home

Nationaltheatret, Hovedscenen: «Vildanden»

Sterk Ibsentro oppsetning

Av Henrik Ibsen
Bearbeidet av Mari Vatne Kjeldstadli
Regissør: Hanne Tømta
Scenograf og kostymedesigner: Nora Furuholmen
Lysdesigner: Øyvind Wangensteen
Musikalsk ansvarlig: Per Christian Revholt
Med Erlend Bakker, Trond Espen Seim, Helene Naustdal Bergsholm, Håkon Ramstad, Tone Mostraum, Kim Haugen, Bjørn Skagestad, Anne Krigsvoll og Bernard Arnø

Hanne Tømtas avskjedsforestilling på Nationaltheatret er en Ibsentro tolkning av "Vildanden". Den er blitt en sterk og givende opplevelse.

«Vildanden» er ett av norsk teaters mest spilte stykker. Det er for eksempel ikke mer en litt over ett halvt år siden Det Norske Teatret satte opp «Villanda» på Scene 3 i regi av Lars Erik Holter. Det er blitt vanlig å legge stykkets handling til vår egen tid: det er tydelig at Ibsens fortelling om en familie som skjuler dystre hemmeligheter oppleves som like aktuell i dag som for snart 140 år siden.
I Hanne Tømtas tolkning foregår også stykket i vår tid, og Mari Vatne Kjeldstadli har satt det om til dagens språk. Denne «Vildanden» er Hanne Tømtas avskjedsforestilling som Nationaltheatrets sjef, Kristian Seltun overtar stillingen 1. januar. Det er også første gangen hun setter opp vår nasjonaldramatiker, og hun har valgt «Vildanden», stykket hun anser som Ibens «sterkeste». Dessuten kan teatret meddele at dette er den siste Ibsen-forestillingen før bygningen rehabiliteres – med andre ord en på alle vis interessant begivenhet.
Slik hun gjerne gjør det, nedtoner Hanne Tømta avstanden mellom publikum og skuespillere, teater og virkelighet. Ikke så lett på en så stor teaterscene som Nationaltheatrets Hovedscene, men skuespillerne har overtatt den første orkester-raden, Hedvig sitter en lang stund i trappen ned fra scenen, og gamle Ekdal kommer vandrende fra salen.
Som så ofte hos Hanne Tømta spiller sangen også en rolle, her er det Gregers Werle (Erlend Bakker) som gir ensemblet beskjed om å synge, og forestillingen starter med Welhavens «En vildand svømmer stille», det tonesatte diktet som også avslutter den. I mellomtiden synger ensemblet fire andre sanger, en for slutten av hver akt: Fjärild vingad syns på Haga, Jeg plukker fløjlsgræs, Jeg lagde meg så silde og Eg veit i himmerik ei borg
Flere av dagens regissører mener at en tenåringsjente på 14 år i dag ville deltatt langt mer aktivt i problemene som oppstår mellom faren og moren enn Hedvig gjør det hos Ibsen, og hun får derfor større plass i oppsetningene deres, iblant med nye replikker, iblant med uvanlig fysisk tilstedeværelse. Men Hanne Tømta følger Ibsens tekst langt mer nøye, og hun har valgt å la Gregers Werle være den som spiller den viktigste og mest avgjørende rollen. Fra åpningsscenen der Erlend Bakkers Gregers får ensemblet til å istemme sangen, helt til siste slutt, er han like skremmende autoritært nærværende, en selvopptatt, følelsesløs og selvsikker psykopat.
Hanne Tømta vektlegger at Hjalmar, Gina og Hedvig er en usedvanlig glad og lykkelig familie helt til Gregers kommer med sin ideale fordring, en overbevisende illustrasjon av det kjente sitatet: «tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra det med det samme».
Kim Haugen (grosserer Werle), Bjørn Skagestad (gamle Ekdal) og fru Sørby (Anne Krigsvoll) er solide bipersoner, og Helene Naustdal Bergsholm en følsom, oppmerksom Hedvig. Håkon Ramstads Relling er en bevisst og dyktig lege som «sørger for å holde livsløgnen oppe» både hos Hjalmar og hos Molvik, motsetningen mellom hans og Gregers’ livssyn er tydeligere enn den pleier å være. Jeg kunne derimot ønsket at Tone Mostraum som Gina hadde fått noe mer å spille på – men som sagt følger Hanne Tømta Ibsen ganske nøye, og tillater seg ingen egne tolkninger – slik Stein Winge gjorde det da han fremstilte Relling og Molvik som et homoseksuelt par, mens Lars Erik Holters Hedvig stadig løp rundt og fotograferte sine medspillere.
Kanskje nettopp fordi hun fordyper seg i Ibsens tekst heller enn å utvide perspektivet med egne påfunn, er Hanne Tømtas klassiske og Ibsentro tolkning blitt en sterk og givende opplevelse.

Publisert: 23.09.20 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Vildanden

Vildanden

Hjalmar (Trond Espen Seim) og Gregers (Erlend Bakker)

Foto Øyvind Eide

Vildanden

Vildanden

Hele ensemblet

Foto Øyvind Eide