home

Monoton forestilling

Sentralen, Vega Scene og Det Norske Teatret:"Jeg er ikke her"

Av Henriette Vedel
Regi: Katinka Rydin Berge
Scenografi og kostymer: Even Børsum
Med – i alfabetisk rekkefølge – Hege Ada Edelsteen, Lina Heie Hallem, Nils Johnson, Hilde Olausson og Petter Winther
Med støtte av blant andre Kulturrådet, Fritt Ord, Fond for lyd og bilde og Dramatikkens hus

Vega Scene makter dessverre ikke helt å engasjere med Henriette Vedels skildring av problemene til dagens bedre stilte foreldre. 

I 2018 skal Oslo få et nytt kulturhus, Vega Scene, som skal inneholde både en teatersal og tre kinosaler. To av prosjektets ivrigste forkjempere har vært skuespiller Hege Ada Edelsteen og regissør Katinka Rydin Berge som i dag står bak Vega Scenes teater. De to drømte begge om at det i Oslo, som i andre større europeiske byer, skulle finnes små kunstnerdrevne teatret som satset på nyskrevet og aktuell samtidsdramatikk, og i 2009 dannet de Kompani Camping med det mål for øyet. På Litteraturhuset satte de i 2011 opp «Det stykke natt», en «aktuell, morsom, og totalt politisk ukorrekt» forestilling om prostitusjonsloven som ble vedtatt i 2009. Stykket var skrevet av Toril Solvang på grunnlag av intervjuer og samtaler, ble regissert av Katinka Rydin Berge, og Hege Ada Edelsteen var en av skuespillerne.
God kontakt med institusjonsteatrene har hele tiden vært et uttalt ønske for Berge og Edelsteen, og «Det stykke natt» var resultatet av et samarbeid med Det Norske Teatret. Det er også høstens «Jeg er ikke her». I begge tilfelle er det uklart hva samarbeidet går ut på, men det kan ha noe med at flere institusjonsteater-skuespillere har deltatt i begge produksjonene.
I likhet med «Det stykke natt» er intervjuer og samtaler utgangspunktet for «Jeg er ikke her». Dramatikeren, Henriette Vedel, ble i år Heddanominert for «Sånne som oss» som hun hadde skrevet for Haugesund Teater sammen med Leiv Arne Kjøllmoen, og i 2014 var hun aktuell som medforfatter av Riksteatrets «Folkets røst» som også bygget på samtaler og intervjuer. I programmet forklarer hun at hun opprinnelig hadde tenkt å skrive om «Migrant Mothers», kvinner som «forlater barna sine for å forsørge dem», og ideen fikk hun etter å ha lest at en lovendring nå forbyr au pairer å jobbe i Norge hvis de har egne barn. Men etter hvert som Henriette Vedel snakket med stadig flere foreldre, forvandlet perspektivet seg. Riktignok møter vi en filippinsk kvinne som reiser fra sin seks år gamle sønn for å bli au pair i Norge, men mesteparten av stykket forteller om norske mødre og fedre, og om de umåtelige mange problemene barna deres volder dem.
Stykket utspiller seg på en catwalk der aktørene stadig løfter opp lukelokk og hopper ned til det skjulte der barna befinner seg. De kommer opp igjen med forandret utseende - påført bart, skjegg eller nye parykker – men uten at vi tilskuere får inntrykk av dem som karakterer, og dette gjør forestillingen svært monoton. Naturligvis er det en del artige replikker, og enkelte morsomme situasjoner i samspillet mellom fedre og mødre. Men de er dessverre altfor få, og halvannen time med likegyldige sketsjer er definitivt for mye. Regissør Katinka Rydin Berge burde enten ha fått Henriette Vedel med på et samarbeid om teksten, eller bare forkortet den radikalt.
De fem skuespillerne gjør alt de kan – og det er ikke lite – for å blåse liv i personene de skal forestille, og det er ikke deres feil at de ikke alltid klarer det. Men Vega Scene er et spennende prosjekt, og jeg håper de neste gang virkelig vil makte å lage aktuelt politisk engasjert teater.

Publisert: 05.09.17 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Jeg er ikke her

Jeg er ikke her

Et dyktig og opplagt ensemble!

Foto: Birgit Solhaug