home

Ellevill teaterkomedie

Oslo Nye Teater, Hovedscenen: «Den spanske flue»

Av Franz Arnold og Ernst Bach
Oversatt fra dansk av Marianne Sævig
Bearbeidet av Marianne Sævig og Jens August Wille
Regi: Jens August Wille
Scenografi og kostymer: Camilla Bjørnvad
Masker: Julie A. Clark
I rollene: Kim Haugen, Birgitte Victoria Svendsen, Nils-Ingar Aadne, Henriette Faye-Schjøll, Ingvild Holthe Bygdnes, Eldar Skar, Cornelia Børnick, Petter Vermeli, Trond Høvik, Helle Haugen og Morten Røhrt

Samfunnssatiren i "Den spanske flue" er nok gått ut på dato, men oppsetningen på Oslo Nye er et vellykket forsøk på å gi mimikk og kroppspråk enda større plass enn replikkene! 

Den tyske forvekslingskomedien «Den spanske flue» hadde urpremiere i 1913, og var  en suksess. Allerede i 1915 satte Nationaltheatret opp stykket med Halfdan Christensen som regissør og Hauk Aabel og Gerda Ring i sentrale roller. Den er blitt filmet to ganger, i 1931 og i 1955, og NRKs tv-versjon av ABC-teaters oppsetning med blant andre Øyvind Blunck som unge Meisel og Henki Kolstad som sennepsfabrikant Klinke, er blitt en slags klassiker her hjemme. Fram til 2008 ble den sendt hver nyttårsaften, og den skal visstnok også ha blitt vist i julen i fjor.

I 1913 ble nok stykket oppfattet som en fornøyelig satirisk skildring av datidens dobbeltmoralske konvensjonelle borgerskap, men over hundre år er gått, og selv om vi fremdeles morer oss over stykkets komiske situasjoner og replikker, oppleves det overhodet ikke lenger som aktuell samfunnssatire. Det har den danske regissøren Jens August Wille, siden 2013 teatersjef på Odense Teater, fullt ut tatt konsekvensene av. På Oslo Nye er «Den spanske flue» en ellevill oppsetning der kroppsspråk og mimikk er de meningsbærende uttrykkene, faktisk viktigere enn replikkene, selv om «Gled deg, pappa, her er jeg!» fremdeles er en komisk fulltreffer.

Camilla Bjørnvads scenografi angir tonen: ingen gammeldags borgerlig stue, men forskjellige trefargede trapper og bord, flere av dem også skjulte trampoliner, og et tungt hvitt kniplingsgardin som bakteppe. De fargerike kostymene tydeliggjør karakterene: for eksempel går den litt naive og enfoldige assyriologen Henrik Meisel med lyse kortbukser, mens den innfule og beregnende Fritz, Paulas beiler, er ulastelig antrukket i svart fra innerst til ytterst.
Det fysisk ekspressive scenespråket bringer tankene hen på en for lengst svunnen teaterform som har røtter tilbake til antikkens Hellas, og fortsatte med den italienske commedia del’arte under Renessansen. Kan hende har Jens August Wille valgt nettopp denne utagerende fysiske spillestilen for å understreke komediens tidløshet.
Med seg på prosjektet har han et ensemble som ser ut til å ha stor fornøyelse av å prøve seg på en annerledes teaterform. Deres likesom spontane og ubesværede fysiske spill imponerer stort! Ikke minst gjelder det forestillingens nykommer, stand-up komiker Nils-Ingar Aadne, her den unge beiler Henrik Meisel. Samtlige hopper lystig opp og ned, faller og ruller ned trappene, men reiser seg og spretter videre som om intet var hendt. Unntatt Birgitte Victoria Svendsen og Helle Haugen, som her spiller to eldre damer, og dermed er stykkets moralske søyler.

Men så er spørsmålet: vil vi i dag more oss like helhjertet over det samme som moret oss for over 2000 år siden? På premieren vitnet reaksjonene i salen på at de aller fleste hadde hatt en virkelig morsom opplevelse, og jeg må si at selv om jeg ikke lo så ofte, så var dette en forestilling jeg ikke ville gått glipp av.

Publisert: 02.09.18 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Den spanske flue

Den spanske flue

Hele ensemblet i den lykkelige sluttscenen

Foto Gisle Bjørneby

Den spanske flue

Den spanske flue

(Henrik Meisel) Nils-Ingar Aadne og Betty (Ingvild Holthe Bygdnes) 

Foto: Gisle bjørneby