Svikeren i oss alle

Oslo Gamle Teater/Gamla: «Judasevangeliet»

Manus og regi: Terje Nordby
Scenograf/visuelt ansvarlig: Vibeke Harper
Trekkspiller Steinar Leite og gitarist Terje Nordby
Med Espen Rognlien

«Judasevangeliet» - tankevekkende fortellerteater om det svikefulle mennesket.

I 1990 hadde Terje Nordby premiere på sitt første fortellerteater-stykke, «Marias evangelium». Der tok han utgangspunkt i en tekst som ble gjenfunnet i 1896, om budskapet Maria Magdalena skal ha mottatt fra Jesus. Onsdag hadde hans nye stykke, «Judasevangeliet», premiere på Gamla i det tradisjonsrike Gamle Christiania, for første gang brukt som teaterscene. Det svikefulle mennesket er gjennomgangstemaet.
Samtidig som den middelaldrende Jens Kristen forteller at han ble så trollbundet av den gåtefulle Zuzana at han svek kona og den to år gamle sønnen, beretter han historien om Judas, disippelen som solgte Jesus for 30 sølvpenger. Kirken bygger på Bibelens fire evangelier og stempler Judas som vår kristne kulturs største sviker. Men var han det? Et til dels fragmentarisk Judasevangelium som ble gjenfunnet i 1978 i en hule i Nilen, gir en helt annen forklaring.
Som Terje Nordby skriver i programmet, «hva som faktisk foregikk der og da i Getsemane, får vi aldri vite». Men myten lever videre, og enten som ofre eller som skyldige har de fleste av oss opplevd en eller annen form for svik. Det gjør at stykkets to parallelle fortellinger om svik angår og berører oss som tilskuere, ikke minst fordi Terje Norby nærmest umerkelig viser hvordan grunnleggende etisk-filosofiske spørsmål preger vår forståelse av hva det betyr å være menneske.

Helt siden 1970-årene har Terje Nordby vært en særegen og original stemme i norsk kulturliv: Jeg vil nevne Tramteatrets politiske treffsikre musikkrevyer, monologene «Come back Liza» og «Mariaevangeliet», den samfunnssatiriske komedien, «Himmelske lyster», «Kongeblod» et historisk spill der humor og alvor ble til en helhet, og «Mytekalenderen», en spennende dokumentasjon av vårt mytiske tankegods.
Nordby har den sjeldne evnen at han tar opp alvorlige og vanskelige spørsmålsstillinger – de være seg politiske, samfunnskritiske eller personlige – og gir dem en engasjerende, spennende populær form. Det gjør han også her: i bunn og grunn er Jens Kristens ekteskapshistorie ganske banal, men satt opp mot Judas’ svik, får den en tankevekkende dimensjon.
Slik vi er vant til med Nordbys teater, kommenteres handlingen gjennom en rekke treffsikre musikkinnslag av blant andre Bob Dylan, Kris Kristofferson, Johnny Nash og Leonard Cohen. De blir framført med innlevelse og supergod diksjon av Espen Rognlien, en skuespiller jeg ikke tidligere har sett. Med selvinnsikt, selvironi og innlevelse gjenskaper han middelklassemannen Jens Kristen, og jeg blir bergtatt fra det øyeblikk han entrer scenen. Det skal mye til å holde publikum fenget i nærmere to timer: Espen Rognlien gjør det med glans – en prestasjon av de sjeldne.
Ikke bare har Terje Nordby skrevet teksten og regissert forestillingen: Han akkompagnerer også på gitar mens Steinar Leite spiller trekkspill. Vibeke Harper har ansvaret for et enkelt scenebilde, der Jens Kristens indre tankeliv gir seg uttrykk i til tider diffuse, til tider skarpe og klare bilder. En virkningsfull løsning.
Kort sagt – en spennende oppsetning som ikke bør tas av plakaten etter bare fem forestillinger.

I en litt kortere utgave sto denne anmeldelsen i Klassekampen lørdag 18. mars

Publisert: 19.03.17 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!