfører replikkene og kommenterer handlingen. Med andre ord, de «spiller ikke teater», og gir ingen egen tolkning av fortellingen om Lothar og Kristine i Ville Vesten. Derimot framfører de med glans og humor de mange gode sangnumrene, og klarer dermed både å mane fram en svunnen tid, og å vise hvor aktuelle mange av tekstene er den dag i dag.
Ta «Engangssangen» som minner oss om at «det er blitt gammeldags å spare på og verne/så bare kvitt deg med og hiv og kast og brenn/for det er praktisk og helt moderne/ å aldri bruke noe om igjen». Og er ikke amerikanske politimenns spontane skyting av fargede, for ikke å snakke om president al-Assads massakrering av sitt eget lands borgere, et godt bevis på at «det enkleste er pistol»?
Som engasjert feminist i begynnelsen av 1980-årene nikker jeg gjenkjennende til den harselerende visen om «den myke mannen», han som «aldri kjøper Nye Alle Menn/er grei og radikal/og i halsen … har sjal». Og morer meg over at for at «friheten nå skal blomstre igjen» «skal kvinnene holde seg inne som før». Derimot er det trist at mange fremdeles ser ut til å mene at «nå skal bomber og krutt og invasjoner vise vei/og friheten blomstre igjen».
Dette er eksempler på at Tramteatrets skarpe og tydelige budskap angår oss den dag i dag. Men samtidig minner forestillingen oss om at vi nå lever i en helt annen tid: Den gangen trodde vi fremdeles at vårt ideologiske og politiske engasjement ville kunne bidra til å forandre verden, slik ensemblet også synger i sluttnummeret: «Sårbar er jorda der den svever i sitt rom/knuget av supermakters spill […] La de herskende forstå/ Det er vår tur nå!» På premieren fikk de her følge på scenen av Kine Hellebust og mange fra det opprinnelige Tramteatret, som sang med trøkk og engasjement.
Forestillingen spilles visst bare neste lørdag, og det er synd. Men uansett er den et godt bevis på at Tramteatrets tekster bør leve videre på norske scener.

Denne omtalen sto i Klassekampen mandag 26. september 2016

Publisert: 28.09.16 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (2):

IdaLou Larsen	03.10.16 22:58
beklager sent svar, men har vært bortreist i helgen! Klart det også var musikere som akkompagnerte sangerne. Så selvfølgelig at jeg glemte å skrive det! Du får henvende deg direkte til Oslo Nye og Fjerdeklassdesproduksjoner og be dem spille den flere ganger. Det hadde et potensielt publikum fortjent!
Viktor	28.09.16 22:20
Når jeg leser din anmeldelse, får jeg inntrykk av at sangene som fremføres er uten akkompagnement av instrumenter. Er det riktig? For øvrig er dette en forestilling jeg godt kunne tenke meg å se. Men neste lørdag passer ikke for mitt vedkommende. Således vil jeg henstille til Oslo Nye og Fjerdeklassen å spille denne forestillingen noen ganger til. Og gjerne på andre ukedager enn lørdag. Vil det være mulig?