Skilmissebarns vonde hverdag

Oslo Nye Teater, Trikkestallen Tigerstadsteatret og Nordby Produksjoner:

«To hjem»
Manus og regi: Toril Solvang
Idé: Birgit Nordby
Scenografi og kostymer: Elias Kahn
Koreograf: Maja Roel
Komponist: Julian Skar
Med: Andrea Vik, Henrik Hoff Vaagen, Birgit Nordby, Martin Karelius Østensen

Ulike kunstneriske virkemidler gjør "To hjem" til en spesiell og gripende opplevelse.

På Trikkestallen har Tigerstadsteatret nylig spilt sin kritikerroste «To hjem» som nå i første omgang skal videre til Rommen skole på Stovner. Forestillingen er beregnet på ungdommer i 13-14 års alderen, og det var også de som fylte Trikkestallen onsdag i denne uken.
  «To hjem», i utgangspunktet en klassisk scenetekst, bygger på samtaler med ungdommer i 13-14 års alderen som har opplevd at foreldrene deres har skilt seg. Den åpner med at stykkets fire personer går rundt blant oss tilskuere og forteller hvordan dagliglivet blir videre for barn etter en skilsmisse. Det legges spesiell vekt på dagens foretrukne 50/50 ordning, der barnet har sitt faste bosted hos både faren og moren og som regel bor annen hver uke hos hver av foreldrene – en løsning som ikke alltid oppleves som uproblematisk.
Så går skuespillerne ned på scenen, og brått begynner de å spille teater, det vil si å være fire forskjellige personer. 14 år gamle Jenta (Andrea Vik) forteller at, selv om faren ennå ikke vet det, og ingen har fortalt henne det, så er hun likevel klar over at foreldrene er i ferd med å gå fra hverandre. I litt over en time følger vi Jenta gjennom en rekke realistiske episoder der hun veksler mellom å være sammen med Faren (Martin Karelius Østen) som sørger så tungt over at de tre ikke lenger er «en familie» at datteren føler at han er «helt ute», sammen med Moren (Birgit Nordby) som er i ferd med å bygge opp et nytt samliv med en ny kjæreste, og sammen med Gutten (Henrik Hoff Vaagen), vennen til Jenta, han også et skilsmissebarn som opplever det tungt, både fysisk og psykisk, å leve halvparten av tiden med faren, halvparten av tiden med moren.
Denne usentimentale hverdagsskildringen får oss til fullt ut å forstå og leve oss inn i Jentas vanskelige hverdag, samtidig som Toril Solvang foretar en interessant kunstnerisk vri: gjennom kroppsspråket lar hun oss tilskuere få innsyn i hva de to ungdommene innerst inne opplever. Musikk og dans bryter inn og utvider perspektivet på en måte som tydeligvis gikk rett hjem til alle de unge i salen. Miksen av helt ulike kunstneriske virkemidler som gjør «To hjem» til en spesiell og gripende opplevelse.
Mange ganger har jeg undret meg over at Oslo, Norges hovedstad, ikke har et eget teater for barn. Både institusjonene og de frie gruppene spiller også gode forestillinger for barn og unge, men de er familieforestillinger, ofte klassikere som er like opptatt av å underholde barnas voksne ledsagere som barna selv. Det er på høy tid at Oslo får et eget barne- og ungdomsteater som vil lage scenekunst på målgruppens egne premisser, det vil si med utgangspunkt i opplevelsene til barn og unge fra 0 til 20 år.
Nå er det komme et teater som nettopp vil skape scenekunst for denne målgruppen, Tigerstadsteatret: «Vi ønsker å finne ut hvem barn og unge i Oslo er og lage forestillinger som engasjerer og berører dem og som ser verden fra deres perspektiv. […] Vi vil begynne med å snakke med dem, […] og fortelle historier de kan identifisere seg med. Bare da kan de oppleve teaterkunst som kommuniserer med dem på deres premisser», skriver Tigerstadsteatret på sin hjemmeside. Bak teatret står en sterk kvinnetrio: regissør Hilde Brinchmann og dramatiker og regissør Toril Solvang, som begge har vunnet Heddapriser for sine barn- og ungdomsforestillinger, og Wenche Victorsdatter Paulsen, fast ansatt som produsent på Riksteatret.
Før «To Hjem» ble spilt på Oslo Nyes biscene, Trikkestallen, hadde teatersjef Kim Bjarke samarbeidet med gruppen om «Tigerstadbussen» og den interaktive installasjonen «Tigerstadskids». Nå har han gjort det klart at han vil fortsette samarbeidet «i den nærmeste fremtid og fremover». All ære til en teatersjef som virkelig satser på scenekunst for barn og unge.

I en litt nedkortet utgave som denne anmeldelsen av "To hjem" i Klassekampen onsdag 31. oktober

Publisert: 02.11.18 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (1):

Edel Margrethe Lohne	03.11.18 10:46
"Ja, måtte det bli slik". Er ikke det en kjent setning fra Brødrene Karamasov? Hvor mange "input", i et enkelt menneskes liv. Så totalt forskjellig fra sin opprinnelse. Hvor opprivende en skilsmisse må føles, kan jeg godt forestille meg, men har du barn, så har du også ansvar, og da burde man som voksen leve slik, at barn og ungdom kan se tilbake på de årene som noe av det fineste i livet.