home

Mer pretensiøst enn ambisiøst

Det Norske Teatret, Scene 3: «Inkognito»

Av Nick Payne
Omsetjing: Gunstein Bakke
Regi: Peer Per Øian
Med Ola G. Furuseth, Morten Svartveit, Kaia Varjord og Ellen Birgitte Winther

Et fascinerende tema, men en forvirrende utforming

Den britiske dramatikeren Nick Payne tar opp intrikate filosofiske tema. I sitt hittil mest anerkjente stykke, «Konstellasjoner» fra 2012, lekte han med den frie viljes betydning for mulige parallelle univers. «Inkognito» dreier seg om hjernens plass i menneskets psyke. Vil forskernes studier av hjernen kunne forklare oss hvorfor vi er blitt de vi er? Og er hukommelsen langt fra å være en velsignelse, i virkeligheten et hinder? For å sitere stykkets nevropsykolog Martha: «det at vi må hugse, låser oss fast i eit visst åtferdsmønster. – Det gjer oss til ein bestemd person. Tenk kor frigjerande det ville ha vore om du ikkje visste kven du var».
Til å utforske sitt tema bruker Payne tre ulike historier, to av dem med utgangspunkt i faktiske hendelser: Den første handler om livet til patolog Thomas Harvey som etter å ha obdusert Albert Einstein i 1955, stjal hjernen hans og beholdt den i over 40 år, i håp om at studier av den ville føre til store oppdagelser. Det ble forgjeves. I historien om Henry Maison tar Payne utgangspunkt i skjebnen til en av vår tids mest kjente psykiatriske pasienter, en ung amerikaner som i 1953 mistet hukommelsen etter å ha gjennomgått en operasjon som skulle kurere ham for epilepsi. Den tredje historien, om nevropsykologen Martha som nettopp er skilt etter et langt ekteskap, og forelsker seg i advokat Patricia, er derimot fri diktning.
Forestillingen åpner med at de fire skuespillerne som skal gi liv til stykkets 21 personer, vandrer – tilsynelatende litt forvirret –¬ over Scene 3. Så samtaler journalist Michael Wolf (Morten Svartveit) med Einsteins barnebarn Evelyn (Ellen Birgitte Winther), til han brått går over til å hete Henry og ha Margaret (Kaia Varjord) som kjæreste.
Scener fra de tre fortellingene glir nemlig stadig over i hverandre uten noen tydelig overgang, og i et forsøk på å belyse temaet fra flere sider, lar Nick Payne det uventet dukke opp nye personer: for eksempel opplever patolog Thomas Harvey (Ola G. Furuseth) krise i ekteskapet med Elouise (Ellen Birgitte Winther), og noen minutter senere myrder han henne med kniv. Da har hun riktignok henvendt seg til ham som Richard, men vi tilskuere aner ikke hvem Richard kan være! Og først på slutten av stykket får vi høre om en middelaldrende psykiatrisk pasient som overraskende har myrdet kona, men vi får ikke opplyst at hans navn er Richard. De fire i ensemblet er imponerende smidige og oppfinnsomme, og det er ikke deres feil, men Nick Paynes, at det frem til pause både er krevende, og ganske vrient, å skjønne hva som skjer. Det er lettere å holde de tre ulike handlingene fra hverandre i annen del som har færre overflødige og kompliserende scener.

Nick Payne er en interessant dramatiker, og temaet han prøver seg på en fascinerende. Men han makter ikke å si noe spesielt meningsfylt om det, og slik det er utformet, er stykket skuffende og dessverre mer pretensiøst enn ambisiøst. Peer Perez Øian som i fjor sto for en glimrende «Konstellasjoner» på Nationaltheatret, ser ut til å ha en viss svakhet for Paynes dramatikk. Ikke hans feil at han ikke lykkes denne gangen.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 31. oktober 2016

 

Publisert: 02.11.16 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (6):

