Respektløst juleevangelium
Av Gunnar Germundson
Omsetjing: Maria Tryti Vennerød
Regissør: Catrine Telle
Med Joachim Rafaelsen, Ola G. Furuseth, Jon Bleiklie Devik, Hilde Olausson, Tiril Heide-Steen, Eivin Nilsen Salthe og Sigve Bøe
En ikke helt fullkommen, men perspektivrik og artig teateropplevelse.
«Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesus født», er blitt en av våre kjæreste julesanger. Men mon tro om Jesu fødselsdag fremdeles er det viktigste for oss 24. desember?
I åpningsscenen av «Faens nisse» mener selveste Gud Fader at det kan være på tide å avlyse julen som «ikkje lenger er ei høgtid vi får noko ut av», Men Jesus protesterer, «det er jo bursdagen min!» og Gud går med på å «snakke meir om saka» dersom Jesus kan få julen i byen Bangstad til å bli «ei feiring av livet og kjærleiken», ikke bare en gedigen kjøpe- og forbruksfest.
På den ene siden er «Faens nisse!» fortellingen om hvordan Jesus prøver å bekjempe julenissen Nikkos (Jon Bleiklie Deviks) innflytelse på julen, som ifølge presten Ingrid (Hilde Olausson) er blitt «sniknissifisert», men det er langt fra det eneste temaet. Stykket handler også om det vanskelige forholdet mellom Nikko og sønnen Ljos (Eivin Nilsen Salthe) som ikke vil følge i farens spor, men bli en gammeldags fjøsnisse, om den nyvalgte ordfører Ragnars forkjærlighet for å tjafse med småjenter, om kjærlighetshistorien mellom Ljos og prestens datter Maria (Tiril Heide-Steen) og om gamle bestefar (Sigve Bøe) som ønsker seg døden i julegave – et ønske både Julenissen og ordføreren vet å utnytte.
Koplingen mellom samfunnssatire, religion og grovkornet fysisk komikk bringer tankene hen på den opprinnelige komedien slik den oppsto for over 2000 år siden, og har levd videre siden. Og akkurat som i europeisk middelalder der det ble spilt teater utenfor kirkene, bestemmer presten her at på julaften skal juleevangeliet framføres på torget – hvilket resulterer i kveldens mest burleske og morsomme scene. Og den vakre salmen som avslutter forestillingen tyder på at Jesus tross alt vant kampen om julen.
Det Norske Teatret har i flere forestillinger tatt opp moderne menneskers forhold til religion, men dette er første gangen teatret gjør det som folkelig buskis. Ingen tvil om at det er en glimrende idé å rette søkelyset mot vår moderne julefeiring, og et stykke på vei oppfyller «Faens nisse!» forventningene. Det spørs likevel om ikke Germundsen burde ha konsentrert seg mer om sitt hovedtema, og lagt større vekt på å skape en helhetlig intrige. Den treffsikre politiske satiren han imponerte med i «Hakkebakkekrakket» har denne gangen ikke fått den plassen den burde hatt. For øvrig legger Catrine Telles regi så stor vekt på det burleske fysiske uttrykket, at teksten har en tendens til å drukne. Men dette kan nok bli bedre etter hvert som skuespillerne blir mer vant til rollene sine.
Her er mange gode prestasjoner. For bare å nevne noen er Joachim Rafaelsen en vennlig Jesus, Ola G. Furuseth en riktig skummel ordfører, og det er en fryd å høre Tiril Heide-Steens Maria synge. De idylliske julesang-numrene som brått bryter komikken, bringer for øvrig igjen tankene hen på en forgangen tid, denne gangen på middelalderens kristne mysteriespill.
Så alt i alt er «Faens nisse!» en morsom, annerledes og stimulerende opplevelse.
Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 13. november
Publisert: 14.11.17 av IdaLou Larsen
Din kommentar:
Faens nisse!
Tiril Heide-Steen synger julen inn!
Foto Dag Jenssen