Sterkt og usentimentalt om jødenes skjebne

Det Norske Teatret, Scene 2 Gjestespill fra Scenekraft, Haugesund «Rabinowitz»

Av Marius Leknes Snekkevåg Musikk: Halvor Lillesund og Vegard Fossum Regi: Audny Chris Holen Koreografi: Sigrid Edvardsson Scenografi/kostymekonsulent: Bjørn Tumyr Med blant andre Sigurd Sele, Knut G. Angell, Else Aanensen, Håkon Karoliussen

Historien om Moritz Rabinowitz er sterkt og aktuelt politisk teater

Moritz Rabinowitz emigrerte til Norge for første gang i 1901. Han vente tilbake til Polen i 1906. men i 1908 forlot han landet for godt. Han slo seg først ned i Bergen, der han hadde en onkel i klesbransjen. I 1911 kom han til Haugesund der han straks åpnet en liten klesbutikk for herrer. Han var meget dyktig både som skredder og forretningsmann: Allerede to år senere åpnet han en stor butikk i Strandgaten, og fra 1926 til 1935 filialer i Stavanger, Sauda, Egersund og Kristiansand. Han drev Haugesund Konfeksjonsfabrikk, og etter hvert hadde han arbeidsgiveransvar for rundt 150 personer.

Moritz Rabinowitz var også politisk engasjert og samfunnsmessig aktiv: I 1933 utga han boken Verdenskrisen og vi, opprinnelig en artikkelserie i Haugesunds Avis der han var en ivrig debattant. Han advarte tidlig mot framveksten av nasjonalsosialismen, allerede 1935 sendte han telegram til president Roosevelt og ba ham hjelpe de tyske jødene. Som Scenekrafts leder Elsa Aanensen skriver i programmet var han «dyktig til å hevde seg blant konkurrentene, gjerne litt på bekostning av disse. Det gjorde det nok lettere for enkelte å bygge opp under antisemittiske fordommer». Mot slutten av 1930-årene rangerte Gestapo ham som Nazi-Tysklands viktigste motstander i Norge, og i desember 1940 ble han tatt til fange i Skånevik, etter å ha vært på flukt i nærmere åtte måneder. To år senere døde han i Sachsenhausen. Hans datter, hennes mann og deres tre år gamle sønn, ble henrettet i Auschwitz’ gasskamre ett år senere. Der døde også hans bror.

I 2003 laget Jon Haukeland og Tore Vollan en anerkjent dokumentarfilm om Rabinowitz’ skjebne, og i 2009 ga frigruppen Scenekraft i Haugesund Marius Leknes Snekkevåg i oppdrag å skrive et stykke om hans liv. Rabinowitz hadde premiere i Haugesund i april, og gjestet Oslo i forrige uke.
I sin sceneversjon har dramatikeren bevisst valgt å fjerne seg fra dokumentarformen. I stedet lar han Rabinowitz, gjennom mer eller mindre løsrevne sekvenser, fra fangenskapet i Sachsenhausen minnes sitt liv i Norge. Men samtidig legger han stor vekt på Rabinowitz’ politiske engasjement, og noe av det mest interessante ved forestillingen er skildringen av 1930-årenes ideologiske motsetninger, og de ulike reaksjonene på nazismens framvekst.
Regissør Audny Chris Holen får godt fram det drømmeaktige og fragmentariske i denne reisen tilbake i tid, for eksempel ved å la skuespillerne i enkelte scener uttrykke seg gjennom et fysisk stilisert kroppsspråk som har mange av dansens elementer.

Det må være konsekvensen av et vellykket samarbeid mellom regissøren og Sigrid Edvardsson, som også har koreografert den vakre sluttscenen der Rabinowitz minnes sin 17-år gamle datters ballettoppvisning i Festiviteten i Haugesund. Bortsett fra Sigurd Sele som skaper en nyansert og interessant Rabinowitz, veksler det dyktige ensemblet overbevisende mellom over 20 ulike roller.
I det hele tatt er Rabinowitz en sterk og politisk engasjert oppsetning som også utmerker seg ved at den makter å gripe uten å henfalle til patos og sentimentalitet.

Denne anmeldelsen sto Klassekampen mandag 16. mai

Publisert: 17.05.11 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!