Siste kritikker:

Baron på viltre veier

Det Åpne Teater: «Baron von Munchhausen»

Regi: Niels Peter Underland Kostymer: Christina Lovery Med Marte Mørland, Mats Eldøen, Stig Zeiner-Gundersen, Haakon Strøm og Kari Ramnefjell

«Baron von Munchhausen» - morsomt barneteater som ville tjent på å bli tydeligere.

Det er et stort pluss at Samtidsfestivalen i år tilbyr urpremiere på to barneforestillinger, og at Nationaltheatret, som hittil har vist liten interesse for å fornye barneteatertilbudet, attpåtil inviterer til et seminar om å skrive dramatikk for barn. De to premierene finner sted på Det Åpne Teatret som har co-produsert begge oppsetningene, og onsdag var turen kommet til Teater Jokers «Baron von Munchhausens elleville kanonkuleferd, sanseløse bønnestengelmåneklatring og andre halsbrekkende sannheter».

Den virkelige baronen von Munchhausen levde fra 1720 til nærmere 1800, og han ble kjent for sine fantastiske beretninger om egne heltedåder. Allerede i hans levetid ble det utgitt romaner som diktet videre på hans utrolige skrøner, og snart ble baronen selve prototypen på en uhemmet skrytepave. Hans rykte nådde langt: vårt norske uttrykk «å løfte seg selv etter håret» stammer for eksempel opprinnelig fra baronens vellykte og originale måte å få både seg og hesten opp av gjørmen på. Det er altså et frodig og fantasieggende stoff Teater Joker har tatt tak i, og resultatet er en overskuddspreget, leken og morsom oppsetning. Dessuten en fryd for øyet: Christina Loverys fargerike, oppfinnsomme og stiliserte epokekostymer fremhever instruktør Niels Peter Underlands raffinerte beherskelse av bande mimée-teknikken der de fem skuespillerne vittig og fysisk uhyre ekspressivt spiller så vel stykkets karakter som rekvisittene og ikke minst scenografien. Det er vanskelig å tro at fire mennesker skal kunne forestille en skog med trær som duver i vinden. Her gjør de det!

Oppsetningen er likevel ikke uproblematisk. Gruppen mener selv den passer for barn «fra seks år og oppover», og det kan naturligvis tenkes at små barn blir så betatt av det overdådige fysiske uttrykket at de glemmer at de ikke skjønner noe særlig av det som foregår. Ikke en gang alle voksne kjenner i dag til baronens viderverdigheter, og flere gode poeng i historien gikk meg nok hus forbi. Men jeg har ingen problemer med keiserinnen av Russland, sultanen av Tyrkia eller underskrivelse av fredstraktater. Her tror jeg seks-åringer vil melde pass, og dermed kanskje gå glipp av selve gangen i eventyret.

For «Baron von Munchhausen» er et eventyr, et eventyr Teater Joker burde gjort tydeligere. Gruppen burde supplert den fysisk/ekspressive visuelle fortellingen med flere forklarende ord. Da ville historien ha kommet til sin fulle rett, og oppsetningen kunnet måle seg med «Rike Per» fra 2000, Teater Jokers kanskje beste barneproduksjon hittil. Men en slik løsning ville kanskje fått forestillingen til å overskride sine 45 minutter, slik at den ikke lenger fikk plass i Skolesekken? Uansett, skal den fungere der, kreves det at læreren gjør et grundig forarbeid med elevene.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen fredag 3. september