home

Nationaltheatret og Riksteatret: «Romeo og Julie» Av William Shakespeare

Uklar nytolkning av "Romeo og Julie"

Gjendiktet av André Bjerke. Bearbeidet av Sigrid Strøm Reibo og Njål Helge Mjøs
Regissør Sigrid Strøm Reibo
Scenograf og kostymedesigner: Katrin Nottrodt
Komponist og lyddesigner: Sjur Miljeteig
Med Hanna-Marie Grønneberg, Herbert Nordrum, Anne Krigsvoll, Eindride Eidsvold og mange flere

Sigrid Strøm Reibo lykkes ikke helt med sitt forsøk på å aktualisere «Romeo og Julie»

Fra høsten av blir Sigrid Strøm Reibo husregissør på Det Kongelige Teater i København, men lørdag hadde Riksteatret og Nationaltheatret premiere på hennes tolkning av «Romeo og Julie». Tidligere har hun med hell utforsket og revitalisert etablerte klassikere som Molières «Misantropen».  I 2017 ble jeg derimot skuffet over hennes litt bråkete tolkning av Shakespeares «Som dere vil», men forestillingen gikk likevel av med Heddaprisen.
Her understreker åpningsscenene at vi er på teater, og at skuespillerne spiller roller - renessansedraktene er kostymer som dekker dagens t-skjorter og jeans. Det er ingen scenografi i ordets klassiske betydning, bare en mørk scene med en rekke renessansekledde dukker, stoler, bord og ulike stativ. Bortsett fra i de to scenene mellom Julie og Romeo, er forestillingen før pause langt mer opptatt av å få fram et Verona som myldrer av bråkete mennesker enn av å levendegjøre Shakespeares tekst. Den er til tider svært modernisert, som når Romeo flere ganger svarer OK på ulike spørsmål – et tegn på at handlingen utspiller seg i dag? – og den er kortet sterkt ned, hvilket i og for seg er helt greit. Men Sigrid Strøm Reibo virker langt mer opptatt av å more publikum med et overdådig ekspressivt fysisk spill enn av å få fram poesien i Shakespeares tekst, og jeg opplevde første del som kaotisk og masete, og det var vanskelig å skille Mercutio, Benvolio og Tybalt fra hverandre.

Etter pause blir spillestilen lagt helt om, handlingen går for seg i Verona på 1600-tallet, og gjennom en rekke vakre og stemningsfylte tablåer kommer stykkets tragiske fortelling til sin rett. Verd å merke seg at i programmet gir sjefene på de to teatrene en forklaring på regigrepet: først føler skuespillerne distanse til den 400 år gamle teksten, men så «trår de fullt og helt inn i universet de skaper … og går fra nåtidsklær til fullstendig renessansemundur». For så vidt greit, men for meg gjør det ikke tolkningen mer troverdig.
I programmet uttaler Strøm Reibo at Julie er «en av de flotteste karakterene jeg har møtt» mens Romeo er en ganske umoden ung mann. Jeg opplevde ikke denne forskjellen, og kjærligheten mellom de to forekom meg først og fremst å være basert på en gjensidig voldsom erotisk tiltrekning. I først del overbeviste Hanna-Marie Grønneberg og Herbert Nordrum meg ikke, men etter pause ble de elskende mer troverdige. Godt ensemblespill for øvrig, og Anne Krigsvoll og Eindride Eidsvold utmerker seg som Ammen og Broder Lorenzo.
Konklusjonen er at dette var en meget ujevn klassikertolkning.

Anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 19. august

Publisert: 27.08.19 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Romeo og Julie

Romeo og Julie

Romeo (Herbert Nordrum) og Julie (Hanna-Marie Grønneberg) 

Foto Erik Berg