Viktor04.12.16 23:42
Hei på deg, Idalou! Hyggelig å høre fra deg igjen! Siden det tok litt tid før jeg fikk noen svar fra deg, lurte jeg på om noe var galt. Rett og slett! At man blir litt deprimert på denne tiden av året, synes jeg imidlertid ikke er så merkelig. Det har skjedd meg også enkelte ganger, faktisk. Spesielt på denne tid av året. Men det er godt å høre fra deg, og få vite at intet alvorlig er galt, og at du har det greit, etter forholdene! Når jeg skriver at jeg kunne tenke meg å hilse på Peer Perez Øian, var det mest for å "takke ham", fordi han var så snill å spandere billettene på "Songfuglen". Jeg har aldri tidligere opplevd at en teater-regissør har vært så generøs, det vil si: spandert billettene til en forestilling. Dessuten kunne jeg tenke meg å prate med ham for å få et innsyn i hvordan en teater-regissør jobber for å skape en teater- forestilling, herunder hans arbeide med skuespillerne. Det hadde vært interessant å få være "flue på veggen" en dag under hans arbeide med en forestilling. Hvis det er mulig å få det til, så tror jeg det kunne ha vært en interessant og spennende opplevelse, faktisk. Men jeg antar at han er en opptatt mann. Det gjelder også meg. Så jeg ser at det kan bli en utfordring å få det til. Hva angår skuespillere i Norge, har jeg valgt å være ærlig med deg når jeg hevder at enkelte skuespilleres medvirkning i en teaterforestilling, har bidratt til å heve forestillingen til et høyere nivå, enn om andre type skuespillere hadde medvirket. Dette handler vel rett og slett om "talent" og "erfaring", skulle jeg tro? Enkelte skuespillere holder et høyere nivå enn andre skuespillere. Slik er det vel bare? Når det er sagt, vil selvsagt regissøren også spille en viktig rolle, for å skape en god teater-forestilling, i tillegg til dyktige skuespillere. Forresten, så har vi vært på samme forestilling en gang, faktisk. Det var for halvannet år siden på utendørs-forestillingen, i regi av Nationaltheatret, på Akershus Festning. Vi satt begge oppe på stillaset. Men det var relativt lang avstand mellom oss, og derfor vanskelig å få hilst på deg fra der hvor jeg satt. Min plan var da å hilse på deg etter forestillingen. Men så ble du plutselig borte for meg... Vel, jeg håper det kan by seg en anledning på et senere tidspunkt, hvis det faller seg slik at vi begge skulle være tilstede i samme teater-sal. Men jeg kommer fortsatt til å kommentere og stille deg spørsmål i anledning dine artikler og kritikker. Det håper jeg også at andre teater- interesserte kan gjøre! Vi snakkes!
IdaLou Larsen04.12.16 17:34
Er spent på hva du vil synes om "Inkognito", Viktor! Som sagt jeg mener det er en svært interessant tekst, godt satt opp og regissert av Peer Perez Øian, men litt rotete fra dramatikerens side. Men ettersom det først og fremst er skuespillerne som opptar deg, mens jeg er mest interessert i tekst og regi, så er det ikke rart om vi langt fra alltid er enige! Skulle forresten svært gjerne hilst på deg en dag! Jeg er jo veldig nysgjerrig på hvem du er! Og så er du istand til å gjenkjenne Peer Perez Øian og hilse på ham helt av deg selv! Som sagt under "Påfuglen" har jeg vært taus fordi jeg har vært vintermørketrett og litt deppa. Håper det snart blir bedre!
Peer Perez Øian01.12.16 12:36
Hei Viktor! Ja, det er bare hyggelig om du prikker meg på skulderen og hilser på ved høve! Blir moro å knytte et ansikt til Norges ivrigste teatergjenger! Og, for the record, Inkognito fikk meget hyggelig omtale også i Dag og Tid 11.11. Dog ligger den ikke ute på nett.
Viktor30.11.16 23:24
