En Macbeth for vår tid

Det Norske Teatret, Scene 2: «Macbeth

Av William Shakespeare
Omsetjing: Edvard Hoem
Regissør: Peer Perez Øian
Scenograf og kostymedesignar: Etienne Pluss
I rollene: Preben Hodneland, Ingeborg Sundrehagen Raustøl, Petter Winther, Per Schaaning og mange flere

Peer Perez Øian har ikke tatt grep og modernisert Shakespeares tragedie, men hans "Macbeth" er forbausende aktuell. 

Peer Perez Øian er en av våre mest interessante og allsidige regissører. Dette er den tredje gangen han gir seg i kast med Shakespeare, og den eneste av oppsetningene hans jeg har hatt problemer med, var hans noe kaotiske «Hamlet» på Det Norske Teatret i 2014, der Marie Blokhus var Hamlet, og Frank Kjosås Ofelia. Jeg var derfor spent på om han kom til å ta noen like sære grep med «Macbeth». Det gjør han ikke.
Som vanlig hos Peer Perez Øian er scenografien minimal: Borte er slottene, den skotske heden og skogen: et speilblankt svart gulv opptar det meste av scenen, og et par trapper fører opp fører til en mørk platting. Som hos Shakespeare åpner stykket med at de tre heksene svever over scenen. Men her ser de langt fra ut som mørke farlige hekser. De er tre vevre hvitkledde danserinner som gang på gang dukker opp i bakgrunnen: Macbeth skal ikke glemme sine bevisste og ubevisste lengsler og håp.
Ingeborg Sundrehagen Raustøl er en farlig, svartkledd, blodtørstig Lady Macbeth som bruker sin erotiske makt og sin skarpe tunge når hun skal overtale Macbeth til å gjennomføre mordet på kongen, som hun gjerne selv skulle ha drept «viss han ikkje likna far i søvnen». Nyansert og overbevisende får Preben Hodneland fram Macbeths skjebnesvangre utvikling fra tapper forsvarer av fedrelandet til samvittighetsløs menneskefiendtlig tyrann. Denne Macbeth har alltid drømt å få makt, og tanken på å myrde kongen er ham ikke fremmed, selv om han slår fast at kongen «er dobbelt trygg,/fordi eg først er undersått og slektning,/to sterke vern mot udåd». Men det er lett for Lady Macbeth å overbevise den garvede krigeren som vender tilbake fra slagmarken, om at det brutale drapet er eneste vei til kongemakten. Han blir lamslått over det han har gjort, men nå går det ingen vei tilbake, og han bestiller tre leiemordere til å ta livet av sin venn Banquo da heksene har sagt at Banquos sønner skal arve tronen. Etter drapet plages han og tror han ser Banquos gjenferd, men det gjør ham bare enda mer sikker på at han må gjøre alt for å befeste sin stilling, og han dreper alle som han mener står i veien for ham, også uskyldige kvinner og barn. Etter hvert får Lady Macbeth samvittighetskvaler, hun går i søvne og vil vaske usynlig blod fra sine hender. Hun ender med å ta livet sitt – en episode som oppsetningen gir litt liten betydning. Men Macbeth angrer intet, og han dør heller enn å bøye seg for overmakten.

Alle mennene – uansett hvilken rolle de spiller, mange av dem gir nemlig liv til tre-fire forskjellige personer -, er kledd i like blågrønne moderne dresser der rutemønsteret er det eneste som peker mot Skottland. Dette at alle går i de samme klærne, gjør det for øvrig iblant litt vanskelig å følge med i hvem de er, ikke minst fordi de så raskt går fra å være den ene til den andre, og i en av åpningsscenene hadde jeg faktisk problemer med å skille Macbeth fra hans gode venn Banquo (Petter Winther).
Men dette er et mindre problem. Språket i «Macbeth» er ikke enkelt, og Edvard Hoem gjendikter det effektivt og meningsfylt til et tidsriktig nynorsk. Gjendiktningens slektskap med Shakespeares tekst er kanskje hovedårsaken til at de mange lange ettertenksomme replikkene er vanskelige å følge, spesielt i første akt, før handlingen virkelig er kommet i gang. Men det forhindrer ikke at Peer Perez Øians og ensemblets tolkning av «Macbeth» er en givende opplevelse. Oppsetningen er gjennomført og helhetlig, og enda den ikke foretar seg noe for å modernisere stykket, gjør den det faktisk mer aktuelt enn jeg hadde tenkt meg mulig. Samvittighetsløs maktsyke er kanskje enda mer vanlig blant mennesker i dagens samfunn, og i dag er mulighetene flere enn i Shakespeares tid, et forhold både Macbeth og hans Lady kaster et forklarende lys over. En viktig og tidsriktig oppsetning.

Publisert: 07.09.18 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!