Morsomt møte med en ung Ibsen
Av Henrik Ibsen
Oversatt av Hege Randi Tørressen
Bearbeidet av Sigrid T’Hooft og Hege Randi Tørressen
Regissør: Sigrid T’Hooft
Musikalsk ansvarlig: Magnus Loddgard
Scenograf: Katja Ebbel
Kostymedesigner: Anna Kjellsdotter
I rollene: Per Egil Aske, Per Christian Ellefsen, Marika Enstad, Dagny Backer Johnsen, Jonas Hoff Oftebro, Jacob Jensen, Seda Witt, Andreas Tønnesland
«Sancthansnatten» ble ingen suksess da det hadde premiere i Bergen i 1853, og Ibsen nærmest fraskrev seg forfatterskapet. Det var først over 100 år senere, i 1970-årene, at «Sancthansnatten» ble satt opp igjen, og årets oppsetning er mitt første møte med stykket – og et riktig vellykket møte!
24 år gamle Ibsen var tydelig inspirert av datidens populære salongkomedie da han skrev “Sancthansnatten”. Men, som han skriver i stykkets prolog, «hvi skal kunsten sitt paulun/blott i sydens lund da bygge», og slik han ser det, er en norsk herregård et verdig motstykke til en fransk eller engelsk salong.
Når teppet går opp for «Sancthansnatten» ser vi inn i en vakker hage, hagen til fru Bergs Telemarksgård, med en hovedbygning i «moderne stil» til høyre på scenen, og «et gammelt bjelkehus» i bakgrunnen. Og det er her mesteparten av «eventyrkomedien» utspiller seg, selv om Ibsen i annen akt flytter handlingen til en bergkolle der sancthans-aften feires. Som seg hør og bør i en eventyrkomedie, har Ibsen også gitt en nisse plass i intrigen, og det er de magiske dråpene Nissen skjenker i «punsjen» som får de unge til å erkjenne sine sanne følelser. Fru Berg (Marika Enstad) er enke, og på gården bor hun samen med Anne, den avdøde ektemannens datter, (Dagny Backer Johnsen), og to barn fra et tidligere ekteskap, Jørgen (Jacob Jensen) og Juliane (Seda Witt). Som den myndige moren hun er, har hun sørget for å få datteren forlovet med den unge Birk (Jonas Hoff Oftebro) som hun anser for å være et godt parti. Sønnen Jørgen holder tydeligvis til i Christiania, men kommer hjem til Sankthans sammen med to venner, Birk, Julianes forlovede, og Julian Paulsen (Andreas Tønnesland), som skal bli dikter, og ifølge Jørgen er «mørk og vill – især sterk i det nasjonale». Det er disse fire unge og deres litt kronglete vei til «den rette» stykket forteller om.
Kjærlighetsforholdet mellom mann og kvinne er det viktig temaet i stykket, og Ibsen gjør det klart at det er opp til de unge selv å bestemme hvem de vil dele livet sitt med. Et underliggende tema er motsetningen mellom gamle norske tradisjoner og modernitet, uten at det her er helt enkelt å vite Ibsens preferanse: han har sans for det egentlige norske, samtidig som hans skildring av unge Paulsen til tider får oss til å tenke på bringer Peer Gynt.
Den nederlandske regissøren Sigrid T’Hooft har tydeligvis sans for Ibsens komedie-univers. Hun har skapt en sjarmerende oppsetning uten dødpunkter der Magnus Loddgård står for den kvikke og stemningsskapende pianomusikken som bidrar til at «Sancthansnatten» på en og samme tid er både moderne og tidløs, og det bidrar også Katja Ebbels romantiske scenebilder til.
Teksten overbeviser ikke helt om at Ibsen var en begavet komedieforfatter, men takket være dyktig replikk-instruksjon og morsomme rolletolkninger, får «Sancthansnatten» frem hans evne til å skape et mangfoldig persongalleri. Spesielt vellykket er Andreas Tønneslands tolkning av stykkets mest overbevisende karakter, «kritikeren» Julian Paulsen som har stiftet «Selskabet til Norrønatungens restitusjon» og som gjør sterkt inntrykk på Juliane når han sier at dersom han noensinne skal finne sin «Oprindelighed» igjen, må det være i den stolte ville natur. Han har også elsket en hulder, en kjærlighet han måtte oppgi da han i «en samling av folkeeventyr» oppdaget at hulderen hadde hale…. Tønnesland er nok den som har fått mest å spille på, men de øvrige i ensemblet er på topp, og utleverer karakterene med presisjon og innlevelse fra Per Christian Ellefsen som Nissen, Per Egil Aske som Bestefar Berg til de fire unge! Kort sagt, et underholdende og morsomt møte med en ung og ukjent Ibsen!
Din kommentar:
Kommentarer (1):
Per Qvale | 04.04.22 19:31 |
Får så lyst til å se forestillingen! |