Aktuell og gjennomført Ibsen-tolkning

Det Norske Teatret, Scene 3: «Villanda»

Av Henrik Ibsen
Omsetjing: Tormod Skagestad
Omarbeiding: Lars Erik Holter og ensemblet
Regissør: Lars Erik Holter
Visuell designar og fotograf: Pernille Sandberg
Med Gina Bernhoft Gørvell, Frode Winther, Gard Skagestad, Ellen Birgitte Winther, Paul Ottar Haga.

Ikke minst takket mange sterke skuespillerprestasjoner fungerer den moderne tolkningen av "Villanda" utmerket. 

Den allsidige regissøren Lars Erik Holter har hittil bare satt opp Ibsen en gang tidligere, «en spennende og moderne» «Hedda Gabler» på Teater Innlandet i 2015. Når han nå setter opp «Villanda» på Det Norske Teatret er det nok fordi ett av stykkets temaer er en fjorten år gammel jentes selvmord. Selvmord blant ungdom er en særdeles viktig problemstilling i dag – en problemstilling teatret for øvrig også tar opp i Wedekinds «Vårløysing».

Flere regissører har vært opptatt av å gi Hedvig en mer framtredende plass: for eksempel fikk Stein Winge i 2015 på Riksteatret henne til å kommentere handlingen gjennom en rekke nyskrevne dagbok-monologer. Lars Erik Holter har valgt «å se stykket gjennom Hedvigs synsvinkel», skriver teatret. Allerede i åpningsscenen står hun (Gina Bernhoft Gørvell) foran et stort hvitt lerret der hun stadig projiserer fotografier. Den blonde skikkelsen ifører seg en svart parykk og sminker seg voldsomt, og som den moderne tenåringen hun er, fotograferer hun seg selv om og om igjen. Etter hvert som handlingen utspiller seg, knipser hun stadig bilder av alle på scenen, og de fleste projiseres på det hvite lerretet – hennes syn på verden? Den mangelfulle kontakten mellom foreldrene og henne er tydelig, og når faren til slutt brutalt avviser henne, blir livet meningsløst, og hun ofrer seg for faren. Selv om hun her ikke sier mer enn i Ibsens tekst, er hun hele tiden fysisk til stede, og uten at de voksne helt ser det, får hun med seg alt som skjer – hun skjuler seg for eksempel bak sofaen når Gregers snakker med sin far eller med doktor Relling. Denne tilstedeværelsen er vellykket i den utstrekning den får fram at det til syvende og sist er barnet som blir de voksnes offer. Men samtidig fører hennes totale taushet til at hun forblir ganske fjern.

Slik det stadig blir mer vanlig, er Ibsens tekst overført til vår tid, replikkene forenklet og oversatt til moderne samtaler. Lars Erik Holter har med hell sløyfet Ibsens åpningsscene – middagen hos grosserer Werle – og den uheldige sluttscenen der Gina og Hjalmar bærer ut Hedvigs lik, og Gregers slår fast at han vil bli «den trettende mann til bords». Denne forkortede versjonen fungerer utmerket, og ikke minst de mange sterke skuespillerprestasjonene får godt fram den ganske kompliserte intrigen. Selv om Gina Bernhoft Gørvells Hedvig ikke har mange replikker, er hennes nærvær overbevisende, Bernhard Ramstad er en fornøyelig gammel Ekdal, Trini Lund en sjarmerende fru Sørby, Ellen Birgitte Winther en sterk og bestemt Gina, og hennes ektemann Frode Winther en selvopptatt Hjalmar som neppe vil få til en epokegjørende oppfinnelse. Paul Ottar Haga er en fornuftig og velmenende Relling, og Gard Skagestads psykopatiske Gregers, en av de beste jeg har sett, er i seg selv verd et besøk.

Kort sagt – ingen epokegjørende nytolkning, men en ideell oppsetning for ungdommer som skal bli kjent med Ibsens drama

En forkortet versjon av denne anmeldelsen sto i Klassekampen lørdag 25. 01.2020

Publisert: 26.01.20 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!