Siste kritikker:

Visuelt vakkert

Beaivváš Sámi Teáhter gjester Det Norske Teatret, Prøvesalen

«Å dele en bølge» Av Christina Mauer Regi: Kristin E. Bjørn Scenografi og kostymer: Hege Pålsrud Lys- og videodesign: Nicholas Horne Med Ol Johan Gaup, Ingá Márjá Sarre, Mary Sarre, Ingor Ántte Áilu Gaup og Egil Keskitalo

Beaivváš, det samiske nasjonalteatret, har gjestet Oslo med en visuelt vakker oppsetning av en litt haltende tekst.

I vår samarbeidet det samiske nasjonalteatret Beaivváš med Riksteatret om en klassiker, Shakespeares «Stormen». I høst vender teatret tilbake til det teatersjef Haukur J. Gunnarsson ser som «en viktig oppgave (…), å utvikle nye teaterstykker med tekster som har betydning for et samisk publikum», men som samtidig har «et universelt budskap som når utover det samiske og som treffer publikums hjerter uansett etnisk opprinnelse».

Høstens oppsetning, «Å dele en bølge», et bestillingsverk skrevet av Christina Mauer, hadde urpremiere i Kautokeino for akkurat en måned siden. Christina V. Mauer har blant annet dramatikerutdanning fra Danmark, og hennes avgangsarbeid, barnestykket «Poteter har ingen vinger», ble først satt opp på

Dramatikkfestivalen i 2004, deretter på Haugesund Teater. I 2008 hadde Tromsøs Ferske Scener nypremiere på stykket i regi av Kristin E. Bjørn og med scenografi av Hege Pålsrud, og de har også ansvaret for «Å dele en bølge».

«Poteter har ingen vinger» var en rar og absurd liten komedie om sorg og savn, og Christina Mauer går også denne gangen inn for å forene det muntre med det tragiske. Beaivváš mener selv at stykket er «en feelgood komedie, over et hav av alvor», men med unntak av enkelte småvittige replikker, er det lite å more seg over. Blandingen av fantasi og virkelighet virker ganske forvirrende, og handlingen mangler den tydelige utviklingen som sjangeren egentlig krever. Hadde jeg ikke lest programmet på forhånd, ville jeg ikke forstått at samiske Lásse holder på å dø av hjernesvulst. Han tar noen medisiner, han får et illebefinnende i svømmebassenget, og han er ganske skallet, men intet ved ham ellers tyder på at han er i terminalfasen av en kreftsykdom. Det er også vanskelig å forstå hvorfor han i en langtekkelig og kjedelig scene feber-fantaserer fram pakistanske Leelahs frukthandlende onkel.

Christina Mauer har valg å la handlingen utspille seg i et flerkulturelt miljø, og det virker så politisk korrekt at det tidvis blir om ikke akkurat pinlig, så iallfall naivt: Lásse og foreldrene hans er samiske innflyttere i Oslo, Leelah er pakistansk og går med hijab, og onkelen hennes er homoseksuell. De er alle fulle av fordommer om hverandres kulturer, men til slutt forenes og forsones de, og stykket ender med en videoprojeksjon av Lásse som dør i en sykehusseng med et lykkelig smil om munnen. Samme kveld antakelig, siden Leelah og onkelen fremdeles befinner seg i svømmehallen? Selve teksten er altså ikke helt vellykket, og det er uklart om målgruppen er ungdom eller voksne.

Oppsetningen har sin styrke i det visuelle: Handlingen utspiller seg i en svømmehall, og et skråstilt blått svømmebasseng som visstnok skal være laget av buksestrikk, opptar hoveddelen av scenen. Det gir anledning til en rekke fantastiske undervannsscener der spesielt Ingá Márjá Sarres både kraftfulle og grasiøst dansende svømmebevegelser raffinert smelter sammen med fabulerende og fargerike videoinnslag. De to fine låtene samisk-svenske Sofia Jannok har spesialkomponert til stykket beriker opplevelsen ytterligere. I den mer humoristiske sjangeren fungerer flere tegneserie-innslag også bra.

To skuespillere debuterer i «Å dele en bølge». Ol Johan Gaup er den dødssyke Lásse som egentlig skulle blitt mestersvømmer, Til daglig er han jusstudent, og han er også joiker, men han har aldri før prøvd seg som skuespiller. Regissør Kristin E. Bjørn får fram en klossete sjarm hos ham, og den kler rollen, men det er ikke gitt at han bør forlate jusstudiene for skuespillerfaget. Den virkelig positive overraskelsen er Ingá Márjá Sarre, her Leelah, den pakistanske jenta som forgjeves drømmer om å bli toppsvømmer. Ingá Márjá Sarre har sin utdannelse fra teaterlinjen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, og gjennom kroppsspråk, mimikk og replikkføring skaper hun en grasiøs, nyansert og spennende kvinneskikkelse. De øvrige lager greie skikkelser, men har ikke så mye å spille på.

«Å dele en bølge» viser at sammen med en begavet scenograf og en inspirert lysdesigner kan en flink regissør lage severdig teater av en litt haltende tekst.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 19. oktober