home

Reise til kroppens indre

Teater Manu: «Jonas og kroppen»

Av Trond-Viggo Torgersen
Regissør: Mira Zuckermann
Scenografi og kostymedesign: Dagny Drage Kleiva
I rollene: Daniel Durant, Ipek D. Mehlum, Ronni Patrick Jacobsen, Remi Roos, Ragna Huse, Anne-Line L. Kirste, Thomas Johannessen

Et artig opplegg blir en fengende forestilling

En munter ung gutt kommer inn på scenen. Med kroppsspråk og mimikk forteller han oss at han heter Jonas og snart blir ni år. Samtidig hører vi dette gjennom stemmen til Trond-Viggo Torgersen som framfører alle replikkene i stykket.
Ved å bruke både tegnspråk og uttalte ord sørger tegnspråkteater Manu for at så vel døve som hørende kan følge med. Men for en tekst-avhengig tilskuer som jeg, er det enestående ved Teater Manus forestillinger at de utvider selve min forståelse av kommunikasjonen menneskene imellom.
Teatret feiret 15 år i fjor. Det holder til i Oslo, men er også et riksdekkende turnéteater. Teatret har åpnet sine ny-oppussede lokaler med en familieforestilling «anbefalt for barn fra 5 år og oppover», «Jonas og kroppen». Den allsidige og populære legen og artisten Trond-Viggo Torgersen har skrevet stykket på oppfordring av teatersjef Mira Zuckermann. Hun skal lenge ha ønsket å lage en instruktiv barneforestilling om kroppen.
Oppsetningen hadde premiere i Oslo forrige lørdag, men har allerede gjestet Bergen, og før den i juni vender tilbake til Oslo, skal den reise Norge rundt, blant annet med en rekke skoleforestillinger.
Stykket utspiller seg i to virkeligheter: I den ene følger vi hverdagslivet til Jonas med mor og far, bestemor og bestefar, og venninnen Marie. Jonas svelger en flue, blir vaksinert, får omgangssyke, og brekker høyre arm etter å ha blitt påkjørt av en bil.
I den andre virkeligheten, absolutt den viktigste, befinner vi oss i et oppdiktet og kaotisk univers inni kroppen til Jonas. Her holder en rekke fantasifigurer til, de viktigste er Cortex (Remi Roos) og Amygdala (Ipek D. Mehlum), han står for bevisstheten, hun for følelseslivet. Sammen med Gastro (Ragna Huse), Lymfocytt (Ronny Patrick Jacobsen), Immune (Anne-Lise L. Kirste) og flere kroppsrepresentanter kjemper de uavbrutt for å overvinne angriperne fra Jonas’ ytre verden. Og lykkes! Deskriptive skjermbilder og animasjoner, men ført og fremst ensemblets løsslupne gjøgling fører oss inn i menneskekroppens kompliserte mekanismer.
Dessverre lykkes ikke Trond-Viggo Torgersen helt med sine to parallelle verdener. Jonas er altfor overfladisk skildret, og det er synd for en så vital og dyktig gjesteskuespiller som amerikanske Daniel Durant burde fått mer å spille på. Men Torgersen er langt mer opptatt av å skildre det som skjer inne i kroppen til Jonas. Sett derfra er både kampen mot flue-svelgingen og bilulykken vellykte, innsiktsfulle og lærerike. Derimot blir jakten etter polio-viruset, og omgangssykens oppkast og diaré for langdryge, og antakelig ganske uforståelige for de yngste. Det er for øvrig ikke lett å skjønne hva farens befruktning av moren har i stykket å gjøre.

Men alt i alt er det et artig opplegg. Dagny Drage Kleivas fantasi- og fargerike scenografi og kostymer og Torbjørn Ljunggrens originale og artige videoprojeksjoner er et stort pluss, og sammen med ensemblets levende og morsomme spill bidrar de til at forestillingen er en fengende opplevelse for oss alle!

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen  29.april 2017

Publisert: 03.05.17 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Jonas og kroppen

Jonas og kroppen

Jonas(Daniel Durant)

Foto Gisle Bjørneby