Flåklypa på teaterscenen

Riksteatret: «Heia Flåklypa - Solan, Ludvig og den store melkespannkastekonkurransen»

Manus av Gorm Jenseg. Basert på Kjell Aukrusts Flåklypa-univers
Regi: Lars Erik Holter
Scenografi: Dordi Strøm
Komponist: Marius Podolski
Kostymedesigner: Ingrid Nylander
I rollene: Nils Johnson, Kikki Stormo, Simon Andersen, Robert Skjærstad og flere

Riksteatrets sceneversjon av Kjell Aukrusts Flåklypa-verden var en skuffelse

Det er laget flere vellykte filmer med utgangspunkt i Kjell Aukrusts Flåklypa-univers, men dette er første gangen denne burleske verden forsøkes gjenskapt på scenen. Riksteatret og Nationaltheatret samarbeider om produksjonen som skal spilles over hele landet - på hele 70 scener fra Kirkenes i nord til Halden i sør. Før jul oppføres den i en uke i Oslo, og i juni 2017 gjester den Nationaltheatret.
Teatret skriver at forestillingen er «førsteklasses familieunderholdning – både for gamle Flåklypa-fans og nye tilhengere» og legger til at den «passer for barn fra fem år». To påstander jeg sterkt betviler.
Konkurransen om Osteløpet sto sentralt i fjorårets animasjonsfilm «Solan og Ludvigsen –herfra til Flåklypa», og manusforfatter Gorm Jenseg har også valgt en konkurranse som tema for sin sceneversjon – «den store melkespannkastekonkurransen».  Dessverre er hans  dramatisering  ikke helt overbevisende. Her er omtrent ingen handling, bare en rekke temmelig lite morsomme sketsjer der Flåklypa er representert med Reodor Felgen (Nils Johnson), Solan Gundersen (Kikki Stormo), Ludvig (Frank Ole Sætrang), Emmanuel Desperados (Peter Kippersund) og  Gudleiv Knotten (Simon Andersen). Andersen spiller også enkefru Engelschøn-Glad fra Oslo 3, som sammen med Mysil Bergsprekken (Robert Skjærstad) og tidligere flåklyping Kroksleiven (Daniel Karlsson) er Flåklypas fiender. Ikke minst gjennom et uttrykksfullt kroppsspråk gjør samtlige medvirkende en tapper innsats, og det er antakelig ikke deres feil at en overdreven vektlegging av en østerdalsdialekt som opplagt ikke er deres egen, pluss en til tider mangelfull diksjon, iblant gjør det ganske vrient å følgereplikkvekslingen. I den utstrekning dialogene er vittige, har de nok større appell til voksne enn til barn: «Solan: Sjå her æ re, ja. Her ha me et mesterværk. LUDVIG Je ha bare øreverk» eller Reodors uttalelse om at «inni her så ha je lagd i lita greie mæ nøern hjullagre og i flensedyse som bli styrt tå krafta ti kaste, og dess åpnar flensedyse, dess større fart på fustasjerånern».
Det desidert beste ved «Heia Flåklypa» er Dordi Strøms oppfinnsomme og fantastiske scenografi, og de stemningsskapende videoprojeksjonene hun har laget sammen med Åsmund Bøe.
For de som ikke er fortrolige med Flåklypas innbyggere, er det ikke lett å skjønne at Solan er en fugl, Ludvig et piggsvin og Desperados en gorilla. Men det største problemet er at stykket egentlig ikke har noen handling – den store melkespannkastekonkurransen som det skal dreie seg om, kommer først ordentlig i gang etter pause. Men da er det for sent, og det hjelper lite at det siste kvarteret er forestillingens beste.
Min seksår-gamle medkritiker reagerte mer positivt enn jeg. Kanskje fordi hun ikke ville skuffe meg som hadde invitert henne med, kanskje fordi hun hadde sett filmen om Osteløpet, og dermed hadde et visst kjennskap til Flåklypa. Men kroppsspråket hennes under forestillingen tydet ikke på at hun var virkelig engasjert.

Ikke minst for teatrets framtidige posisjon i norsk kulturliv er det viktig at barn får oppleve godt teater som angår dem. Tidligere (sist med Riksteatrets «Pinocchio» i fjor» har jeg – uten hell – polemisert mot såkalte «familieforestillinger» der de ansvarlige later til å mene at barn bare trenger å oppleve at levende skuespillere framfører en historie på en scene. Derfor synes de det er desto viktigere at de voksne blir underholdt med «vittige» dialoger som ungene ikke har en sjans til å forstå.
Så spørs det om denne «Heia Flåklypa» har det som trengs for iallfall å glede de voksne! Kanskje dersom man på forhånd er ihuga «Flåklypa-fan». Er man det ikke, blir man det iallfall ikke på Riksteatret.

