home

En sørgmodig kjærlighetsballade

Riksteatret/ Den Nationale Scene: «Albert og Anna»

Av Frode Grytten
Regissør: Hildegunn Riise
Scenograf og kostymedesigner: Åse Hegrenes
Komponist og musiker: Espen Leite
Med Kari Simonsen, Sverre Bentzen, Stine Robin og Kristoffer Sagmo Aalberg

"Albert og Anna" er en vakker sørgmodig kjærlighetsballade, men overbeviser ikke helt som dramatikk.

Frode Grytten skriver i programmet at i dag handler «våre historier om kjærleik om forelskinga, tiltrekninga, ekstasen», men «den andre kjærleiken finst også i verda, den kjærleiken som er eit arbeid (…) som nokon har stått i og kjempa for, og kanskje vore på kanten til å gi opp, men som likevel har overlevd». Men iblant gjør kanskje livet at også denne kjærligheten en gang tar slutt?
Stykket åpner med at Albert (Sverre Bentzen) og Anna (Kari Simonsen) feier bort fjorårets visne løv fra hageflekken foran huset. Våren er i anmarsj. Og det gamle ekteparet går inn i et nytt år. De snakker sammen, men først i tredje person, og Anna slår fast at «dei veit det ikkje endå, men det lange livet dei har hatt i lag….», «… er snart over» svarer Albert.
Det er de siste dagene i et langt kjærlighetsliv Frode Grytten har tatt seg fore å skildre. Han sier ikke noe konkret om hvor gamle de to er, heller ikke om hvor lenge de har vært pensjonister, han fra jobben som typograf, hun som frisør. De har en sønn, en politimann som ikke har tid til overs for familien, og som foreldrene ikke opplever som det synlige bevis for deres kjærlighet. Kanskje det er derfor vi heller aldri får vite om paret har fått noen barnebarn som kan videreføre dem. Nei, det eneste som ser ut til å bety noe for de to, er nettopp kjærligheten de følte for hverandre, og opplevde sammen da de var unge, og det er den som dukker opp i deres fantasiverden slik den unge Albert (Kristoffer Sagmo Aalberg) og den unge Anna (Stine Robin) uttrykker den.
Frode Grytten skriver at hans mål har vårt å «skrive om heilt vanleg kjærleik, om levd liv og om kva som finst på innsida av eit samliv», et både viktig og spennende prosjekt. Jeg er selv en gammel gift kvinne, og jeg hadde store forventninger til at stykke skulle gi meg innsikter. Jeg ble skuffet – slik jeg opplever Gryttens skildring av kjærligheten mellom Albert og Anna når den aldri lenger eller dypere enn til «forelskinga, tiltrekninga, ekstasen» som en gang gjorde at de valgte hverandre. Hvordan deres samliv etter hvert utviklet seg, sies det ingenting om, og det fratar stykket en avgjørende dimensjon.
Frode Grytten tar for øvrig opp et forhold som merkelig nok verken omtales av Grytten selv eller av teatersjefene Tom Remlov og Agnete Haaland: Årsaken til at parets lange og lykkelige samliv er i ferd med å ta slutt, er at Anna er blitt dement. Fra scene til scene forverres tilstanden hennes, og etter at hun en natt står opp og visstnok har tenkt å lage lapskaus, men både skjærer opp kjøttet og seg selv, ser Albert ingen annen løsning enn å få henne innlagt. Og dermed har samlivet tatt slutt, og kjærligheten hører fortiden til.
I vår tid hvor stadig flere lever lenge, er demens blitt et viktig samfunnsproblem – det har blant annet vært tema for to interessante teaterforestillinger i de senere årene – men Frode Grytten er den første her hjemme som tar opp temaet i lys av forholdet mellom ektefeller. Og det er nok det beste ved stykket.
Så vidt jeg kan lese meg til, er «Albert og Anna» skuespiller Hildegunn Riises andre regioppgave – den første var Anne Marit Jacobsens lesning av Jon Fosses «Morgon og kveld», en usedvanlig vellykket opplevelse. For snart to år siden spilte hun selv dement i «Eg heiter Bente», «en virkelig prestasjon», skrev jeg den gangen.
Her lar regissøren Riise trekkspiller Espen Leite følge hele forløpet fra åpningen der han er alene på scenen. Musikken, et symbol på livslyst og glede, spiller en viktig rolle i Albert og Annas samliv, og sterke solonumre markerer her ektefellenes ulike livsfaser.  Stine Robin og Kristoffer Sagmo Aalberg spiller det unge paret med sjarmerende og troverdig livslyst, mens Sverre Bentzen og Kari Simonsen med sitt nyanserte og detaljerte spill får fram den sammensatte menneskelige dimensjonen hos det aldrende ekteparet som ikke er åpenlyst til stede i Gryttens manuskript.
«Albert og Anna» er blitt en sørgmodig kjærlighetsballade, men er for overfladisk til å overbevise som dramatisk tekst.

Publisert: 26.05.17 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Albert og Anna

Albert og Anna

Anna og Albert som unge (Stine Robin) og (Kristoffer Sagmo Aalberg) og som gamle (Kari Simonsen) og (Sverre Bentzen)<br /><br />

Foto Dag Jenssen