Hei på deg, Peer! Hyggelig å høre fra deg! Jeg har så vidt klart å "karre" meg hjem fra Det Norske Teatret og "Etterlyst-Jesus", med Bjørn Eidsvåg og Svein Tindberg, som jeg har sett i kveld. Det var en flott forestilling! Det vil si: Den første drøye timen var glitrende med mange humoristiske og musikalske innslag. Så dabbet det litt av den siste halve timen. Da ble det litt for mye religiøs preken fra Eidsvåg, synes jeg. Men totalt sett likte jeg forestillingen svært godt! Hva angår "Inkognito", er min plan å se den snart, dvs. en eller annen gang i desember. Når det gjelder Idalou og meg, så har du rett i at vi neppe er "eneggede tvillinger". Og det gjør jo saken litt enklere. Ikke sant? Men jeg ble litt usikker, siden hun skriver at "Inkognito" er litt infløkt og vanskelig å følge. Men hun mente vel det samme om "Richard III" som ble spilt på Nationaltheatret i vår. Og da var jeg ikke enig med henne i det hele tatt. Jeg ser frem til å se både "Inkognito" og "Songfuglen" i desember! Takk nok en gang for det hyggelige initiativet fra deg mht. å spandere billettene på "Songfuglen"! Hva angår Idalou, så har jeg ikke hørt noe fra henne den siste tiden. Og da blir man jo en smule bekymret. Men jeg håper hun er frisk og rask! Forresten, hvis jeg ser deg på teateret en kveld, er det mulig jeg kommer bort og hilser på deg. Hvis det er ok? Vi snakkes!
Peer Perez Øian30.11.16 22:12
Du kan trygt se Inkognito, Viktor! Tror du vil få stor glede av forestillingen. Tror nemlig ikke du og IdaLou er eneggede tvillinger. mvh, regissøren
Viktor30.11.16 03:42
Når jeg leser din anmeldelse av denne forestillingen, får jeg en klar og tydelig tilbakemelding om at dette er en svært krevende forestilling å følge. Du skriver, blant annet, at: "scenene fra de tre fortellingene i stykket stadig glir over i hverandre, uten noen tydelig overgang. Og at nye personer stadig dukker opp". Du skriver også at: "forfatter Nick Payne ikke makter å fortelle noe spesielt meningsfylt om temaet han prøver seg på i dette stykket". Mona Levin skriver, blant annet, at: "det blir for mange historier og personer å følge. Jeg får et meget bestemt inntrykk av at hun mener mye av det samme som deg, nemlig at dette stoffet er noe innfløkt og forvirrende. Dog er mitt inntrykk at hun totalt sett er mer positiv til forestillingen enn deg. Jeg registrerer at hun har valgt å dele ut terningkast 5 (av 6 mulige), til tross for forestillingens mangler. Mye grunnet skuespillernes prestasjoner, etter hva jeg forstår. Etter å ha lest din og Levins anmeldelser stiller jeg meg spørsmålet om man vil få noe ut av denne forestillingen? Kan skuespillernes prestasjoner være grunn god nok til å se den? Må innrømme at noen av forestillingene jeg har sett på Scene 3 har vært av noe variabel kvalitet. Noen forestillinger har vært severdige. Andre mindre severdige. Å bruke tid og penger på noe man ikke får noe ut av, vil man jo nødig. Til orientering selger Det Norske Teatret "en pakke" med tre forestillinger på Scene 3. Prisen er kr 150,- pr. forestilling. (Prisen er kr 270,- hvis man kun ønsker å se kun en forestilling) Jeg synes det er et bra tilbud! Forestillingene jeg vurderer å se er: "Inkognito" , "Draum om våren" og "Det merkelege som hende med hunden den natta". Sistnevnte forestilling fikk en meget god mottakelse av anmelderne etter premieren. Den har jeg faktisk ennå ikke sett. Og hva med "Draum om våren"? Den forestillingen er kun anmeldt av Aftenposten, så vidt jeg har kunnet registrere. Til orientering, fikk den en relativt positiv anmeldelse der. Har du sett alle disse tre forestillingene? Jeg spør, fordi jeg kun kan finne din anmeldelse av "Inkognito" her på hjemmesiden. P.S Har savnet noen svar fra deg i den senere tid! Det gjelder, blant annet, en kommentar fra meg under din anmeldelse av "Påfuglen". Men du er kanskje opptatt med annet enn teater om dagen? Er imidlertid takknemlig om du har tid og anledning til å gi noen svar og synspunkter på mine betraktninger ovenfor! På forhånd takk!
Inkognito

Inkognito

Fra venstre Kaia Varjord, Morten Svartveit, Ola G. Furuseth og Ellen Birgitte Winther 

Foto Dag Jenssen