Glitrende spill som ikke griper

Nationaltheatret, Torshovteatret: «Måken»

Torshovteatret: «Måken»
Av Anton Tsjekhov
Oversatt av Kjell Helgheim, bearbeidet av Mari V. Kjeldstadli
Regi: Hanne Tømta
Scenograf og kostymedesigner: Nora Furuholmen
Med Laila Goody, John Emil Jørgensrud, Hanne Skille Reitan, Trond Espen Seim, Nils Johnson, Kim Haugen, Helene Naustdal Bergsholm, Olav Waastad, Ingjerd Egeberg og Terje Strømdahl.

Gjennomført regi, glimrende skuespillerprestasjoner, men Hanne Tømtas tolkning ivaretar ikke Tsjekhovs enestående menneskelige dypde. 

Hanne Tømta har valgt å flytte sin tredje og siste Tsjekhov-oppsetning fra Bakscenen til Torshov-teatret, men her som tidligere nedtoner hun avstanden mellom teater og virkelighet, publikum og skuespillere. Når vi er kommet opp den korte bratte trappen, vrimler det av mennesker på scenen: her er både tilskuere som ser etter plass og skuespillere som ønsker oss velkommen, og noen av dem setter seg etter hvert ned blant oss.

Langsomt begynner de å nynne samstemt på en innsmigrende melodi, men er det bare ensemblet som nynner, eller har de fått med seg tilskuerne? Ikke godt å si, men vi skjønner at nå har forestillingen begynt – og ganske riktig, den unge fattige skolelæreren Semjon (Olav Waastad) og den deprimerte Masja (Helene Naustdal Bergsholm) begynner å snakke sammen. Vi får vite at det snart skal spilles en forestilling her ute, og at Semjon elsker Masja, men at hun ikke kan gjengjelde hans kjærlighet. Hun elsker nemlig den unge Konstantin (John Emil Jørgensrud), sønnen til den feterte divaen Irina (Laila Goody).
Tsjekhov skrev «Måken» i 1896, og kalte stykket en komedie, selv om den tragisk nok ender med at Konstantin tar livet av seg. Men som jeg skrev da Sofia Jupither for ti år siden, høsten 2009, satte opp «Måken» på Amfiscenen: Tsjekhov har «valgt å kalle det en komedie – kanskje fordi han betrakter livet i sin helhet som en trist komedie, og nettopp bruker sitt sylskarpe og kyniske vidd til å understreke menneskelivets begredelighet»
Svenske Sofia Jupither la vekt på satiren i Tsjekhovs utlevering av en rekke mislykte menneskeskjebner, og, som jeg understreket den gangen, kom «de tørrvittige replikkene … godt til sin rett». Her opplever jeg at Hanne Tømta har vært enda mer opptatt av å få fram karakterenes humoristiske dimensjon. Det kommer for eksempel til uttrykk i Mari V. Kjeldstadlis nye, fullstendig meningsløse og absurde utgave av Konstantins forsøk på å fornye dramakunsten, i Laila Goodys vittige og lattervekkende utlevering av Irina, og i Kim Haugens oppfarende gårdsbestyrer, her en komisk gjennomgangsfigur.

Vi får oppleve en rekke glimrende skuespillerprestasjoner, Nils Johnson er en melankolsk Sorin, Terje Strømdahl en kynisk lege og kvinneforfører, Trond Espen Seim en livslysten forfatter Trigorin som begjærlig griper alle sjansene livet byr på, mens Olav Waastads Semjon og Helene Naustdals Masja ender med å ta til fornuft og avfinner seg med et uromantisk hverdagsliv , kanskje fordi de ikke tilhører den russiske overklassen – et interessant aspekt som blir borte ved at Hanne Tømta, som i sin tid Sofia Jupither, har valgt å la stykket utspille seg i en nøytral nåtid.

Hanne Tømtas tolkning av «Måken» utmerker seg med en gjennomført og gjennomtenkt instruksjon, og et glimrende ensemble. Men det unike med Tsjekhov er hans evne til medfølende mangebunnede menneskeskildringer, der personenes tilsynelatende enkle og hverdagslige samtaler blottlegger den menneskelige psykes kompliserte irrganger. Nettopp fordi Tsjekhov for meg er den dramatikeren som har størst menneskelig innsikt og forståelse, opplever jeg at denne tolkningen av «Måken» mangler en dimensjon, den våger seg ikke ned i dybden som er Tsjekhovs særpreg, og dermed ender den rett og slett opp med å bli for overfladisk. Hanne Tømtas instruksjon gir verken John Emil Jørgensruds Konstantin eller Hanne Skille Reitans Nina muligheten til å gi uttrykk for hvordan vår sivilisasjons idealer fører til deres tragiske skjebner, og dermed klarer denne «Måken» aldri virkelig å berøre meg.

Publisert: 09.09.19 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!