home

Tsjekhov på nytt

Rogaland Teater, Hovedscenen: "Onkel Vanja"

Oversatt av Kjell Helgheim Regi: Victoria H. Meirik Scenografi og kostymedesign: Helle Damsgård Med blant andre Anders Dale, Marianne Holter, Marte Germaine Christensen, Martin Loic Lotherington, Even Stormoen

Enkelte små feil til tross, er «Onkel Vanja» i Victoria H. Meiriks regi en minneverdig Tsjekhov-tolkning

Victoria Meirik er en spennende, og annerledes, Tsjekhov-tolker. Hun mener selv at det skyldes at Nederland, der hun studerte regi, har «en sterk og annerledes Tsjekhovtradisjon» som skiller seg fra den mer dvelende og lavmælte som lenge har vært rådende. På Hålogaland Teater i 2004 imponerte hennes oppsetning av Ivanov, et av Tsjekhovs tidlige stykker. Nå går hun løs på ett av hans mest sentrale skuespill, fortellingen om noen hektiske og opprivende dager i familien til Ivan Petróvitsj Vojnitskij, onkel Vanja.

 

Som så gjerne hos Tsjekhov utspiller handlingen seg på et gods. Etter en kort nøytral innledningsscene bryter Meirik realismen. Brått og totalt. Onkel Vanjas niese Sonja kunngjør at vi skal se Onkel Vanja, og viser en plakat der det står «første akt». Dette er ingen kvasi-virkelighet, dette er teater, og det understrekes av Helle Damsgårds sceneinteriør der et enormt svart plastdekket rør, en typisk teatral trestamme, deler godsets lyse, litt nedslitte stue i to. Dette hindret som stykkets personer stadig må forsere, blir både et symbol på livets utfordringer, og en påminnelse om at mennesket til alle tider må forholde seg til naturen.

 

Sammen med sin mor har Vanja og hans niese Sonja drevet godset for en ynkelig forpakterlønn. All fortjenesten har gått til Sonjas far, professor Serebrajkóv, som har arvet godset av sin første kone, Vanjas søster. Nå er professoren pensjonert, han har ikke lenger råd til å bo i byen, og har flyttet tilbake til godset med sin andre hustru, den unge og vakre Jelena som først og fremst onkel Vanja, men også familiens huslege Astrov, er blitt vilt forelsket i. Med professoren og Jelena i huset er den før så regelmessige og forutsigbare døgnrytmen på godset blitt snudd opp ned. En ny verden åpner seg for Vanja og hans niese. Men snart eksploderer familiens latente konflikter, livet på landet blir uutholdelig for professoren og Jelena, og de «fremmede» forlater godset. For de som blir igjen skal det daglige slitet fortsette som før. Men er det mulig når de har fått et glimt inn i en annen og mer spennende virkelighet?

 

Replikk-instruksjonen, det vil si stemmebruk, mimikk og kroppspråk, er kanskje det mest særegne ved Victoria H. Meiriks Tsjekhov-tolkninger. Samtidig som hennes regi i utgangspunktet bevisst understreker det teatrale, uttrykker skuespillerne seg så menneskelig nært og naturlig at det nærmest er utrolig at de framsier teater-replikker. Men Victoria H. Meirik endrer ikke på Tsjekhovs tekst, hun lar riktignok Astrov sitere en Jacques Brel-vise, men lenger går hun ikke. Derimot får hun skuespillerne til dykke så dypt ned i de motstridende og voldsomme lidenskapene som martrer personene at replikkene deres framstår som uunngåelige og sanne, og griper oss fordi de er allmenne og gjenkjennelige.

 

Slik skaper Meirik intensitet og nærhet. Men til tider blir hun så opptatt av å understreke det teatrale at hun helt unødig krydrer skuespillernes allerede meget ekspressive kroppsspråk med barokke påfunn, som når Jelena umotivert slenger en naken legg opp på onkel Vanjas skulder. Mest uheldig er det at hun med et uklart overtydeliggjørende «påfunn» fordreier og forkludrer Tsjekhovs enkle og tragiske slutt. Likevel får Marianne Holter vakkert fram den stillfarende patos i Sonjas bittert håpefulle ord om lykken som venter når slitet på jorden tar slutt.

 

Skuespillerne gjør en strålende innsats. Marianne Holters Sonja er allerede nevnt, Anders Dale er en impulsiv og tragisk onkel Vanja, og Marte Germaine Christensens Jelena er både besnærende uimotståelig og dypt ulykkelig. Martin Loic Lotherington overtok på forholdsvis kort varsel som Astrov, og lager en mangslungen og kompleks personlighet av den slitne legen. For øvrig ensemblespill av høy klasse hos absolutt alle – og under over alle undre: Her makter skuespillerne å rope, skrike (Anders Dale til og med på dialekt) uten at vi som publikummere går glipp av ett eneste ord. Simpelthen utrolig.

 

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen lørdag 4. april

Publisert: 09.04.09 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Onkel Vanja

Onkel Vanja

Anders Dale (onkel Vanja) og Martin Loic Lotherington som legen Astrov

Onkel Vanja

Onkel Vanja

Jelena (Marte Germaine Christensen), Professoren (Even Stormoen), i bakgrunnen Victoria Meiriks eget "husspøkelse", Ole A.Simensen

Onkel Vanja

Onkel Vanja

Anders Dale og Marte Germaine Christensen - Vanja og Jelena

Alle fotos Emile Ashley