Publisert: 30.09.16 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (8):

IdaLou Larsen	12.10.16 22:56
Synes som sagt at "Fridomens vegar" var innsiktsfullt og spennende teater! Skal anmelde "Draum om hausten" som jeg ser lørdag! Og så "Reisen til julestjernen" - men den er vel ikke noe for deg? Beste hilsen og takk for morsomme og utfordrende kommentarer!
IdaLou Larsen	12.10.16 22:52
Jeg har tenkt å se "La deg være", interessant å følge med nynorsk dramatikk-Therese Bjørneboe var veldig begeistret, dessverre ser det ut til at de ikke ligger på nett, såvidt jeg kan se. Brand er jeg ikke sikker på at jeg kommer til å orke, er jo ikke så vilt begeistret for stykket. Therese skulle sett Wilman, men rakk det ikke. Og den går jo bare to tre ganger til. "Min kamp" så jeg, og var glad for at jeg slapp å skrive. Det ble så mye Knausgård-ego at det ble for mye for meg, selv om skuespillerne var svært flinke. Hva angår "Flåklypa" er det klart at den må begsitre tynset-ingene. Men verdenspremiere? Merkelig!
Viktor	11.10.16 00:34
Apropos forestillingen "Heia Flåklypa", kan jeg formidle at jeg for noen dager siden leste en artikkel i Østlendingens nettavis om denne forestillingen, som nylig hadde verdens-premiere i kulturhus-salen på Tynset, iflg. Østlendingen. Der kan man lese at denne forestillingen ble en stor suksess. Det fremgår at publikum kjente seg igjen i Aukrusts tekst og at man tilkjennega sin begeistring i form av jublende applaus. Dette står i sterk kontrast til manglende begeistring både fra deg og andre anmeldere i Oslo. Har du noen god forklaring på dette? Kan det ha noe å gjøre med at publikum på Tynset hadde på seg "andre briller" enn dere teater- anmeldere i hovedstaden? Kanskje er de ihuga "Flåklypa-fans" i langt sterkere grad enn dere også? Hva mener du?
Viktor	08.10.16 03:42
Jeg tenkte vi kunne skifte tema fra barneteater til voksenteater. Hvis det passer? De siste ukene har jeg hatt følgende teater- opplevelser, alle på Nationaltheatret, nemlig: "Brand" , "La deg være" og "Borkman". Av disse har vel du kun anmeldt "Borkman"? Jeg vet ikke om det var din gode "fingerspitzgefuhl" for godt teater som fikk deg til å velge den forestillingen? Når sant skal sies, er jeg enig med deg! Jeg likte "Borkman" svært godt! Kan ikke huske å ha sett en så god versjon av dette Ibsen-stykket noen gang tidligere, faktisk. Her har den tyske regissøren foretatt noen grep som gjorde at jeg hadde en flott og minnerik teater- opplevelse! Og bunnsolide prestasjoner av samtlige skuespillere. Må si meg enig med Vigdis Ystad der, faktisk. Jeg er nok tilnærmet like begeistret som henne. "Brand" og "La deg være", gjorde ikke det samme inntrykket på meg. Dessverre. Kan jeg spørre hvordan dine teater-planer ser ut fremover? Skal du anmelde "Min kamp" som har hatt premiere i Kristiansand, og som nå kommer opp på Centralteateret (Oslo Nye) ? Og hva med "Fridomens Vegar", regissert av Tore Vagn Lid, på Det Norske? Samt "One woman"- forestillingen på Trikkestallen (Oslo Nye) med Ine Marie Willmann, som hadde premiere i kveld? "Fridomens Vegar" virker veldig spesiell og utfordrende, sett fra et publikums-perspektiv. I hvert fall for det teaterpublikumet som ønsker å gå i teateret for å hygge seg og slappe av. Jeg baserer meg nå på hva jeg har lest om dette stykket. Samtidig kan det jo tenkes at dette blir en meget god forestilling, selv om publikum blir utfordret med quiz og andre original påfunn, slik jeg oppfatter det iflg. forhånds-omtalen. Er det slik fremtidens teater skal bli?
IdaLou Larsen	04.10.16 22:54
Morsomt at alle de som ikke ga deg store opplevelser, var jeg ganske negativ til. "Proktor" på National var litte grann bedre enn på Riksteatret, men var fremdeles altfor opptatt av å more de voksne. "Jul i blåfjell" er heller ikke noen skikkelig god barneforestilling, og "Kvitebjørn kong Valemon" var jeg også skeptisk til. Nettopp fordi de ikke var ordentlige gode barneforestillinger! Så selv om vi er enige i sak, later det til at vi er uenige i prinsipp?
Viktor	04.10.16 03:33
