Lever ikke helt opp til forventningene

Nationaltheatret, Hovedscenen: «Som dere vil»

Av William Shakespeare
Gjendiktet av Øyvind Berg
Bearbeidet av Sigrid Strøm Reibo og Njål Helge Mjøs
Regissør: Sigrid Strøm Reibo
Scenograf og kostymedesigner: Katrin Nottrodt
Musikalsk ansvarlig og komponist: Simon Revholt
Komponist og sangtekstforfatter: Bertine Zetlitz
Med Finn Schau, Øystein Røger, Mads Ousdal, Fridtjov Såheim, Erland Bakker, Mattis Herman Nyquist, Hermann Sabado, Jonas Strand Gravli, Per Christian Ellefsen, Sigmund Sæverud, Olav Waastad, Ågot Sendstad, Nils Goldberg Mulvik, Salome Emnetu, Kjersti Tveterås, Mariann Hole, Øystein Martinsen, Bertine Zetlitz

Sigrid Strøm Reibo virker mer opptatt av å more publikum enn av å utforske Shakespeares tekst

Sigrid Strøm har siden hun debuterte med «Vente på Godot» på Hålogaland Teater i 2010, markert seg som en av dagens dyktigste unge regissører. I 2012 vant hun Heddaprisen for musikalen «Black Rider» og Molières «Misantropen», der hun «aktualiserte den vel 300 år gamle teksten uten å dekonstruere den, bare ved å lete seg fram til dens egentlige budskap». Sammen med hennes oppsetninger av Racines «Fedra» og Strindbergs «Dødsdansen» overbeviste den meg om hennes særskilte evne til å utforske og revitalisere klassiske scenetekster. Jeg hadde derfor store forventninger til  hennes tolkning av «Som dere vil» («As you like it») som hadde premiere på Nationaltheatret onsdag i forrige uke.
Slik Sigrid Strøm Reibo har for vane, flytter hun handlingen fram i tid ved å la hovedpersonene være moderne kledd, antakelig fordi de er representanter for stykkets evig-aktuelle tema: kjærligheten og menneskets evne til å være seg selv. Hoffets herrer er derimot iført overdådige, nærmest outrerte renessansekostymer – kanskje et tegn på at stykkets kompliserte intrige hører hjemme i en forgangen tid?
Allerede hos Shakespeare er det krevende å gi de mange mannlige bipersoner deres riktige plass i den mangslungne handlingen. Det blir ikke lettere her fordi instruksjonen toner ned Shakespeares vittige replikker, og legger i stedet vekt på å la komikken komme til uttrykk gjennom en fysisk ekspressiv spillestil.
Allerede åpningen angir tonen: En rekke av skuespillerne toger inn på scenen og inntar sine plasser i Katrin Nottrodt dukkehus av et fyrstelig slott. De blir fulgt av en lystig Øystein Martinsen. Hna viser seg etter hvert å være den melankolske hoffnarren Touchstone, men her klatrer han leende opp og ned mens han åpner slottets vinduer for publikum. Slik understreker Reibo skuespillets mest berømte sitat, at «hele verden er en scene/hvor menn og kvinner spiller skuespill».
«Som dere vil» er på mange måter en hyllest til det frie livet i Arden-skogen, sett i motsetning til den jålete tilværelsen ved hoffet, der fyrsten dessuten har all makt over sine undersåtter. I Katrin Nottrodts scenografi blir aldri skogen et virkelig element. Slottets dystre fasade ruver stadig i bakgrunnen, og skogen blir redusert til en stor grønn busk – der det utspiller seg skikkelig grovkornet buskis.

Kjærligheten, her ved aller første blikk, er et viktig tema i «Som dere vil». Jonas Strand Gravli overbeviser som en ung, uerfaren og forelsket Orlando, men Kjersti Tveterås mangler litt av den gutteaktige sjarmen som Rosalind-rollen krever, og samspillet mellom henne og Gravli blir ikke fengende nok. For øvrig medvirker omtrent hele teatrets dyktige ensemble i alt fra bittesmå til viktigere roller, her vil jeg nevne Finn Schau som den gamle hertugen, Mads Ousdal som hans følgesvenn Jacques, Ågot Sendstad som sprengkåt seterjente, og Øystein Martinsen som Touchstone.

Det er «deilig å kunne by på et realt publikumsfrieri, i tråd med Shakespeares credo, «as you like it»», sier Strøm Reibo i forbindelse med at en av Norges mest kjente pop-stjerner, Bertine Zetlitz, er med i forestillingen. Hun spiller rollen som ekteskapsguden Hymen. Hos Shakespeare opptrer guden bare i stykkets aller siste scene, men på Nationaltheatret er Hymen med fra starten. Hvem Zetlitz egentlig skal forestille, blir først klart helt til slutt, men til publikums store begeistring framfører hun fire selvskrevne sanger i løpet av kvelden. Utvilsomt en dyktig artist, men hun overbeviste meg ikke, blant annet fordi det nesten var umulig å følge tekstene hennes.
I programmet forklarer Sigrid Strøm Reibo at «Som dere vil» er «humanistisk…. det handler om menneskeverd, om å være forskjellig, men likevel leve godt sammen, og … om å bli seg selv», men dette kommer ikke tydelig fram. Oppsetningen gir heller inntrykk av at Reibo først og fremst har vært opptatt av å finne effektive tricks for å more. Et vilt begeistret premierepublikum tyder på at hun har lykkes. Men hva som morer den ene, morer ikke alltid den andre, og personlig ble jeg skuffet. Jeg hadde ventet en langt mer spennende, tekst-sentrert vittig og mindre langtekkelig «Som dere vil».

Publisert: 12.04.17 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!