home

Original og poetisk

Black Box Teater, De Utvalgte viser "Skuggar"

Av Jon Fosse Regi: Kari Holtan Tekstinstruksjon: Kari Holtan og Jørgen Langhelle Foto og videodesigner: Boya Bøckman Medvirkende konseptutvikler: Torbjørn Davidsen Lys Jean Vincent Kerebel Med Leo Holtan Bøckman, Iben Ossavy Kolbenstvedt, Fabian Sæthre, Synne Flikke, Ronja Maria Rodrigues og Lois Mathias Williams

De Utvalgtes originale og poetiske tolkning av «Skuggar» utvider Jon Fosses sceniske univers.

For to år siden vakte De Utvalgtes politiske fabel om Jimmy Young stor oppmerksomhet, og ble invitert til årets Samtidsfestival på Nationaltheatret. Innholdsmessig hadde jeg problemer med fortellingen om den oppdiktede personligheten til Torbjørn Davidsen, et av gruppens sentrale medlemmer. Men visuelt var forestillingen en nytelse, og jeg opplevde Boya Bøckmans stadig skiftende scenebilde som videokunst på høyeste plan.

I år har gruppen valgt å sette opp Jon Fosses Skuggar. Det er første gangen De utvalgte setter opp ettav Fosses skuespill, men allerede i 1995 brukte de karakterer og personer fra hans romaner til forestillingen Erosjon, og regissør Kari Holtan skriver at gruppen siden har «sett etter en ny anledning til å arbeide med hans tekster». Anledningen bød seg altså med Skuggar.

Skuggar hadde urpremiere for tre år siden. Da var oppsetningen var en samproduksjon mellom Festspillene i Bergen og Nationaltheatret, og regien var ved tyske Falk Richter som har et navn som Fosse-tolker i Europa. Skuggar fra 2007 kretser om det samme temaet som har dominert Jon Fosses dramatikk i de senere årene: Døden.

I Rambuku (2007) og Eg er vinden (2008) nærmer han seg ytterligere dødsriket, men allerede i Svevn (2006) var tiden gått i oppløsning. Der fantes imidlertid fremdeles rommet, en gammel leiegård, og selv om stykkets personer, som nesten alltid hos Fosse, bare ble karakterisert gjennom sitt forhold til hverandre, ga de likevel inntrykk av å ha levd et «virkelig» liv. I Skuggar er personene skygger, som tittelen fastslår. Her finnes ingen tid, og menneskene befinner seg antakelig ikke i et fysisk rom, men i et sjelelig overgangssted mellom livet og det endelige, definitive Intet hvor mennesket skal legge fra seg alle sine sorger, gleder og lengsler, oppløses og bli borte. Hos Jon Fosse tilhører personene foreskjellige generasjoner, det er Far og Mor på den ene siden, Kvinna og Mannen, Jenta og Kameraten på den andre.

De Utvalgte tar et dristig valg. I deres tolkning er de seks personene jevnaldrende barn, eller rettere sagt, i Boya Bøckmans videoinstallasjoner er de rett og slett barneansikter. På den nesten mørklagte scenen sitter en mann på en stol, han sier ikke ett ord under hele forestillingen. Det gjør heller ikke de to eldre parene som fra tid til annen møtes, tar farvel og møtes igjen. Et skimrende mørkeblått bakteppe gjenskaper en aftenhimmel med trær, og seks ovale ballonger  som lyser av blå himmel og grønt løv henger ned fra snoreloftet. Et vakkert bilde, med sterke naturassosiasjoner. Men bakteppet skifter, de seks ballongene blir tomme og hvite. Så kommer først ett ansikt til syne, så ett til. Etter hvert som fokus i teksten skifter mellom de seks personene, forsvinner de to første ansiktene, det er som om liv og lys går ut av ballongene deres som igjen blir hvite. Men de blir erstattet av nye personer, og dukker så opp igjen når tiden er kommet til deres replikker. Helt til den håpefulle slutten når alle skygger endelig settes fri.

Over den mørklagte scenen svever de videoprojiserte ansiktene kroppløse i et gåtefullt univers, og i Boya Bøckmans intense fotografiske tolkning av deres skiftende uttrykk, er de ikke først og fremst barn, de er legemliggjøringen av de tidløse allmenngyldige menneskeskjebnene Jon Fosse forsiktig skisserer i stykket. Kari Holtan og Jørgen Langhelles har hatt ansvaret for tekstinstruksjonen der barna, naturlig og enkelt, helt uten teatralitet og «spill», tilfører de i og for seg banale replikkene både poesi og intensitet. De typiske Fosse-gjentakelsene skaper iblant en viss monotoni, men samtidig oppstår en ny humoristisk dimensjon, nettopp fordi det er barn som gir uttrykk for hverdagsklisjeene.

De Utvalgtes originale og bevisste tolkning er sterk både visuelt og tekstmessig, og ikke minst - den utvider Jon Fosses sceniske univers.

Publisert: 17.02.09 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (2):

IdaLou Larsen, redaktør01.11.12 12:20
I november 2009
Anne Mette31.10.12 11:40
Når ble stykket satt opp?
Skuggar

Skuggar

Foto Boya Bøckman

Skuggar

Skuggar

Foto Boya Bøckman

Skuggar

Skuggar

Foto Boya Bøckman