Samtidsteater for barn
Samtidsfestivalen, Det Åpne Teater: Regi og figurer: Espen Dekko Dramatiker, produsent og skuespiller: Janne Langaas Scenografiske elementer: Inga-Lill Farstad Musikk-utdrag: Jan Garbarek/Mari Boine, Susanne Lundeng, Jeroen Van Veen
«Først kom ingenting» er godt barneteater, og ikke minst: Den funker like fint for barn som for voksne
For første gang i år har Samtidsfestivalen åpnet for barneteater: Teater Jokers «Baron von Munchhausen» hadde urpremiere i forrige uke, og torsdag viste Janne Langaas «Først kom ingenting, så kom ingenting». Tatt i betraktning at forestillingen bare tar 20 minutter, og er beregnet på de aller yngste, de fra tre til sju år, er det ekstra gledelig og nesten utrolig at den er blitt en del av Samtidsfestivalen. Men den oppmerksomheten fortjener den!
Midt på den lille scenen: en slitt tom koffert og skuespiller (og dramatiker) Janne Langaas. Befriende ikke-teatralsk, men med en stillfarende intensitet tar hun oss med på en fortettet, hverdagslig, men samtidig poetisk ferd inn i den norrøne skapelsesmyten. Opp fra kofferten Ginnungagap stiger kjempen Ymer og kua Audhumla, stamfaren Bure og hans tre sønner, gudene Odin, Ve og Vilje, og Ymers tallrike jotunbarn. En blodig krig oppstår mellom guder og jotner, jotnene blir massakrert. Kjempen Ymer dør, men ikke forgjeves: Av hans døde kropp skapes jorden, med hav, fjell, trær og skyer, og snart kommer de første menneskene, Ask og Embla.
Janne Langaas makter å gjenfortelle den kompliserte skapelsesmyten enkelt og samtidig konkret. Historien visualiseres og, ikke minst klargjøres, gjennom fargerike stoffbiter og effektive figurer signert regissør Espen Dekko, tanngarden til Ymer er spesielt vellykket, mens Audhumla ville vært enklere å forstå i helfigur. Barnehagebarna som var til stede under urpremieren satt musestille og fulgte fascinert med i eventyret, og da det hele var slutt, beklaget en liten gutt at det ikke hadde vart lenger.
«Først kom ingenting» har den kvaliteten som kjennetegner godt barneteater: Den fungerer like fint for meg som voksen som for ungene. Oppsetningen gir en både tekstlig og visuelt vellykket innføring i en viktig del av vår kulturhistorie, og mens ungene gleder seg over en spennende fortelling med mytiske undertoner som de fornemmer selv om de ikke helt skjønner dem, begynner jeg fascinert å fundere over slektskapet mellom våre norrøne jotner, grekernes titaner og Bibelens gåtefulle kjemper. Godt samtidsteater, rett og slett.
Denne anmeldlelsen sto på trykk i Klassekampen 15. september
Din kommentar: