home

Forvirrende om Rimbauds siste leveår

Grusomhetens Teater: «I is another. Rimbaud i Afrika»

Manus og regi: Lars Øyno
Musikk: Lars Tore Pedersen
Med Hanne Dieserud, Live Noven, Miguel Steinsland, Kirsti Sørlie  Hansen, Henriette Blakstad, Gaute Næsheim, Jade Francis Haj, Kristiane Nerdrum Bøgwald

Et ambisiøst og dristig prosjekt som Øyno ikke lykkes helt med.

Fortvilet løper en ung svartkledd kvinne over scenen og faller sammen i et hjørne. Hvitkledde menn og kvinner kommer inn, og mumler uforståelig mens de med ekspressivt kroppsspråk utfører daglige gjøremål. Vi befinner oss i Afrika, og følger en landsbys hverdag. Etter et ganske monotont kvarter skifter de åtte skuespillerne klær for første, men ikke siste gang, og forandrer seg fra afrikanske bygdefolk til europeere i mørk dress.
Nå leker samtlige seg i et drøyt kvarter med hundrevis av papirlapper. Dette handler jo om den franske lyrikeren Arthur Rimbaud, så det er kanskje diktene hans ensemblet slenger rundt seg? Eller forretningsbrev, Rimbaud drev jo med handel de siste ti årene av sitt liv.
Etter at ensemblet i et uforståelig intermesso ifører seg englevinger, blir et engelsk-språklig forretningsbrev signert Rimbaud videoprojisert, og deretter lest opp, det første av en lang rekke. De øvrige tekstene får vi ikke se, og ettersom skuespillerne uansett kjønn stadig skifter mellom dyp bass og høy sopran, er det ikke alltid like greit å få med seg det de sier. Alle i ensemblet ser ut til å være Rimbaud til tider, selv om Gaute Næsheim er ham i starten og i dødsscenen. Det hele ender med at de innfødte bærer den døende Rimbaud på en skrøpelig båre ned den stupbratte trappen til teaterlokalet. Ikke engang på dødsleiet klarer han å gi slipp på den store regnskapsboken.
Å kjenne til lyrikeren Rimbaud gjorde det ikke lettere å følge Lars Øynos tolkning av hans ti siste leveår. Navnet Dajmi dukker for eksempel et par ganger opp på skjermen, og jeg gikk ut fra at det var navnet på oppsetningens afrikanske landsby. Men ifølge programmet var Dajmi en tjener Rimbaud hadde et fortrolig forhold til!

Arthur Rimbaud (1854-1891), i dag regnet som en av Frankrikes store lyrikere, var bare 20 år gammel da han avsluttet forfatterkarrieren. I flere år streifet han rundt i Europa før han i begynnelsen av 1880-årene slo seg ned i Etiopia der han drev handel med kaffe, elfenben, gull, våpen og skinn fram til han plaget av syfilis og kreft, måtte reise hjem til Frankrike. Et halvt år senere døde han på et sykehus i Marseille.

Nå betyr nok oppsetningens ytre handling ikke så meget for Lars Øyno som jo følger Antonin Artauds bud om at teatrets hovedoppgave ikke er å spille stykker, men «å få alt som i menneskesinnet er mørkt, nedgravd og uoppklart til å gi seg uttrykk i en slags materiell projisering». Likevel tyder Øynos utsagn i programmet på at han har hatt et bevisst forelegg, for her spør han om poesien overhodet har «gagnet samfunnet» ettersom «poesi er vage antagelser… svermeriske luftslott…selvopphøyd tilstedeværelse En dyktig forretningsmann derimot «er en mann med karakter og styrke, velkjent med de kvaliteter et velfungerende samfunn behøver». ». Mener han med stykket å vise at Rimbaud «gagnet samfunnet» bedre som forretningsmann enn som lyriker? I så fall kommer dette perspektivet overhodet ikke fram. Merkelig nok ofrer Øyno ikke en gang den europeiske kolonialismen i Afrika en eneste tanke!

Det er aldri lett å trenge inn i Lars Øynos univers, men flere av hans oppsetninger har gitt meg sterke og fascinerende opplevelser. Andre derimot har jeg funnet uforståelige og utvendige, altfor gjentagende. I tillegg er denne langdryg og ganske kjedelig. Men ensemblets innsats er imponerende.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen fredag den 27. januar 2016

 

Publisert: 30.01.17 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
"I is another. Rimbaud in Africa"

"I is another. Rimbaud in Africa"

Ensemblet leker med papirbiter

Foto Stein Jarle Nilsen