home

Skuffende festivalåpning

Nationaltheatret, Hovedscenen


Av Henrik Ibsen
Regissør og scenograf: Stéphane Braunschweig
Samarbeidende scenograf: Alexandre de Dardel
Kostymedesigner: Katja Ebbel Frederiksen
Med Mads Ousdal, Mariann Hole, Gisken Armand, Mikkel Bratt Silset, Lasse Lindtner, Rebekka Jynge, Bjørn Skagestad

Nationaltheatret åpnet Ibsenfestivalen 2018  med en pregløs tolkning av «Byggmester Solness».

Slik jeg opplever det, har «Byggmester Solness» mindre allmenn appell og interesse enn Ibsens øvrige samfunnsdramaer. Stykkets ene hovedperson, byggmester Solness, er en vellykket arkitekt som har gjort en strålende karriere gjennom å bygge «hjem for mennesker. Hyggelige, lune lyse hjem….». Nå er han ikke helt ung lenger, han er redd for at ungdommen skal overta, og tyr til lumske knep for å holde på sin posisjon. Så en kveld kommer stykkets andre hovedperson, unge Hilde Wangel, inn i livet hans. Han har møtt henne som barn, men har for lengst glemt henne. Hun kan derimot ikke glemme den gangen hun så ham på toppen av kirketårnet han hadde bygget i Lysanger, bygden der hun bodde. Nå vil hun at han skal holde løftet han ga henne den gangen, og gjenta bedriften. De lange diskusjonene mellom de to utgjør hovedtyngden av stykket. Det hele ender med at hun får sin vilje, og dermed volder hans død.
Mye tyder på at det var sine egne eksistensielle problemer den aldrende Ibsen prøvde å skildre, men spørsmålene Solness og Hilde tar opp fra hvert sitt perspektiv, er temmelig abstrakte, og ikke lette å identifisere seg med, iallfall ikke slik de formuleres her. Ingen av stykkets personer er særlig sympatiske. Halvard Solness (Mads Ousdal) og Hilde Wangel (Mariann Hole) er så selvopptatte at de står fram som endimensjonale, og dermed som ganske kjedelige. Doktor Herdal (Lasse Lindtner), familiens huslege, er grei nok, men karakterløs, mens de fire øvrige nærmest er som statister å regne. Ikke engang Aline Solness fremstår som et levende menneske, og det er ikke Gisken Armands feil.
Regissør Stéphane Braunschweig lar handlingen utspille seg i våre dager, Solness har for eksempel en PC på arbeidsrommet og klærne tilhører vår tid. Men ellers har han ikke modernisert noe. Han har selv uttalt at han ville være «tro mot teksten», men «vaske bort det som er uforståelig og tilhører en annen tid». Jeg trodde lenge at han også hadde fikset litt på replikkene som her ofte virker svært så raske og naturlige, men det har han ikke gjort, det fikk jeg sjekket i etterkant. Her viser Ibsen en ny moderne side ved sin skriving. Og replikk-instruksjonen er faktisk det beste ved oppsetningen.

I et intervju på Nationaltheatrets hjemmeside slår Braunschweig fast at i Norge er Ibsen en nasjonal institusjon, og forklarer at han som utlending kanskje kan tilføre teksten noe ved å angripe den «på en forfriskende måte». Det er derfor litt overraskende at han ikke i større grad har vektlagt Hildes fortelling om hvordan Solness, den gangen hun var 12 år, sa at hun «var deilig i den hvite kjolen ... tok meg med begge armene, og bøyde meg bakover, og kysset meg. Mange gange.» Ingenting i Mariann Holes Hilde-tolkning antyder at denne skumle barndomshendelsen skal ha hatt betydning for Hildes videre utvikling, ikke minst for hennes forhold til Solness.
Pussig nok regnes visstnok «Byggmester Solness» som ett av Ibsens hovedverk fordi han ikke lenger tar opp problemer vi alle kan kjenne oss igjen i, men i stedet kretser rundt «abstrakte eksistensielle dilemmaer». Den dyktige og anerkjente franske regissøren Stéphane Braunschweig har selv ønsket å sette opp nettopp «Byggmester Solness», og interessant nok mener han at stykket «i høyeste grad er relevant for et publikum i 2018». Dette klarte han ikke å formidle meg, og til tross for et intenst og gjennomarbeidet spill fra Mads Ousdal og Marianne Hole, angikk deres lange samtaler «om det deiligste i verden, et luftslott. Et med grunnmur under» om kongeriker og om høye tårn, meg overhodet ikke. Jeg opplevde rett og slett oppsetningen som teknisk beundringsverdig, men ganske likegyldig og kjedelig.

Publisert: 13.09.18 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Byggmester Solness

Byggmester Solness

Byggmester Solness (Mads Ousdal) og Hilde Wangel (Mariann Hole)

Foto Øyvind Eide