home

Engasjerende mobbing-thriller

Oslo Nye Teater, Centralteatret: «Vepsen»

Av Morgan Lloyd Malcolm
Oversatt av Ingvill Skjold Thorkildsen
Regi: Maren E. Bjørseth/Espen Kloumann Høiner
Med: Ingvild Holthe Bygdnes og Ine Marie Wilmann

«Vepsen» er en spennende og raffinert thriller om en mobber og hennes offer.

Ingvild Holthe Bygdnes kommer vandrende gjennom teatersalen, går opp på scenen, inn bak et forheng og bort til et klesstativ. Langsomt fester hun en pute over magen – og vips forandrer hun seg til sin rollefigur Cathrine, gravid i rundt syvende måned.
Dette er teater, bare så vi vet det.
«Vepsen» har ikke mer enn to personer, Cathrine (Ingvild Holthe Bygdnes) og Hanna (Ina Marie Wilmann). De to kvinnene har ikke sett hverandre siden skoledagene, og når de nå, tyve år senere, treffes igjen over en kopp kaffe, er det på Hannas initiativ. Med dette som utgangspunkt utvikler Morgan Lloyd Malcolm en spennende og raffinert thriller, som byr på alle den gode krimmens uventede handlingsskift. Replikkene er også ofte vittige, til tross for at selve fortellingen om mobberen Cathrine og hennes offer Hanna er temmelig tøff.
Bak den ganske lette formen er «Vepsen» en interessant analyse av dynamikken bak forholdet mobber/mobbe-offer. Spesielt interessant er det at de to jentenes ulike klassetilhørighet her spiller en avgjørende rolle. Hanna hadde en trygg og god barndom, mens Cathrine vokste opp med en far som mishandlet både moren og henne selv. Forskjellene mellom dem er blitt opprettholdt etter at de er blitt voksne: Hanna er godt gift og har stint av penger, mens Cathrine sliter for å overleve.

Det er en ganske brutal skildring av to kvinner – og den ender med et åpent spørsmål: Hvem av dem er den ondeste? Kan de vanskelige forholdene Cathrine vokste opp under forklare, om ikke unnskylde, at hun ble mobber? Og påførte hun sin venninne Hanna så dype og destruktive traumer at Hanna ikke kan stilles til ansvar for den grenseløse hevnen hun vil ta? Dette er stykkets etiske perspektiv.
Opprinnelig skulle en kvinne, danske Maren E. Bjørseth, regissere stykket. Men da hun ble gravid, overtok Espen Kloumann Høiner. Han er utdannet skuespiller, har tidligere hatt et par et regi-oppgaver, men «Vepsen» er nok hans største regi-utfordring hittil. Som det står i programmet, har han sammen med Ine Marie Wilmann og Ingvild Holthe Bygdnes «jobbet seg frem til en helt ny variant av stykket». Scenografien er for eksempel usedvanlig lite realistisk, scenen fungerer nærmest som som en slags bakscene for Holthe Bygdnes og Wilmann. Ett mer utvendig grep er at Ine Marie Wilmann (Hanna) i siste akt uventet tar på seg en kjole fra 1800-tallet, etter at Ingvild Holthe Bygdnes (Cathrine) har viklet seg inn i et enormt svart flortynt gardin. I programmet forklares det med at hensikten er å framheve «det tidløse i dramatikken» Viktigere er det at, mens originalmanuskriptet ender brutalt og melodramatisk, blir utfallet av forholdet mellom de to kvinnene her stående som et åpent spørsmål. Meningen er kanskje at vi tilskuere selv skal ta avgjørelsen, men jeg opplevde selve sluttscenen som litt for uklar.
Men dette er ikke noen viktig innvending. Selve stykket er på en og samme tid underholdende og samfunnspsykologisk spennende og aktuelt, og ned til det minste ansiktsuttrykket skaper de to skuespillerne hver sin realistiske og troverdige karakter som holder oss fanget fra første stund. En spennende teateropplevelse.

Publisert: 21.11.17 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Vepsen

Vepsen

Mobberen Cathrine (Ingvild Holthe Bygdnes) og offeret hennes, Hanna (Ine Marie Wilmann)

Foto: Gisle Bjørneby