home

Det Norske Teatret, Scene 3: «Come back Liza»

En sjømann går i land

Av Terje Nordby
Regi: Lasse Kolsrud og Terje Nordby
Originalmusikk: Espen Leite
Med Lasse Kolsrud og Espen Leite

«Come back Liza» - en vellykket forestilling med mange lag

Terje Nordby er en av de mest særegne og mangfoldige stemmene i dagens norske teater. Han startet i 1970-årene med politisk treffsikre musikrevyer som «Det enkleste er pistol» på Tramteatret, og har fortsatt med en rekke originale stykker, f.eks. den elleville folkekomedien «Himmelske lyster» som feiret Hedmark Teaters 20-årsjubileum i 2008, og ble Heddanominert som «årets teaterprosjekt».
Det spesielle ved Terje Nordbys dramatikk er at han gir aktuelle samfunnspolitiske temaer en morsom og folkelig form. «Come back Liza» hadde urpremiere i 1997, og ble to år senere satt opp på Det Norske Teatret.  Når den nå kommer opp igjen, er det i en àjourført utgave der hovedpersonen Lauritz Moe er blitt 20 år eldre. Det er også Lasse Kolsrud som spilte rollen for over 20 år siden.
I anledning «Come back Liza» har Det Norske Teatret skapt en ny Scene 3, like bak den egentlige, der maksimum 30 mennesker får plass rundt små runde cafébord.
Når Kolsrud entrer scenen sammen med musiker Espen Leite, skal vi oppleve Hermansen og Moes siste avskjedskonsert – og den skal starte med Harry Belafontes gamle slager, «Come back Liza». Men hver gang Lauritz Moe skal til å synge, kommer han på at det er noe han må fortelle oss. Og litt etter litt ruller han opp hele sitt liv, fra natten han ble unnfanget til han i dag er blitt forlatt av samboeren. Faren hans var sjømann, og da Lauritz var fem år, reiste han ut, men kom aldri tilbake. I ett håp om å finne igjen faren, men også fordi unge gutter den gangen ikke hadde mange muligheter, drar Lauritz til sjøs 17 år gammel.1970-årenes sjømannsliv er ett av temaene i fortellingen. Ett annet tema, som kommer tydelig fram etter pause, er sønnens jakt etter faren, og her trekker Terje Nordby – som han så ofte gjør - inn greske myter, i dette tilfelle Odysseens fortelling om Telemakos’ søken etter sin forsvunne far, Odyssevs. Lauritz har planlagt å skrive en musikal som skal hete «Den store hemnen», og skal handle om Telemakos og Odyssevs, og deres blodige hevn på Penelopes mange beilere. Her kommer et tredje motiv inn – i dag er det ikke lenger etisk riktig å drepe sine fiender, og Lauritz lar være å ta livet av sin svikefulle samboer og elskeren hennes, slik han opprinnelig hadde planlagt.

Slik Terje Nordby alltid gjør, kommenterer han handlingen med en rekke musikalske innslag, og Espen Leite imponerer ikke bare på trekkspill, men også på piano, og med et morsomt dramatisk bruk av slaginstrumenter. Men selve midtpunktet er Lasse Kolsruds enestående tolkning av Lauritz Moe. Kolsrud har deltatt i prosjektet siden starten i 1997, og har selv en bakgrunn som sjømann. Hans innlevelse i Lauritz Moe skiftende sinnsstemninger som vi her opplever på nært hold, er scenekunst av ypperste klasse. Med sine mange forskjellige lag, er «Come back Liza» et velspikret tilbakeblikk på en svunnen tid, selv om teksten, spesielt i Odysseen-delen, nok burde vært strammet litt inn, som for eksempel i episoden om Solas dotter. Men først og fremst er dette en morsom og vellykket forestilling.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 5. oktober 2020

Publisert: 07.10.20 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Come back, Liza

Come back, Liza

Lauritz (Lasse Kolsrud) og Hermansen (Espen Leite)

Foto Dag Jenssen