Mitt inntrykk er at noen anmeldere (det gjelder ikke deg) ofte er for positive til enkelte forestillinger, som på langt nær har den kvalitet anmeldelsene har gitt uttrykk for. Dette gjelder blant annet, Dagbladets anmeldelser, som noen ganger skaper et feil inntrykk av en forestilling, slik jeg oppfatter det, etter å ha sett den samme forestillingen. Når det gjelder barneforestillinger, som hverken har engasjert eller moret meg, kan nevnes: "Doktor Proktors Prompepulver" på Nationaltheatret, som jeg gikk til med store forventninger, etter å ha lest enkelte anmeldelser. Det skal sies at jeg ble svært skuffet. Billettprisen til denne forestillingen var også svært høy og jeg ergret meg mye etterpå over at jeg i det hele tatt hadde valgt å se den. Nå skal det sies at min dårlige opplevelse av den muligens kan skyldes det faktum at det var nettopp en barneforestilling, og ingen voksenforestilling, for å si det slik. Men den kjedet meg uendelig mye! En annen forestilling som ikke svarte til min forventning var "Jul i Blåfjell" på Oslo Nye,som jeg så før jul i fjor. Den var hverken morsom eller engasjerende og var ikke i nærheten av den samme opplevelsen som jeg husker fra tv-serien "Jul i Blåfjell" som gikk på NRK for noen år siden. "Karsten og Petra" har jeg ikke sett. Etter å ha lest anmeldelsene, fant jeg ut at den nok ikke ville være noe for min smak. Den passer vel også best for de minste barna? Er det riktig? Hva angår "Tonje Glimmerdal" og "Shockheaded Peter" på Det Norske Teatret, kan jeg fortelle deg at jeg, som voksen, opplevde disse to forestillingene som meget gode. Både engasjerende og morsomme, faktisk. "Kvitebjørn Kong Valomon", derimot, likte jeg ikke like godt. Som voksen opplevde jeg den som ganske kjedelig. Jeg gikk skuffet hjem etter å ha hatt relativt store forventninger, fordi flere anmeldere var ganske positive hva angår denne. En barneforestilling jeg ikke har sett, men som jeg gjerne skulle ha fått med meg, er "Rytmer frå Verdsrommet" på Det Norske. Den fikk vel også relativt positive anmeldelser? Også fra deg? Mener å huske at du skrev at den var en noe utradisjonell barneforestilling. Og at det var en forestilling som også inneholdt enkelte fine musikalske opplevelser. Er det riktig? Apropos "Shockheaded Peter", så var vel det en forestilling som ikke var ment for de minste barna? Jeg hadde inntrykk av at publikum i salen stort sett var voksent på den forestillingen, faktisk.
IdaLou Larsen	03.10.16 23:07
"Flåklypa" var direkte mislykket, etter min mening både for barn og for voksne. Merkelig at Dagbladet og Dagsavisen var ganske positive! Hva angår barneforestillinger, skulle jeg ønske du ga meg noen eksempler på den som verken har engasjert eller moret deg. Jeg opplever det slik at en forestilling som virkelig har appell til barn, og ikke søker å ha appell til både barn og voksne, engasjerer og morer meg - jeg kan nevne "Karsten og Petra"på Torshov i vår, "Tonje Glimmerdal" og "Shockheaded Peter" på Det Norske. Her kunne jeg skrive mye mer, for dette er et tema som engasjerer meg sterkt!
Viktor	01.10.16 15:17
Etter å ha lest anmeldelsene til Borghild Maaland i VG, Mona Levin i Aftenposten samt din anmeldelse ovenfor, må man konkludere at dette er en noe "tafatt" forestilling uten noen nevneverdig handling eller drama. Kun en rekke temmelig lite morsomme sketsjer, som du skriver. Hva angår barneforestillinger, er det svært få av dem som har engasjert meg, eller moret meg, nevneverdig. Når det er sagt, er det jo godt mulig at de barneforestillinger som har kjedet meg,har vært engasjerende for det publikum forestillingene har vært ment for, nemlig barna. Men det som slår meg er at mange barneforestillinger mangler et engasjerende nok handlingsforløp, eller drama, om du vil. Mitt spørsmål er om teatrenes fokus på barna er godt nok når de setter opp barneforestillinger? Man kan lett få inntrykk av at det viktigste er å sette opp en barne- forestilling av et eller annet slag, som inkluderer noen elementer og/-eller effekter som kan more og engasjere barna, uten at forestillingen har en god nok eller engasjerende nok handling, eller dramatikk. Er du enig? Imøteser din tilbakemelding!