Siste kritikker:

Ny teaterdebut for Vesaas

Det Norske Teatret, Scene 3: «Over open avgrunn»

Tekstar av Tarjei Vesaas
Regi og samansetjing av tekster: Uwe Cramer
Med Marie Blokhus, Unn Vibeke Hol, Emil Johnsen, Tov Sletta, Ane Dahl Torp

«Over open avgrunn» tyder på at dramatikeren Vesaas var forut for sin tid.

To av Tarjei Vesaas’ hans mest kjente romaner «Fuglane» og «Isslottet» er de senere årene med stor suksess blitt overført til scenen, og torsdag hadde Det Norske Teatret premiere på «Over open avgrunn» som den tyske regissøren Uwe Cramer har satt sammen av «Laurdagskveld» og «Avskil med treet », to korte tekster som Vesaas skrev både som noveller og som hørespill for Radioteatret.
Som vanlig på Scene 3 er scenografien redusert til et minimum: midt på scenen et langbord, til høyre en diger vannkjele og et badekar, til venstre en seng. På veggen forteller tre skilt at her er Rom, Kjøkken og Bad, mens et skilt midt på gulvet til venstre sier at her står et Tre.
Det er lørdagskveld, og ved bordet med ryggen mot oss sitter Far (Tov Sletta), sliten etter en lang dag i skogen. Men de to små døtrene hans Anne (Marie Blokhus) og Berit (Emil Johnsen for anledningen iført en blond parykk med fletter) har vanskelig for å holde seg i ro, og det har også den gamle bestemoren deres (Unn Vibeke Hol). Om og om igjen triller hun rullestolen sin ut under treet hun en gang fikk i bryllupsgave, og der ute gjenopplever hun livet hun engang hadde, et liv som nå svinner bort. Hvor blir det av mor, spør ungene. Hvorfor blir hun så lenge hos kyrne? Til slutt kommer hun, og lørdagskvelden går sin vante gang i en vanlig familie.
Men under overflaten ulmer en uklar uro som faren gir uttrykk for mens moren legger døtrene. Er det ektefellenes forhold som skranter? Det antyder regissøren bl.a. ved å la moren gi faren et brev han ikke leser. Men slik jeg opplever Vesaas’ tekst, gir de enkle replikkene uttrykk for den underliggende eksistensielle angsten vi alle kan oppleve når vi et øyeblikk stanser opp og reflekterer over vårt for så vidt helt greie hverdagsliv.
I stykket demper nattens mørke heldigvis dagens uro, og foreldrene forenes. En lykkelig slutt? Iallfall midlertidig.
«Over open avgrunn» er blitt en tankevekkende skildring av eksistensielle og mellom–menneskelige spørsmål vi gjør vårt beste for å skygge unna, men som likevel hele tiden tar oss igjen.
Noen små grep kunne regissør Uwe Cramer ha spart seg, som for eksempel å la Marie Blokhus’ Anne rive parykken av Emil Johnsens Berit. Jeg vet ikke hvorfor teatret har valgt å la Berit tolkes av en mannlig skuespiller. Men her fungerer det utmerket: Berit skal jo bare være seks–syv år, en alder hvor kjønnsforskjellene ikke så viktige, og Emil Johnsen kroppsspråk og mimikk overbeviser.
Her spiller for øvrig ikke Cramers påfunn så stor rolle, for sammen med sitt dyktige ensemble har Cramer lykkes i å skape levende, meningsfylt og enhetlig teater av flere helt ulike tekster. Spesielt vellykket er skildringen av kontrasten mellom generasjonene, og som Anne fryder Marie Blokhus oss med sin barnlige impulsivitet i hvert smil og hver minste bevegelse. En så fantastisk prestasjon at forestillingen bør sees bare for hennes skyld.
En spennende ny teaterdebut for Tarjei Vesaas. Forestillingen tyder på at han som dramatiker også var forut for sin tid.

Denne anmeldelsen sto på trykk i Klassekampen lørdag 16. mars